Arkivering og tilgjengeliggjøring
Forskningsdata skal deles «så åpent som mulig, så lukket så nødvendig», og i henhold til FAIR-prinsippene om gjenfinnbarhet (findability), tilgjengelighet (accessibility), interoperabilitet (interoperability) og gjenbrukbarhet (reusability).
Hovedinnhold
Publisering av forskningsdata og tilhørende metadata i et forskningsarkiv sikrer langtidsbevaring og gjenbrukbarhet. Forskningsdata bør gjøres tilgjengelig senest ved publisering av den vitenskapelige artikkelen.
Fagspesifikke arkiv:
Som hovedregel bør du velge et fagspesifikt arkiv for å gjøre forskningsdataene dine synlege og tilgjengelige.
re3data.org er det største og mest omfattende registeret over tilgjengelige dataarkiv.
Sensitive data:
Dersom du har data som ikkje kan deles åpent uten restriksjoner, bør du likevel arkivere de av hensyn til reproduserbarhetog gjenbruk.
- Sikt arkiverer og tilgjengeliggjør digitale data gratis for forskningsmiljøer i Norge og utlandet, innenforsamfunnsvitenskap, humaniora, miljø- og utviklingsforskning og deler av medisinsk og helsefaglig forskning: https://sikt.no/tjenester/arkivere-data
- Federated European Genome-phenome Archive (FEGA) er en distribuert tjeneste for langvarig arkivering og deling av alle typer personidentifiserbare genetiske og fenotypiske data som kommer fra biomedisinske forskningsprosjekt: https://ega.elixir.no
Generiske data:
For ikke-sensitive forskningsdata som ikke passer inn i fagspesifikke arkiv, eller andre tilhørende datasett (den såkalte ‘lange halen av forskningsdata’), tilbyr Universitetet i Bergen den åpne arkivløsningen DataverseNO. Forskere som deler datasett her vil få veiledning fra Universitetsbiblioteket under arkiveringsprosessen.
Har du store mengder data, kan NIRD Research Data Archive (Sigma2) være et alternativ.
