Hjem
Institutt for geografi

Rådgiver ved geodataavdelingen i Stavanger kommune

Martin Ljosdal fullførte mastergrad i geografi i 2014. Her deler han erfaringer fra studietid og jobben som rådgiver ved geodataavdelingen i Stavanger kommune.

Hovedinnhold

Jeg har fått bruk for mye mer av kunnskapen fra mine studier enn jeg ville trodd da jeg leste stillingsbeskrivelsen for jobben min.

Hvorfor studere geografi?

Jeg har lenge vært interessert i natur og miljø, og på videregående skole valgte jeg å gå naturbruk og fikk mange fag som både trakk inn geografi, natur, miljø og litt kjemi. Dette var fag jeg gjerne ville jobbe videre med og jeg startet en bachelor i miljø- og ressursfag her ved UiB, trolig fordi fagplanen var så varierende og spennende. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at geografi hadde de kjekkeste fagene og jeg begynte å bruke alle frie studiepoeng mot en master i geografi.

De beste minnene fra studietida

Et av mine beste minner må være å bade i Nigardselva under feltkurset for bacheloroppgaven. Brevann er ganske kaldt, men forfriskende og særlig når man ikke har med seg badetøy!

Utenom det så vil jeg si de fleste ekskursjoner, studieturer og feltoppgaver har gitt meg mange gode minner. Det er alltid mange kjekke studiekamerater og professorer som er med å lage god stemning og et godt miljø på geografi.

Masteroppgaven

Masteroppgaven min handlet om naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på en sandstrand. Dette var en ganske bred oppgave og jeg fikk bruke en del naturkunnskaper, geografi og ikke minst GIS-analyser for å undersøke et større område.

Det ble i denne sammenheng relevant å trekke inn sjeldne arter, slitasje og andre viktige elementer ved området og oppgaven prøver å definere tilstanden basert på et helhetlig inntrykk av funn og observasjoner i felt, så samt som tidligere studier utført i området.

Tanken var at forvaltningen for området vil bli bedre med utbedret kunnskap om område og at denne kunnskapen også er etterspurt på et mer nasjonalt nivå, i sammenheng med både rødliste og nasjonal kartlegging av naturtyper. Alt i alt en veldig spennende oppgave.

Jobben som rådgiver i Stavanger kommune

I dag arbeider jeg som rådgiver i Stavanger kommune, nærmere bestemt for geodataavdelingen, hvor vi både forvalter og produserer kartlag for hele kommunen sin geografiske utstrekning.

Det gjør at jeg ofte sitter og jobber med nye kartlegginger eller kvalitetssikring i forskjellige GIS-programmer (GISLine og ArcGIS er størst hos oss, samt litt Novapoint). På en vanlig dag kan jeg jobbe med alt fra vektordata i form av registrerte ulykker i Stavanger, veier og trafikkskilter, bygninger, naturtyper og lignende, til oppbygging av bymodell i 3D eller overflatevannsanalyser. Andre dager har vi kanskje fått inn nye flyfoto eller andre data som gjør at jeg sitter å jobber med databaser og sørger for at alt er tilgjengelig for de forskjellige GIS-brukerne.

Arbeidsdagen er veldig variert, men variasjonene er ofte innenfor GIS-verdenen siden det er dette jeg er ansatt for å gjøre. For min del har jeg mange andre oppgaver, som er basert på personlige interesser. Jeg var heldig nok å få være med i både en 3D-gruppe som fokuserer på nytenkning innen bruk av 3D og GIS, men også IKT hvor jeg jobber som administrator for noen programmer og forvalter mye av det utstyret vi har på avdelingen. Det er også alltid mange spennende kurs og konferanser man kan dra på gjennom jobben.

Geografi og relevans i arbeidslivet

Selv om jeg jobber mest med kart, og derfor bruker mye det jeg lærte i GIS-fagene vi har på geografi, så vil jeg si at nesten de fleste fagene er relevante for de hverdagslige oppgavene i arbeidslivet. Siden geografistudiet velger å ta med seg et veldig bredt spekter av fagdisipliner, samt fokuserer på både teoretiske og praktiske arbeidsmetoder, så er du ikke bare flink til å skrive en avhandling, men du har en helhetsforståelse av veldig mye av det som skjer rundt deg i andre arbeidsoppgaver. Dette er kanskje særlig relevant om man jobber i statlige eller kommunale stillinger, hvor man ofte jobber på tvers av avdelinger og arbeidsoppgavene gjør at du kommer i kontakt med mange aspekter av det som utgjør en region.

Det er for eksempel vanskelig for meg å jobbe med veier i GIS uten å ha kontakt med både planavdelingen, byggesak, park og vei og kanskje til og med Statens vegvesen. Når jeg sitter i et møte eller utfører arbeidsoppgaver sammen med noen av disse avdelingene kommer det ofte opp problemstillinger og diskusjoner hvor bred kunnskap er med på å finne en løsning. Dette er for eksempel kunnskap om biologi i form av planter og dyr, men også de mange forskjellige menneskelige påvirkningene på natur og miljø. Det er for eksempel vanskelig å forstå en overflatevannsanalyse, som viser hvor regn og elver vil drenere og renne ved kraftig uvær uten en forståelse av hvordan permeabilitet til et underlag påvirker prosessen eller hvordan et gammelt kulturlandskap kanskje vil ha gamle grøfter eller steingjerder som spiller inn.

Alt i alt vil jeg si at jeg allerede har fått bruk for mye mer av kunnskapen fra mine studier enn jeg ville trodd da jeg leste stillingsbeskrivelsen for jobben min.

Råd til dagens og morgendagens geografistudenter

Det aller beste rådet jeg kan gi er å ta fag du er interessert i å lære mer om. Mange følger bare et studieløp slik det er satt opp, men du har muligheten til å ta ganske mye spennende kombinasjoner som kanskje ikke alle andre tar.

Det er selvfølgelig noen fag man må ta for å nå et av målene man har satt, som for eksempel en spesifikk masterstudie ved geografi, men litt av fordelen ved geografi er at det er så mange forskjellige interesseområder man kan velge fra. Hvis man ikke har noen klar interesse ville jeg prøvd litt av alt. Kanskje du finner ut at det er de mer naturlige prosessene som interesserer deg, mens andre kanskje synes at menneskets påvirkning på våre omgivelser er spennende. Jeg valgte litt av alt og falt på noe midt i mellom, nemlig miljø- og landskapsgeografi og er veldig fornøyd med det.