Islandsk navnebruk

(Ivar Utne, sist endra 24.6.2022)

Den viktigste målgruppa for denne framstillinga er navnesaksbehandlere ved folkeregistera og hos fylkesmennene.

Navnesaker skal avgjøres med grunnlag i lov om personnavn og Rundskriv G-20/2002 (se referanser på overordna nettside). Framstillinga inneholder mine (IU) tolkinger av reglene, men med mange mulige situasjoner utelatt. Dersom disse råda kan komme i motsetning til de nevnte dokumenta, er det de styrende dokumenta som gjelder.

ISLANDSK NAVNESYSTEM

§ 4 1. ledd nr. 2, og øvrige deler av § 4

Beskrivelse:

Alle islendinger har fornavn (eiginnöfn) og etternavn (kenninöfn). De kan dessuten ha mellomnavn (millinöfn), som er kjønnsnøytrale. (nöfn blir uttalt /nøbn/)

For alle typer navn er det krav om å følge islandske språkregler.

Hver person kan ha høyst tre fornavn. Dersom de har mellomnavn, kan de bare ha to fornavn. Med lovenedringer på island, er det ikke krav om kjønnsbestemte fornavn verken for barn eller voksne, lenke til islandsk lovtekst. (Med samme lovendring ble det også nye regler for kjønnsnøytrale etternavn. Det vil bli ført inn lenger nede her.)

Av etternavn er det tre typer:

• Fars- og morsnavn (föður-, móðurnöfn) med endingene -son eller -dóttir. Eksempel: Kristín Jónsdóttir, Kristján Jónsson. Samme person kan ha slike etternavn fra begge foreldra, f.eks. Kristín Jónsdóttir Elínardóttir, der faren heter Jón og mora Elín. Fars- og morsnavn tilsvarer parentonym med endinga -son eller -dóttir. De må alltid være en av foreldrenes navn med ending, og ikke laga av andre fornavn. Etter islandske regler kan parentonym ikke overføres til ektefeller eller barn. Islendinger som har endra på dette utenlands, må endre tilbake når de kommer tilbake til Island.
• Slektsnavn (ættarnöfn). Eksempel: Kristín Jónsdóttir Briem, der Briem er slektsnavn. I tillegg til fars- og morsnavn (parentonym) har noen et slektsnavn som kommer etter parentonymet. Det består av ett hovedledd, oftest islandsk. Det er ikke lov å ta nye etternavn av slektsnavntype på Island nå.
• En peson som har nøytral kjønnsregistrering i det islandske folkeregisteret, kan få far eller mors navn uten tillegg eller med tillegget bur, som er et eldre ord som betyr barn. Eksempel: Jónsbur.

Som det går fram like ovenfor er det mulig å få to etternavn, enten som parentonym fra fars og mors fornavn, eller som ett parentonym og ett slektsnavn. Det skal ikke være bindestrek og heller ikke "og" mellom navna.

Av mellomnavn er det tre typer, men samme person kan ha bare ett:

• Ord fra islandsk språk, både stedsnavn og ord, f.eks. Arnfjörd og Ljós. Eksempel: Kristín Arnfjörd Jónsdóttir.
• En av foreldras fornavn i genitiv (eieform), dvs. endinga -s, -ar og andre. Eksempel: Kristín Elínar Jónsdóttir. Tabellen nedenfor har flere eksempler.
• Slektsnavn (jf. ovenfor) som en har rett til etter etternavnsreglene i den islandske navneloven.

Mellomnavn som er genitiv av en av foreldras fornavn, kan ikke bygge på samme fornavn som fins i fars- eller morsnavnet, som etternavn.

Eksempler på islandske parentonymer

Tabellen viser islandske skrivemåter, unntatt for Tor og Thor. Lenger nede er det forklart hvordan navna kan skrives i det norske folkeregisteret. Det fins flere genitivendinger på islandsk, slik det går fram av eksemplene. Det er ikke frie valg for hvert navn, men normalt er det slik som i tabellen.

Tabell 1. Islandske fornavn, og parentonym (fars-, morsnavn) med genitivending og slektskapsending

Utlendinger som gifter seg med islendinger og bosetter seg på Island, kan med islandsk navnelov ta islendingens parentonym som det er, eller bruke ending som passer til utlendingens kjønn. På denne måten kan både mannlige og kvinnelige ektefeller fra utlandet få endingene -son og -dóttir.

Tabell som nedenfor viser hovedtrekk i islandsk navnesystem og hva navnetypene tilsvarer i offentlige norske register. Den oppsummmerer det som er forklart ovenfor.

Tabell 2. Eksempler på fulle navn for personer etter islandske regler

Behandling av islandske navn i Norge:

Islandske fornavn har samme funksjon som norske fornavn og skal registreres som fornavn i Norge.

Islandske mellomnavn tilsvarer navn en kan få som mellomnavn i Norge, og skal registreres som det.

Islandske etternavn, dvs. både parentonym og slektsnavn, kan registreres som etternavn i Norge, men med begrensninger som er omtalt nedenfor.

Når det gjelder videreføring av islandske parentonym til andre i familien i Norge, kan de behandles som for norske parentonym slik det er omtalt på ei nettside (på dette nettstedet) i forbindelse med § 4 1. ledd nr. 1. Det innebærer vanligvis at parentonym med mannlige endinger kan føres videre, men ikke de med kvinnelige endinger.

Som nevnt ovenfor, kan ingen parentonym føres videre etter islandske regler. Islendinger som har tatt over andres islandske parentonym utenlands, må, som nevnt i beskrivelsen ovenfor, endre tilbake når de kommer tilbake til Island. Denne islandske regelen bør folkeregisteret gjøre søkere som er islandske statsborgere, oppmerksomme på dersom de søker om slike endringer.

Islendinger som har både parentonym og slektsnavn, kan få dem registreret i Norge enten som mellomnavn pluss etternavn eller som dobbelt etternavn med bindestrek, tilsvarende som for spanske og portugisiske etternavn, jf. Rundskriv G-20/2002, s. 52, pkt. 5.2.4. Grunnen til at de ikke kan være doble etternavn uten bindestrek, er at disse islandske etternavna ikke er opphavlige doble etternavn med likeverdige ledd uten bindestrek. Parentonymet er personlig, mens det andre kan videreføres i familien.

Islendinger kan ha doble parentonym på to måter.

1. Kombinasjonen av begge foreldras fornavn med -son eller -dóttir, slik som Kristín Jónsdóttir Elínardóttir. Da er det dobbelt etternavn uten bindestrek på islandsk. Siden det er et dobbelt etternavn uten bindestrek gitt utenfor Norge, kan det føres inn som det samme i Norge.
2. Kombinasjon av begge foreldras fornavn med ending etter systemet for bare eieform av det første, slik som vist ovenfor for bl.a. Kristín Elínar Jónsdóttir. Da er det første mellomnavn og det andre etternavn. Disse navna kan til sammen registreres som mellomnavn og etternavn (dvs. uten endring fra islandsk), eller som dobbelt etternavn med bindestrek (norsk § 4 første ledd nr. 7). Navna kan ikke gis som to etternavn (dobbelt etternavn) uten bindestrek fordi de er opphavlige mellom- og etternavn og ikke er videreførte doble etternavn uten bindestrek i familien (norsk § 7 og § 4 første ledd nr. 1).

De islandske konsonantene som ikke fins i norsk, må skrives om til norske:

• Ð og ð blir til D og d, f.eks. Guðrún til Gudrún.
• Þ og þ blir til Th og th, eller T og t, f.eks. Þorsteinn til Thorsteinn eller Torsteinn

Alle islandske vokaler med aksenter kan registreres på samme måten i det norske folkeregisteret, eller de kan registreres uten aksenter. Islandsk har ö som tilsvarer norsk ø, kan registreres som ö eller ø. Islendinger kan altså får med ö-en i det norske folkeregisteret. Islandsk har æ som i norsk.

Eksempler på endringer ut fra det som står ovenfor, er Guðrún til Gudrun, Jón til Jon, endinga -dóttir til -dottir, Björk til Bjørk, eller beholdes som Björk. De islandske vokalene kan altså også bli beholdt i disse tilfella.

Islandsk har ikke bokstaven å. Bokstaven á, dvs. a med oppoveraksent, fins vanligvis i islandske navn der norsk har beslekta varianter med å eller a. Uttalen av islandsk á er /ao/ (IPA-lydskrift: /au/). Eksempler er de islandske Páll, Ása, Árni og Ásta, og de norske Pål, Åsa, Arne, Åsta og Asta. Det populære islandske mannsnavnet Már tilsvarer for øvrig ikke norsk Mår, men fulgen 'måke'. Bakgrunnen for all denne skrive- og uttalevariasjonen for á, a og å er at norrøn (gammelnordisk) lang a-uttale har utvikla seg på flere måter.

Som for andre vokaler med aksenter på islandsk, er det normalt å skrive á om til norsk med eller uten aksent, dvs. á eller a. Det islandske mannsnavnet Kári vil det være naturlig å registrere i Norge som Kári eller Kari, sjøl om det tilsvarer det norske Kåre.

I det norske folkeregisteret kan alle de islandske vokaltegna føres inn, dvs. med aksenter (skråstreker). Det er forleløpig (juni 2022) neppe klart for de ekstra konsonanttegna.

Omskriving mellom tegn fra og mellom de nordiske språka er omtalt på s. 33–37 i:

Inter-Nordic group on Information Technology Standardization (INSTA/IT): Nordic Cultural Requirements on Information Technology. INSTA technical report STRÍ TS3. Reykjavik: Icelandic Council for Standardization (STRÍ) 1992, ISBN 9979-9004-3-1

Lenke til offisielle islandske navneregler, på islandsk (ta kopi til nettleseren):

• navneloven, http://www.althingi.is/lagas/nuna/1996045.html
• kort engelsk forklaring om islandske navneregler, https://island.is/en/name-giving

(Lenkene like ovenfor virka 24.6.2022)

Lenke til engelsk oversettelse virker ikke pr. 24.6.2022, Personal Names Act, No. 45/1996 Det gjelder også henvisninger til denne loven internt på de statlige islandske nettsidene.

Se ellers under "Island" her: https://www.uib.no/lle/23822/navnestatistikk-fra-mange-land#island-

>