Hvem passer jusstudiet for?

Jusstudiet ved UiB har flere år vært landets mest populære studium. Det er ikke så rart: Jusstudiet passer for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag. Her får du tett oppfølging, engasjerte forelesere og muligheter til å delta i et levende og mangfoldig studentmiljø.

Passer jusstudiet for meg?

Har du lyst til å studere juss, men er usikker på om det er noe for deg? Det er ikke så merkelig – selv de som har hatt rettslære på videregående skole vil oppleve at fagområdet slik det undervises på universitetet er nytt og annerledes. Det er bare én måte å finne ut av det på: Prøv! De aller fleste som begynner på jusstudiet velger å fullføre fem års studier.

Studentmassen på fakultetet består dessuten av svært mange forskjellige mennesker, og det finnes ingen "typisk" jusstudent. Den eneste som kan bestemme om jusstudiet er det rette valget, er deg selv. 

Trives du ikke på studiet, vil vi anbefale deg å fullføre første studieår, og deretter søke ett års permisjon mens du prøver noe annet. Du kan bruke studiepoengene fra jusstudiet i andre bachelorgrader, så skifte av studium trenger ikke å gi noen forsinkelser i utdanningen.

Er det mye å gjøre?

Undersøkelser av studievaner viser at jusstudentene ved UiB ligger høyt på skalaen for ukentlig arbeidsinnsats. Studentene bruker i gjennomsnitt omtrent 38 timer i uken på å studere. Tiden er fordelt på selvstudium, forelesninger og gruppeundervisning.

Noen studenter velger å begynne lesedagen på Dragefjellet klokken 8 om morgenen og gå hjem til middag. Andre starter dagen senere, legger inn aktiviteter mellom lesingen og leser andre steder enn Det juridiske fakultet. Det er med andre ord mange måter å løse hverdagen som jusstudent på. 

Fellesnevneren for de aller fleste jusstudenter er at det er nødvendig å jobbe jevnt. Skippertaksmetoden er ikke å anbefale, men noen ekstraordinær arbeidsinnsats kreves ikke. Gjennom både forelesninger, som er frivillig å delta på, og den obligatoriske gruppeundervisningen, får du god drahjelp til en jevn læringsprosess. 

I et profesjonsstudium må du ha forståelse og oversikt, men du må også kunne gjøre rede for detaljer. Ved siden av lærebøkene brukes den digitale lovsamlingen Lovdata aktivt. I tillegg til å finne frem i norske lover, vil du bruke Lovdata til å arbeide med dommer, internasjonale rettskilder osv. Arbeidet med rettskildemateriale tar ekstra tid, men gir svært verdifull læring.

Ved Universitetet i Bergen har jusstudentene som regel ett emne om gangen, og eksamen etter hvert emne. Dette fører til at du særlig på første studieår har hyppigere eksamener. Mange studenter mener at dette tar bort noe av presset sammenlignet med å ha færre og større eksamener som strekker seg over flere emner.

Hva er snittet for å komme inn?

Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse. Det er ikke nødvendig å ha rettslære fra videregående skole. Karaktersnittet for å komme inn varierer fra år til år, men det er generelt et høyt snitt som kreves. De siste årene har det vært et stykke over 5. På studieprogramsiden finner du alltid karaktersnittet fra siste opptak.

Språket er juristenes verktøy, og i studiehverdagen trenger du stødige norskkunnskaper, god begrepsforståelse og god skriftlig framstillingsevne. Det er også en fordel å ha gode engelskkunnskaper. Særlig i forbindelse med temaer som har et internasjonalt preg, for eksempel folkerett og menneskerettigheter, kommer du til å jobbe med engelsk kildemateriale. I denne sammenheng skal du også skrive enkelte engelske tekster, men da blir ikke språket særskilt vurdert.

Er det mye obligatorisk undervisning?

På første til fjerde studieår har du obligatoriske emner. I tillegg til obligatoriske emner på tredje studieår, skal du velge emner etter egne interesser. Du skal også ha slike valgemner på femte studieår. Disse kan du enten ha på Det juridiske fakultet i Bergen, eller på utveksling gjennom UiB og fakultetets mange utvekslingsavtaler - både på tredje og femte studieår. 

Det er en god del obligatorisk undervisning gjennom studiet. Fra første dag blir studentene organisert i mindre grupper. Både på første og andre studieår har du obligatoriske arbeidsgrupper og storgrupper til hjelp i læringsprosessen. Arbeidsgruppene består av 10-12 studenter, og ledes av en viderekommen student på tredje, fjerde eller femte studieår. Storgruppene består av tre arbeidsgrupper, og ledes av en vitenskapelig ansatt, dvs. en utdannet jurist som gjerne har doktorgrad, ofte en av de mange dyktige forskerne på fakultetet.

Gjennom arbeids- og storgruppemodellen deltar studentene aktivt i undervisningen sammen med medstudenter. Denne modellen sikrer studentene tett faglig oppfølging og veiledning, samt solid skrivetrening gjennom studiet. Det betyr også at din læringsprosess blir synlig for andre studenter.

Vanligvis er det ett arbeidsgruppemøte per uke og ett storgruppemøte annenhver uke, begge på to timer. For å få et godt læringsutbytte av møtene, er det lurt å forberede seg godt til disse. I etterkant av arbeidsgruppemøtene skriver studentene en oppgave som ble diskutert på møtet. Når oppgavene er levert, kommenterer man hverandres oppgaver. Til sammen blir det gjerne to til tre dagers arbeid i uken. I tillegg tilbys det forelesninger som er anbefalt å delta på, men som ikke er obligatorisk. Antall forelesninger er litt varierende, men vanligvis noen dobbeltimer i uken.

Alle uker har ikke undervisning, da noen uker er satt av til f.eks. innføringsforelesninger, selvstudium eller eksamensinnspurt. For emner med obligatorisk undervisning må studentene delta i 75 % av aktivitetene for å få lov til å ta eksamen. Dette gjør at det er vanskelig å ta jusstudiet på deltid, da obligatoriske arbeidsgrupper som regel er lagt innenfor normal arbeidstid.

Hva kan jeg bli?

Vi finner jurister overalt i arbeidslivet, da få utdannelser fører frem til jobb i så mange ulike bransjer som juristutdanningen.

NIFU sin kandidatundersøkelse fra 2023 viser at 92 prosent av studentene som fullførte jussutdanningen sin ved UiB våren 2023, var yrkesaktive i relevant jobb etter et halvt år. Kun 2,4 prosent var arbeidsledige, mens de øvrige tok en annen utdanning. Videre mener et overveldende flertall av de spurte juristene at innholdet i utdanningen passer godt med arbeidsoppgavene i yrkeslivet. Her kommer juss bedre ut enn alle andre utdanninger, sett vekk i fra medisinstudiet. Kort oppsummert: Nær sagt alle nyutdannede jurister får jobb innen et halvt år, og de fleste av dem opplever at de er utdannet for det yrkeslivet som de møter.

Mens noen jurister går inn i næringslivet, for eksempel til bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart, jobber andre innenfor offentlig forvaltning, som i NAV, Skatteetaten og Konkurransetilsynet. Departementene og politiet er populære og viktige arbeidsgivere for jurister.

• Les intervjuer med jurister i arbeidslivet

Vil du utdanne deg til advokat?

Med jussutdanning kan du òg bli dommer eller gå inn i advokatyrket. Det er bare jurister som kan få løyve til å drive profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolene som advokater. Vær oppmerksom på at både jusstudiet og juristyrket innebærer mye skriving. For å få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat, må du ta et obligatorisk advokatkurs etter jussutdannelsen. Du må òg ha to års godkjent juridisk praksis, vanligvis som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig.

• Les mer om det femårige masterprogrammet i rettsvitenskap