200 år med nevrobiologi ved Universitetet i Bergen
I forbindelse med Universitetsmuseets 200-årsjubileum reflekterte forskere over gjennombrudd innen biologiske vitenskaper ved UiB og hvordan disse forholder seg til dagens forskning.
Hovedinnhold
I 2025 feirer Universitetet i Bergen 200-årsjubileet til Universitetsmuseet med en spesialutgave av museets årbok og en Kunnskapfest hvor innbyggerne i Bergen ble invitert til å oppdage samlingene og møte forskerne. Med forskningsprosjekter som viderefører arven fra kjente lokale forskere, deltok Burkhardt-gruppen ved Michael Sars-senteret i feiringen.
Stående på skuldrene til giganter
Under åpen dag arrangert av UiB 27. april fylte formidlingsstasjoner museet med livlige utstillinger og aktiviteter. Arrangementet var en suksess, med et rekordhøyt antall deltakere på 3 346. For Michael Sars-stipendiat Brian Wehner var det spesielt meningsfullt å presentere sitt arbeid om celletypediversitet hos ribbemaneter i den majestetiske hvalhallen. «Det var en fantastisk mulighet å presentere vår nåværende forskning blant alle disse fascinerende eksemplarene», sa han. «Jeg likte at vi kunne vise både historisk og nyere forskning på ribbemaneter her i Bergen, fra de første tegningene av Michael Sars til de fantastiske fotografiene av Alexandre Jan.»
Forskere fra Burkhardt-gruppen presenterte sitt arbeid i Universitetsmuseets hvalhall under museets åpne dag 27. april 2025. Fra venstre til høyre: Anna Ferraioli, Brian Wehner, Alexandre Jan, Paula Miramón-Puértolas.
Zoologen Michael Sars oppdaget mer enn 200 arter langs den norske kysten i løpet av sin karriere, og publiserte illustrasjoner av både maneter og ribbemaneter. «Det er virkelig fascinerende hvor detaljerte disse monografiene var, til tross for at de fleste ribbemaneter ikke er lett å bevare og vanskelige å avbilde», la Wehner til. «Museumsamlinger er generelt svært viktige fordi de arkiverer endringer i biologisk mangfold over tid og kan brukes som en ressurs både av forskere og av publikum for å vekke interesse for mindre kjente arter og bevaring av disse.»
En forbindelse gjennom århundrer
Universitetsmuseet i Bergen ble opprinnelig grunnlagt i 1825 som et kuriositetskabinett under ledelse av politikeren Wilhelm Frimann Koren Christie. Det ble raskt en sentral institusjon for biologisk forskning i Norge og tiltrakk seg fremtredende forskere som Fridtjof Nansen, som revolusjonerte nevrobiologien med sine observasjoner av strukturen i virvelløse dyrs sentralnervesystem. Han var den første som nøyaktig beskrev nevroner som individuelle enheter, og motbeviste dermed den rådende teorien på den tiden som postulerte at de var sammenkoblet.
“Denne historien går fra Michael Sars, presten og marinzoologen, til Michael Sars-senteret.”
- Prof. Anders Goksøyr
200 år senere gjorde forskere i Burkhardt-gruppen ved Michael Sars-senteret en sjokkerende oppdagelse, som ble fremhevet i museets jubileumsårbok. Nervecellene til ribbemaneter, de eldste dyrene på planeten, er organisert i et sammenhengende nettverk. Denne fascinerende studien, som benytter dagens mest avanserte teknikker, gjenspeiler på en vakker måte arbeidet som Nansen og hans kolleger utførte på 1800-tallet.
Medforfatter av årboken, professor Anders Goksøyr, påpeker at denne historien illustrerer det internasjonale aspektet ved vitenskap og viktigheten av å benytte de beste metodene som er tilgjengelige på et gitt tidspunkt, ettersom både Nansen og Burkhardt reiste utenlands for å lære og utvikle metoder som muliggjorde gjennombruddene. «Den viser også hvordan vitenskapen utvikler seg gjennom innsamling av eksemplarer og detaljert beskrivelse av organismer, til forståelse av livsprosesser som evolusjon, utvikling og reproduksjon», legger Goksøyr til. «Denne historien går fra Michael Sars, presten og marinzoologen, til Michael Sars-senteret.»
Universitetsmuseets årbok for 2025 knytter sammen nåværende og tidligere forskning på nervesystemet til virvelløse dyr, inkludert ribbemaneter. Bildet til høyre er tatt av Alexandre Jan, akvarist i Burkhardt-gruppen.
Fremtidsutsikter
Med seks forskningsgrupper som arbeider for å bedre forstå biologien og evolusjonen til marine dyr, fortsetter forskerne ved Michael Sars-senteret å bygge videre på grunnlaget som ble lagt av deres forgjengere ved Universitetet i Bergen og rundt om i verden. Mens vi feirer 200 år med kunnskap, ser vi med forventning frem til mange flere oppdagelser i fremtiden.
200 år med kunnskap
I 1825 grunnla Wilhelm Frimann Koren, president i Stortinget, Bergen Museum. Museet var en viktig forløper og grunnlag for etableringen av Universitetet i Bergen i 1948.
I 2025 har museet over 5 millioner gjenstander i sine samlinger. Universitetet i Bergen har totalt 8 fakulteter med 4000 ansatte og 20 000 studenter.
200-årsjubileet markeres med en rekke arrangementer og utstillinger i og rundt Universitetsmuseet gjennom hele 2025. Gå til jubileumskalenderen for en fullstendig oversikt over kommende arrangementer.
