Hjem
UiB Fram
UiB FRAM

Slik skal forskerne få mer tid til sammenhengende forskning

- Vi er privilegerte som har forskningstid lagt til stillingene våre. Som en av pilotene i FRAM har vi nå muligheten til å organisere oss på nye måter som kan frigjøre mer tid til sammenhengende forskning, sier Teemu Ryymin ved AHKR.

TEEMU RYYMIN instituttleder for AHKR, uib
PILOTINSTITUTT: Teemu Ryymin presenterte nylig planene for pilotarbeidet ved AHKR der målet er å komme frem til modeller og tiltak som kan frigjøre mer tid til sammenhengende forskning. Pilotarbeidet er en del av FRAM-prosjektet ved UiB, et prosjekt som skal bedre rammebetingelsene for forskning.
Foto/ill.:
Julie Alver Tønsaker

Hovedinnhold

Teemu Ryymin er leder for Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR). Han leder prosjektgruppen for pilotarbeidet ved instituttet, der målet er å komme frem til modeller og tiltak som kan frigjøre mer tid til sammenhengende forskning. Dette er en del av FRAM-prosjektet ved UiB, et prosjekt som skal bedre rammebetingelsene for forskning.

Hele staben skal med i pilotarbeidet

AHKR begynte kartleggingsarbeidet for pilotprosjektet allerede høsten 2021. Prosjektgruppen la nylig frem planene for pilotarbeidet på et allmøte for hele instituttet.  Ryymin sier at han er opptatt av at hele staben skal trekkes inn i pilotarbeidet.  

– Det er helt avgjørende at vi får med innspill fra alle dersom vi skal lykkes med dette komplekse arbeidet.  Det er mange behov å ta hensyn til når vi skal legge til rette for en mer hensiktsmessig organisering av undervisningsåret.  Jeg er derfor glad for at de ansatte viser så stor entusiasme og innsatsvilje for pilotarbeidet, sier Ryymin.

Skvises mellom forskning og undervisning

Yngve Flo er professor i historie og i tillegg fagkoordinator. Historie er de største faget ved AHKR med rundt 500 stundeter og 23 faste stillinger.  Flo deltar i prosjektgruppen og synes det er bra at UiB tar grep som kan gi bedre rammer for å likestille forskning og undervisning.

– Vi er ansatt i en stilling hvor undervisning og forskning skal være likestilt. Slik vi har vært organisert frem til nå har mange følt at de har stått i en skvis, hvor det ikke er mulig å få denne kabalen til å gå opp. Dette har gått utover kvaliteten på forskningen, fordi ingen ønsker å nedprioritere studentene og undervisningen, sier Flo.

AHKR har vært oppmerksom på utfordringene før UiB FRAM-arbeidet startet. Derfor har de allerede tatt noen grep for å bedre situasjonen, sier Flo.

Blokkundervisning kan frigjøre tid til forskning

– På historie har vi lagt om undervisningsåret slik at det i hovedsak undervises i nyere historie om høsten, og eldre historie på våren. Dette har åpnet for muligheter til å forske i det semesteret man ikke underviser.

Flo mener likevel det er rom for flere endringer for å frigjøre mer tid til sammenhengende forskning, og at dette også kan bli en styrke for undervisningen. Blokkundervisning er blant pilottiltakene som er foreslått. Her finnes det ulike løsninger. Flo sier han personlig har stor tro på et slikt  tiltak, fordi det kan innebære å slå to fluer i en smekk.

– I FRAM-sammenheng, er naturligvis det sentrale at mer konsentrert undervisning kan frigjøre større flater til sammenhengene forskning for staben. Men jeg har også tro på at mer konsentrert undervisning er et gode også for studentene. Vi kan tenke oss modeller der de slipper å håndtere flere emner parallelt, noe enkelte av dem finner utfordrende. Det fortettete formatet kan også gi bedre vilkår for studentaktiv læring, og styrke fellesskapet studentene imellom, sier Flo.

Forskning og undervisning må ses under ett

Flo mener at mer forutsigbarhet og langsiktige planer vil gjøre det lettere å planlegge for nye emner, som er basert på oppdatert forskning.

– Jeg er glad at instituttet og UiB legger opp til en prosess der vi blir styrt inn mot standardløsninger. Behovene varierer, og vi må etter beste evne sikre oss mot at de løsningene vi tester ut ikke skaper nye problemer, for studentene eller de faglig ansatte.

Behov for økt støtte fra administrasjonen

Kyrre Kverndokk er professor i kulturvitenskap og forskningskoordinator ved AHKR. Han synes det er positivt at FRAM setter fokus på rammevilkårene for forskning.  Han sier at det viktig å se på forholdet mellom forskning og undervisning, men understreker samtidig behovet for en styrking av de administrative støttefunksjonene.

– For å sikre kvalitet i forskning, må vi også se på det administrative støtteapparatet. Det er viktig å være bevisst på tiden som går med til å organisere seminarer, workshops, konferanser og utvikling av prosjektnettsider. Vi må også se på hvordan vi kan bli bedre til å formidle forskningsaktiviteter og den fortløpende publiseringen. Det vil øke anseelsen til forskningen vår og synliggjøre den både eksternt og internt. Til det trenger vi forskningsadministrativ støtte på instituttnivå, mener Kverndokk.

Ulike fag, ulike behov

Pilotprosjektleder Ryymin er opptatt av at hvert fag må finne sin vei inn i prosessen, og understreker at tiltakene som er foreslått fra prosjektgruppen er forslag som nå må diskutere og vurderes opp mot individuelle behov ved hvert fag.

– Ved AHKR har vi fire fag som er ulik i organisering og størrelse. Tiltak som passer for kulturvitenskap, er kanskje ikke hensiktsmessig for historie. Så her må hvert fag gjøre sine vurderinger, og se hva som kan være riktig for dem, sier Ryymin.

Pilotarbeidet 2023

De neste månedene skal de vitenskapelige og administrative ved hvert fag jobbe sammen med å utarbeide modeller for fremtidig undervisningsopplegg. Planen er at løsningene som blir valgt skal testet fra og med vår-semesteret 2023.

– Det er stor entusiasme for pilotprosjektet her ved AHKR. Jeg har derfor stor tro på at vi vil komme frem til nye, fleksible løsninger som vil komme både ansatte og studenter til gode, sier Ryymin.