Hjem
Ansattsider
Hvordan organisere og gjennomføre plagiatkontroll

Retningslinjer for plagiatkontroll ved UiB

Retningslinjene skisserer mulige kontrollopplegg og prosedyrer fram til "ABC ved mistanke om fusk" tar over.

Studenter i arbeid
Foto/ill.:
Opphavsrett: www.colourbox.com

Hovedinnhold

Innledning

Fusk kan avsløres av årvåkne lesere, undervisningsassistenter, undervisere og sensorer. Ta kontakt med instituttet/fakultetet dersom du får mistanke om plagiat eller andre former for fusk. De har prosedyrer for å undersøke og følge opp mistanke om fusk. Dokumentet kan sendes til elektronisk plagiatkontroll som ledd i denne undersøkelsen.  

Fusk kan også avsløres ved rutinemessige kontroller. UiB bruker Urkund både til sjekk av enkeltoppgaver og til kontroll av hele oppgavesett.

Plagiatkontrollprogrammet generer treffrapporter som viser likhetsprosenter og har lenker til dokumenter med lik tekst. Rapporten alene utløser aldri mistanke om fusk, uansett hvor høy treffprosenten måtte være. Rapporten vekker oppmerksomheten slik at besvarelsen blir undersøkt nærmere.

Det er menneskers vurderinger av rapport og tekst som avgjør om det er grunnlag for mistanke. Da først begynner etterforskningen. Se ABC ved mistanke om fusk.

Disse retningslinjene tar for seg hva kontrollprogrammet kan brukes til, hvordan kontrollen kan gjennomføres og hvem som kan kontrollere. Teknisk gjennomføring beskrives i Bruksanvisning for Urkund

Retningslinjene er ikke absolutte. De beskriver en farbar vei, men diskuterer også områder der institutt og fakultet selv må velge strategi og prosedyrer. 

Plagiatkontrollprogrammet – hva det kan og ikke kan

Tekstgjenkjenningsverktøy kan brukes til ulike formål. Her er en kort gjennomgang av formål som slike verktøy har vært brukt til, og en vurdering av hvor godt egnet de er til de ulike formålene.

A. Avdekking av uregelmessigheter med sikte på behandling som mulig fuskesak

Godt egnet.

Faktorer som man må passe på:

Plagiatkontrollprogram har sine begrensninger, så som at de:

  • i liten eller ingen grad kan lese noter, matematisk notasjon, diagrammer, fotografier, håndskrift og lignende.
  • ikke kan avdekke treff mot litteratur som ligger i lukkede baser på nett, eller som ikke er på nett i det hele tatt.
  • ikke kan oppdage tekstsammenfall når forfatteren har oversatt fra en kildetekst på et annet språk.
  • bare kan sammenligne med tekster som er tilgjengelige i kontrolløyeblikket.
  • ikke kan saksbehandle, bare bidra til å avdekke fakta (treff). 

Vurderingene av hvilke treff som er lovlige, og hva man ev. gjør med de som er eller tvilsomme, er sammensatte, og krever kompetanse og erfaring. Det må gjøres et valg mellom ulike strategier: Rutinemessig massekontroll, stikkprøver, ad hoc-kontroll. Det er rutinekontroll i stor skala som gir størst sjanse for likhet i behandlingen av saker som oppstår.

Tips: Også der hvor tekstgjenkjenningsprogrammet ikke er best egnet, kan det være nyttig i kombinasjon med metoder som Google-søk, Google Scholar-søk, søk i digitale utgaver av pensumbøker og artikler eller faglæreres/sensorers/bedømmeres egen hukommelse.

B. Som verktøy til å lære god kildebruk

Lite egnet. 

Skal det brukes, må det være som ett virkemiddel blant flere, og bruken må være svært bevisst. God kildebruk er langt mer enn bare å lære grensen mellom lovlig og ulovlig, og andre virkemidler må spille en betydelig større rolle enn et tekstgjenkjenningsverktøy. Eksempler er skrevne retningslinjer, bibliotekkurs, undervisning og øvelse i fagmiljøet, veilederes og seniorers eksempel.

C. Egenkontroll

Da tenker vi på at f.eks. en masterstudent eller ph.d.-kandidat på et sent stadium får hjelp til å sende oppgaven/avhandlingen gjennom tekstgjenkjenningsprogrammet for å se om det er uregelmessigheter som må rettes opp før endelig innlevering.

Kan være egnet, men kan også medføre betydelig risiko, så som:

  • Det kan gi falsk trygghet, fordi det fortsatt kan være uregelmessigheter som programmet ikke kan avdekke, men som kan komme for en dag senere.
  • Det kan bli «sovepute» for veiledere og kandidater.
  • Det kan sette en veileder i knipe, særlig hvis det blir avdekket store uregelmessigheter. Hva gjør man da? Lar kandidaten rette det opp, eller melder det inn som mulig fuskesak? Det gir fare for ulikhet i behandlingen, og i verste fall skandaler.

Derimot kan kontrollprogrammet bidra til å avdekke noen forglemmelser i kildeangivelsene. Det skal i prinsippet ikke skje, men vi vet det skjer likevel, særlig for kandidater som kommer i tidsnød, og det gjør mange. Veiledere og andre må understreke behovet for god kildehåndtering underveis i arbeidet. Det finnes gode hjelpemidler til dette formålet.

Anbefaling om bruksområde

Plagiatkontrollprogrammet bør brukes primært til avdekking av uregelmessigheter. Til opplæring i kildebruk bør andre virkemidler ha prioritet.

Planlegging av plagiatkontroll

Når man skal planlegge plagiatkontroll, må man tenke gjennom hva man vil kontrollere og hvordan man vil gå fram, hvem som bør gjennomføre kontrollen og hvem som skal være med og vurdere resultatene. Når det er slått fast at det er grunnlag for mistanke om fusk, kan man lene seg til ABC ved mistanke om fusk

Hovedregelen bør være at det som kan og bør kontrolleres, blir kontrollert. Kontrollen og håndteringen av tekster og rapporter må være slik at hensynet til rettsikkerhet og personvern ivaretas også før de faste prosedyrene ved mistanke om fusk slår inn. Det innebærer både at så få personer som mulig er involvert og at ingen blir mistenkt for fusk uten at det er grunnlag for det. 

Det er mest hensiktsmessig at en eller noen få tar seg av rutinekontrollen. Da vil kontrollørene bli godt kjent med systemet og få trening i raskt å skille ut uinteressante treff. Det blir også lettere å sørge for at sensitiv informasjon blir behandlet korrekt og at bare de som har saklig grunn til å kjenne studentens identitet, gjør det.

Det kan også være hensiktsmessig å opprette fuskekomiteer. Noen velger å ha komite på instituttnivå, andre har lagt dem til fakultetsnivået, alt etter hva som er mest hensiktsmessig lokalt. Kontrolløren videresender tekster med refereringstekniske mangler til komiteen som raskt og sikkert kan sortere disse og sørge for sakkyndig vurdering når det er behov for det. Undervisere og sensorer involveres når de skal bidra som sakkyndige. 

Også når det gjelder kontroll av enkeltoppgaver vil det være hensiktsmessig å la oppgavene gå via en erfaren kontrollør framfor å ha en praksis der noen får analysekonto for å sende inn enkeltoppgaver en sjelden gang. Hensynet til likebehandling taler også for en ordning med faste kontrollører og komiteer.

Når og hvordan skal oppgavene kontrolleres

Når sensor mistenker fusk, er sensuren i gang og ting må skje fort og i henhold til gjeldende regler. Det er frister som skal overholdes og sensor må få vite hvordan hun/han skal forholde seg til den konkrete oppgaven.

Rutinekontrollen haster ikke på samme måte, men også den bør gjennomføres så raskt som mulig. ABC ved mistanke om fusk beskriver forskjellig saksgang i de to tilfellene. Det er likevel viktig å få sakene unna slik at det ikke går urimelig lang tid fra en oppgave er levert til studenten får presentert et mulig grunnlag for mistanke om plagiat.

  • Studenten blir ikke konfrontert med fuskemistanker i eksamensinnspurten.
  • Dersom Den sentrale klagenemnda frikjenner studenten:
    • Vi unngår særskilt sensur av oppgaven.
    • Besvarelsen har alt fått en karakter som er satt uavhengig av mistanke.

Fordel med å involvere intern og/eller ekstern sensor

  • Den faglige rapporten kan skrives mens sensuren pågår.
  • Sensor er kjent med tekstens svakheter og kan ta hensyn til det i vurderingen når det bestemmes at det skal settes karakter.
  • Dersom Den sentrale klagenemnda frikjenner studenten:
    • Besvarelsen har fått en karakter som tar hensyn til svakhetene.

Oppgaver som leveres i løpet av semesteret

  • Det vil variere når det er hensiktsmessig og forsvarlig å kontrollere slike oppgaver. Dersom studenten har anledning til å gjøre et nytt forsøk, bør kontrollen skje mens det ennå er tid til å områ seg. Dersom underkjenning av et arbeid tidlig i semesteret fører til at man ikke får ta eksamen, vil det det være hensynsfullt å få dette slått fast på et tidlig tidspunkt.
  • Om det dreier seg om en samling oppgaver som leveres i løpet av semesteret eller oppgaver som kan revideres underveis, kan det være hensiktsmessig å kontrollere ved semesterslutt.

 

Forslag til prosedyre for rutinemessig plagiatkontroll

Instituttet/fakultetet bestemmer hvilke oppgaver som skal kontrolleres, når det det skal kontrolleres og hvem som skal ha ansvar for innsending og oppfølging. Anbefalingene over kan være til hjelp når man skal planlegge dette. Her er et eksempel på en prosedyre som vil kunne fungere med eller uten egne tilpassinger.

Innsending

  1. Oppgaven/oppgavesettet sendes til kontroll.
  2. Kontrolløren mottar treffrapporter som e-post. 

Kontrollørens vurdering

  1. Rapportmottakeren vurderer treffrapport og tekst.

 NB! Rapporten er aldri i seg selv grunnlag for mistanke om fusk.

  • Aller første gjennomgang. De fleste tekstene er OK og det går veldig fort å se etter at markering, referanser og litteraturliste er på plass. En del tekster er også åpenbart OK, bare at det tar litt lenger tid å slå det fast.
  • De tekstene som ikke er OK, samt grensetilfeller som kontrolløren ikke vil legge bort på egen hånd, sendes til den lokale fuskekomiteen (instituttet/fakultetet).

Komiteens (instituttets) vurdering

  1. Komiteen kan
    • Avgjøre at oppgaven er OK. 
    • Avgjøre at manglene er for ubetydelig til å gjøre noe med. Saken legges bort uten at mistanke har oppstått. Ingen andre enn kontrollør og komite vet at oppgaven har vært undersøkt. 
    • Avgjøre at innslaget er av dårlig arbeid; rusk, snusk og ukyndighet, er for ubetydelige til å gjøre noe med ut over å skriftlig anbefale studenten å endre praksis og følge råd fra for eksempel Søk og skriv og Lær deg å bruke kilder riktig.
    • Avgjøre at oppgaven skal sendes til faglig vurdering (sensor, fagansvarlig, fagkoordinator, undervisningsansvarlig, emneansvarlig) for faglig, emnespesifikk vurdering: Er det grunnlag for mistanke om fusk?

Faglig vurdering 

5. Den faglige vurdereringen munner ut i en rapport som skal følge saken dersom det opprettes fuskesak. Alternativt kan den faglige vurderingen tas inn direkte i saksnotatet/brevet som enten avslutter saken eller sender den over til klagenemnda.

Instituttets vurdering

  1. Institutt-/fakultetsledelsen, eventuelt fuskekomiteen, avgjør om det skal opprettes fuskesak på grunnlag av den faglige rapporten.
    • Teksten blir vurdert som OK.  (I dette tilfellet oppstod spørsmålet på grunn av en rutinekontroll og ikke fordi sensor eller andre leser fattet mistanke om fusk/plagiat så den faglige vurderingen kan tilsi at oppgaven er OK.)
    • Teksten har mangler, men uten at omfanget og arten av dårlig arbeid og ukyndighet tilsier at det blir opprettet fuskesak. Arbeidet blir vurdert for karakter. Manglende ferdigheter og kompetanse i bruk av kilder og vil kunne få betydning for karakteren, jf. Lær deg å bruke kilder riktig.
    • Det opprettes fuskesak. Prosedyrene er beskrevet i ABC ved mistanke om fusk.

Vurdering når teksten ligger mellom OK og Fusk

Lær deg å bruke kilder riktig informerer studenten om at «om du ikke gir (gode nok) kildehenvisninger, kan det føre til at du får en dårlig karakter, selv om du ellers har prestert godt». Kildebruk og refereringsteknikk blir vurdert når karakteren skal settes og dårlig arbeid har konsekvenser for utfallet. Dette er resultat av en faglig vurdering, og må ikke sees på som straff. Dersom arbeidet er av slik art at det vurderes som fusk, skal det opprettes fuskesak.