Flerspråklighet i Bergen i Hansatiden

Flerspråklighet er både et individuelt og et samfunnsmessig fenomen, og det kan arte seg på ulike måter. I det bergenske språksamfunnet har det alltid vært innslag av mennesker med andre morsmål enn norsk, men perioden med tysk som det nest største språket skiller seg ut, fordi så stor andel av befolkningen hadde et annet morsmål enn norsk, og fordi dette kom til å prege bergensdialekten også etter at tysk hadde mistet betydning i språksamfunnet.

Flerspråklighet er tett knyttet opp til makt og prestisje, og språket til den gruppen mennesker som har mest makt og/eller prestisje, blir foretrukket i samfunnet. Hansatiden i Bergen varte lenge, og det er ikke gitt at styrkeforholdet mellom gruppene var likt i hele perioden, derfor kan vi ikke ta for gitt at enten tysk eller norsk hadde høyest prestisje gjennom alle århundrene.

I foredraget blir noen prinsipielle spørsmål knyttet til flerspråklighet tatt opp, før vi vender oss til kildene, og ser på hvordan de tyske og de norske skrev, hvilke ord de lånte av hverandre og om de i det hele tatt kommenterte den flerspråklige situasjonen. Kildematerialet er rikt og variert, og ikke minst kan oversettelser (eller fraværet av dem) kaste lys over den flerspråklige situasjonen.

Avslutningsvis skal vi kort se på hvordan det mangfoldige bergenske språksamfunnet i eldre tid er reflektert i senere tiders kunst – på en ikke spesielt autentisk, men likevel troverdig måte.