Norsk fengselstraff hjelper mot kriminalitet

• Fengselsstraff med arbeidsopplæring gir overraskende bra resultater.
• Fengslede hadde 30 prosent mindre risiko for å begå nye forbrytelser enn de som hadde mildere straff.
• Andelen som er i jobb er 40 prosent høyere enn de som har mildere straff.
• Det viser forskning utført på 20 000 fengslede i Norge.

Forskningsprosjektet "The Social Costs of Incarceration" er den største undersøkelsen av fengselsstraff og tilbakeføring til et vanlig liv i Europa, noen sinne.

I studien så forskerne på fengselsstraff koblet opp mot tilbakefall til kriminalitet. I tillegg så forskerne på i hvilken grad tidligere innsatte har kommet tilbake til arbeidslivet. Det unike med prosjektet er at forskerne har koblet store datasett opp mot domstolene, og sett på effekten av at kriminelle har fått ulik straff for samme forbrytelse. Med andre ord, når en dommer dømmer ulikt for samme forbrytelse, hva blir konsekvensen for lovbryteren på lang sikt?

– Resultatene fra undersøkelsen viser at den norske fengselsmodellen med utstrakt bruk av arbeidsopplæring mens man sitter inne, gir overraskende gode resultater, sier professor Katrine Løken ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen (UiB), som ledet forskningsprosjektet.

Studien viste at:

• Fem år etter domfellelse er det 27 prosent lavere risiko for at domfelte som har sittet i fengsel enn dem som har fått betinget fengsel eller annen straff, har begått nye forbrytelser.
• For de 60 prosentene av innsatte som ikke har vært i jobb de siste fem årene før soning, er nedgangen i kriminell aktivitet enda større.
• Blant disse reduseres risikoen for at de har begått nye forbrytelser etter fem år med 46 prosent. Andelen som er i jobb er 40 prosent høyere etter fem år, sammenlignet med dem som har fått mildere straffer.
• Når det gjelder dem som mister jobben fordi de kommer i fengsel, har de ingen positiv effekt av å sitte inne, men de gjør heller ikke flere kriminelle handlinger enn den andre gruppen når de kommer ut.

Studien er publisert som et såkalt ”Working Paper in Economics”

Arbeid er nøkkelen

Effekten av fengselsstraff ved gjentatt kriminalitet er lite kjent. Også i vestlige land er det store forskjeller på hva som skjer mens man sitter innenfor murene. I skandinaviske land som Norge, fokuserer fengselssystemet på rehabilitering og arbeidstrening.

– Dersom denne typen rehabiliterende straff virker, betyr dette at vi bør bruke mer fengselsstraff?

– Arbeid er nøkkelen til å komme seg ut av et kriminelt mønster. Vi ser at arbeidsmarkedsprogrammer i fengsel gir folk muligheter, mens de som ikke idømmes fengsel, har vanskeligere for å følge opp, sier Løken, og fortsetter:

– Det er et spørsmål om vi heller burde satse på full pakke med arbeidstrening utenfor fengselet. Men forskning viser at arbeidstreningsprogram  utenfor murene virker dårligere. Det ser ut til at et visst element av tvang er nødvendig for å få straffedømte inn på nye spor, sier hun.

Katrine Løken understreker at deres forskning ikke tar stilling til hvilken politikk som skal føres, eller sier noe om hvordan fengsel oppleves for den enkelte, men at den viser effekter av ulik straffeutmåling.

Motsatte funn i Texas

Ideen til prosjektet kom etter at forskerne hørte om en lignende amerikansk studie på fengselsstraff. I den amerikanske studien brukte man samme metode til å se på straffeutmålingen til ulike dommere. Studien, som var fra Texas, viste derimot at opphold i fengsel fører til tilbakefall til kriminalitet og utstøting fra arbeidslivet. De norske forskerne var nysgjerrige på om de ville finne de samme tendensene her i Norge.

– Den viktigste grunnen til at vi mente at feltet også kunne være interessant å studere i Norge er de unike datasettene som finnes her. Mens den amerikanske undersøkelsen kun var for en bestemt stat i USA, kunne vi få en total oversikt over alle straffedømte i Norge over en gitt periode, forteller Løken.

Unikt norsk register

I Norge finnes data på hele befolkningen gjennom Statistisk Sentralbyrås populasjonsdata. I tillegg har kriminalomsorgen registre over alle kriminelle i Norge.

Forskerne koblet altså disse datasettene opp mot lovdata og kunne dermed identifisere hvordan ulike dommere dømte ulikt for samme forbrytelse. Deretter målte de effekten av fengselsstraff, og om den var betinget eller ubetinget, og så hvordan dette påvirket fremtidig kriminell adferd og tilknytning til arbeidslivet, forteller Katrine Løken.

– Ved å rette fokus mot den direkte effekten av dommernes straffeutmåling endte vi opp med et bedre datasett, som fortalte oss mye mer om effekten av fengsel enn andre metoder har vært i stand til, sier Løken.