Framveksten av middelalderarkeologi i Bergen etter brannen på Bryggen i 1955
Velkommen til foredrag om hvordan middelaldermiljøet i Bergen vokste fram etter at Bryggen brant i 1955. Professor i middelalderarkeologi, Gitte Hansen, forteller om hvordan de arkeologiske utgravingene etter brannen ble startskuddet for den moderne middelalderarkeologien i Norge.

Hovedinnhold
4. juli 1955 brant den nordlige halvdelen av Bryggen i Bergen. Det ble starten på flere år med arkeologiske utgravninger. Arkitekt Håkon Christie, som var ekspert på kirker fra middelalderen, og arkeologen Asbjørn E. Herteig var på plass få dager etter brannen var slukket. Fra 1956 var Herteig faglig leder for utgravningene. Han ble ansatt ved Historisk Museum, nå Universitetsmuseet i Bergen, men utgravningen skjedde på vegne av Riksantikvaren.
Utgravningene er kjent som Bryggengravningen (1955-79) og er sett på som startskuddet for den moderne middelalderarkeologien i Norge.
Før midten av 1950-tallet var de alminnelige menneskenes bebyggelse og hverdagens gjenstander fra middelalderen ikke prioritert som arkeologisk arbeidsmark. Undersøkelser av middelalderens kulturminner, slik som kirker, kloster og borganlegg, ble ivaretatt av fagfolk som arkitekter og ingeniører, og fokus var på bygningsarven.
På Bryggengravningen ble alle typer strukturer og gjenstander dokumentert, og alle typer gjenstander ble, som noe helt nytt, samlet inn og tatt vare på. Noe nytt var også at det var fagfolk som var bofaste i Bergen som hadde hånd om arkeologisk feltarbeid, kuratering og formidling av middelaldermaterialet. Det ga grobunn for et tverrinstitusjonelt middelalderarkeologimiljø. Som arkeologisk arbeidsmark ligger middelalderen i dag, som tidligere, på flere forskjellige institusjoner.
Foredraget vil handle om middelalderarkeologi i bergensmiljøet før og etter 1955. Tema vil være utgravnings- innsamlings- og kurateringspraksis, undervisning, forskning og samarbeid på tvers av institusjoner og tradisjonelle faggrenser.