Hjem
Institutt for geografi

Marine miljøvariasjoner i Irminger-strømmen, Island, basert på sklerokronologi

I mitt masterprosjekt benytter jeg meg av metoden sklerokronologi til å bygge en masterkronologi basert på tilvekstringer i flere eksemplarer av bivalven Arctica islandica (L.), også kalt kuskjell.

Hovedinnhold

Informasjon om fortidige klima- og miljøendringer, og da spesielt fra den klimatiske viktige regionen som Nord-Atlanteren er, danner grunnlaget for sikrere prediksjoner om klimaendringer i fremtiden.

Denne arten egner seg spesielt godt til paleoklimarekonstruksjoner ettersom den blant annet er svært langlevd og har synkron vekst innen en og samme populasjon.

Verdens eldste dyr

A. islandica regnes for å være verdens eldste dyr, hvor det eldste eksemplaret funnet ble 507 år gammelt. Skjellene jeg studerer i mitt prosjekt er høstet levende fra sør-vest kysten av Island, på omtrent 100 meters dyp, og vil ha blitt påvirket av Irminger-strømmen, en avstikker fra den Nord-Atlantiske havstrømmen. Irminger-strømmen bringer med seg havvann med relativt høy salinitet og temperatur nordover langs vestkysten og har stor betydning for klimaet rundt og på Island.

Ved å danne en masterkronologi vil jeg få ut et signal som viser hvilke år som hadde gode eller dårlige vekstvilkår for skjellene. Skjellenes vekst er vist å være positivt korrelert med temperaturen i omgivelsene de lever i, samtidig som temperatur og andre faktorer er avgjørende for primærproduksjonen i havet og dermed næringsgrunnlaget for skjellene. Signalet man kan lese ut ifra kronologien vil derfor kunne sammenlignes med blant annet instrumentelle data fra samme område fra de siste tiårene, samt historiske kilder som beskriver kjente hendelser knyttet til klima- og miljøforandringer. Informasjon om fortidige klima- og miljøendringer, og da spesielt fra den klimatiske viktige regionen som Nord-Atlanteren er, danner grunnlaget for sikrere prediksjoner om klimaendringer i fremtiden.

Feltarbeid med G. O. Sars

Som en del av mitt masterprosjekt deltok jeg på et tre ukers Ice2ice forskningstokt om bord på skipet G. O. Sars, hvor vi seilte fra Island til vest-kysten av Grønland. I løpet av toktet fikk jeg selv erfare hvordan skjellene ble hentet opp fra havbunnen ved bruk av en såkalt «dredge» eller skrape på norsk. Skrapen kan beskrives som et stort metallbur med en åpning omkranset av metall-«tenner», og denne ble senket ned og trukket langs havbunnen. I og med at jeg var den eneste med 'sklero'-bakgrunn på skipet ble det til at jeg fikk mye av ansvaret for skjellskrapingen, noe som var både spennende og lærerikt.

På skipet hadde vi skift-ordning hvor det alltid var noen på jobb døgnet rundt. Jeg ble plassert på dagskiftet der vi jobbet åtte timer fra kl.4 om morgenen til kl.12, og fire timer fra kl.16-20. I løpet av de tre ukene toktet varte fikk jeg også erfare hvordan man henter opp marine sedimentkjerner fra flere tusen meters dyp, deretter behandling av kjernene ombord på skipet, samt en rekke andre metoder i forbindelse med dette.

Havis og vakre solnedganger

Toktet bestod ikke bare av jobbing, ettersom vær og bølgehøyde var avgjørende for om man kunne sende ut kjerner eller ikke, samt at en del tid gikk med til ‘transit’, transport fra en lokalitet til en annen. I disse tidsrommene ble det anledning til å nyte den fantastiske havutsikten med alt den hadde å by på, som hval og delfiner, vakre soloppganger og nordlys. I tillegg hadde vi fantastisk vær noen av dagene hvor vi kunne sitte på dekk og nyte solen. Høydepunktet ved turen var nok det at vi fikk gå i land og tilbringe noen timer på Grønland, samt seilasen inn i fjorden med havis flytende rundt oss og utsikten over det vakre fjordlandskapet.

På toppen av det hele fikk jeg muligheten til å bli godt kjent med en gjeng med utrolig hyggelige og morsomme folk: en hel del forskere og doktorgradsstudenter fra Uni Research/UiB og Universitetet i København, samt mannskapet som jobbet på skipet.

Lærerikt

Hittil har masterstudiet vært svært givende på mange måter. Jeg har lært mye av å jobbe på lab og å være ute i felt, samt det å ha fått muligheten til å prate mye om temaet mitt i ulike sammenhenger. Det skal ikke skyves under teppet det at det også er mye jobb og til tider tungt å holde på med et masterprosjekt, men noe annet hadde jeg heller ikke forventet!

Finn et prosjekt som engasjerer deg

Mitt råd må være å kjenne etter på hva som appellerer til deg, hva som engasjerer og hva som tenner et behov for å lære mer. For min del var det muligheten til å kombinere paleoklima og havet. Har du allerede tatt beslutningen om å ta en mastergrad innen geografi har du et hav av mulige spennende prosjekter du kan fordype deg i. Ikke vær redd for å forhøre deg med professorene om hvilke muligheter som fins, selv om det ikke nødvendigvis er listet opp på UiB sin hjemmeside. Vær litt på og vis at du er engasjert!

Veiledere

Svein Olaf Dahl og Carin Andersson Dahl.