UiB-arkeologer fant verdens eldste tegning
Arkeologer fra UiB har oppdaget verdens eldste tegning i en hule i Sør Afrika. Den abstrakte tegningen viser et rødt kryssmønster laget med en okerfargestift for 73 000 år siden.
Hovedinnhold
– Tegningen tilfører en helt ny dimensjon til vår forståelse av hvordan og når det tidlige mennesket ble som oss. Den viser også at de første Homo Sapiens fra Sør-Afrika hadde ferdigheter som gjorde at de kunne lage grafiske motiver, ved hjelp av forskjellige teknikker tilpasset ulike medier, minst 30 000 år tidligere enn antatt, sier Christopher Henshilwood, professor ved UiB og direktør ved Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE), Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiB. Funnet er publisert i Nature.
VERDENS ELDSTE TEGNING: Verdens eldste tegning er 73000 år gammel og laget på et steinflak av bergarten silcrete. Tegningen viser et rødt kryssmønster.
Linjer i kryssmønster
Tegningen ble funnet i Blombos hulen da Christopher Henshilwood og kollega Karen van Niekerk, jobbet med utgraving av det 73 000 år gamle laget i grotten. Da området var ferdig utgravd ble en hele den støvete haugen med steinflak samlet sammen og sendt til Wits Universitetes satellittlaboratorium i Cape Town. Der ble materialet sortert og undersøkt. Vi kan bare forestille oss scenen da deres nære kollega og arkeolog dr. Luca Pollarolo, plutselig oppdaget denne ene steinbiten som tydelig skilte seg ut i den enorme haugen med steinbiter.
– Funnet kom absolutt som en stor overraskelse på oss alle sammen! Du kan trygt si at dette var en av de dagene vi arkeologer lever for, og drømmer om, forteller Henshilwood og van Niekerk.
Da de undersøkte den lille steinbiten, så de at den hadde et tydelig mønster av røde linjer som gikk på kryss og tvers. Steinbiten var av bergarten silcrete, og fikk kallenavnet L13. Selv om Henshilwood og van Niekerk var rimelig sikker på at L13 faktisk var en tegning, måtte de nå jobbe med å utvikle en metode som kunne bevise at det.
UTGRAVING: Christopher Henshilwood og Karen van Niekerk jobbet med utgraving av det 73 000 år gamle laget i Blombos grotten da de fant verdens eldste tegning.
Den vitenskapelige reisen
Det var mange spørsmål å besvare. Var linjene på steinen naturlige, en del av steinmatrisen, eller var de kanskje laget av mennesker som bodde i Blombos for 73 000 år siden?
– Det første vi gjorde var å ta den spesielle steinbiten med til kollega Francesco d'Errico, som jobber ved CNRS-PACEA-lab ved Universitetet i Bordeaux i Frankrike. Sammen ble vi enige om en systematisk tilnærming for hvordan vi kunne finne svar på spørsmålene, forteller Henshilwood. d'Errico tilhører nå også forskertemaet ved SapienCE.
En viktig del av undersøkelsen var å fotografere steinbiten under et mikroskop for å fastslå om de kryssformede linjene allerede var en del av steinen, eller om den hadde blitt påført. Det ble også brukt sofistikerte instrumenter for å fastslå at linjene er laget med oker.
Mange år med undersøkelser har ført frem til konklusjonen om at tegningen med kryssmønster har blitt påført med en bit av oker som har hatt en spiss på 1-3 mm i bredde. Videre antyder den brå avslutningen av linjene at mønsteret opprinnelig har vært strukket utover en større overflate, og kan ha vært mer kompleks i sin helhet.
Analysen bekrefter også at linjene faktisk ble påført steinbiten som en aktiv handling, og at de ble laget med et hematittrikt pulver, ofte referert til som oker, for 73 000 år siden. Dette gjør tegningen laget på en bit silcrete, funnet i Blombos grotten, til den eldste tegningen laget av Homo sapiens.
DEN VITENSKAPELIGE REISEN: Christopher Henshilwood og Karen van Niekerk la ut på en spennende reise da de skulle bevise at mønsteret på steinbiten de hadde funnet faktisk var en tegning. Fra venstre topp: Chrisopher Henshilwood, Francesco d'Errico og Laure Dayet. Under fra venstre: Karen van Niekerk, Luca Pallardo og Alain Queffelec.
Tidlig symbolsk adferd
Hva kan denne tegningen fortelle oss om det tidlige menneskets historie?
– Inntil vi oppdaget denne tegningen har arkeologer vært overbevist om at de første enkle symbolene først oppsto da Homo Sapiens kom til Europa for 40 000 år siden og erstattet de lokale Neandertalerne.
Nylige arkeologiske funn i Afrika, Europa og Asia, støtter teorien om at produksjon og bruk av symboler vokste frem mye tidligere.
Ifølge Henshilwood er den abstrakte tegningen, som ble oppdaget i Blombos hulen, enda ett bevis på at de første tegn på symbolsk atferd oppstod i Afrika, og ikke i Europa som tidligere antatt.
Hvorfor er symbolsk adferd så viktig for å forstå det tidlige menneskets væremåte?
– Symboler er en naturlig del av livet vårt. De kan vises på kroppen vår i form av tatoveringer og arr, eller de kan komme til syne gjennom spesielle klær, ornamenter og hårfrisyrer. Vi bruker symboler hver dag, og de eksisterer i alt vi gjør. Språk, skrift, matematikk, religion og lover kan ikke eksistere uten menneskets spesielle evner til å skape symboler og oversette dem til materiell kultur. Det er gjort betydelige fremskritt for å forstå hvordan hjernen oppfatter og behandler ulike symbolske kategorier, men kunnskapen om hvordan og når symboler får en permanent betydning i våre forfedres kultur, er fortsatt noe det spekuleres i, forklarer Francesco d'Errico.
Passer inn i det store bildet
I det samme arkeologiske laget som tegningen ble oppdaget, har det også blitt funnet andre gjenstander som kan sees i sammenheng med eksempler på symbolsk handling. Det ble blant annet funnet skalperer dekket av oker, og enda viktigere, bitene hadde abstrakte mønstre inngravert. Noen av disse skraveringene ligner nøyaktig den som er tegnet på biten av silcrete. I eldre lag i Blombos, datert på 100 000 år, er det også funnet en komplett verktøykasse bestående av to abalone-skjell fylt med en okerrik substans, en rød maling og andre gjenstander som er forbundet med å male, inkludert tetningsbønne som brukes når en skal legge til fett til blandingen. Denne oppdagelsen viser at våre forfedre også kunne lage maling for 100 000 år siden.
– Alle disse funnene viser at Homo sapiens som levde i Sør-Afrika brukte forskjellige teknikker for å produsere symbolske tegn ved bruk av forskjellige medier. Denne observasjonen støtter hypotesen om at disse tegnene var symbolske i naturen og representerte et iboende aspekt hos denne gruppen afrikanske Homo sapiens og deres verden, sier Henshilwood.
TIDLIGE INNGRAVERINGER: Kryssmønser inngravert på biter av oker har også blitt funnet i det samme laget som #L13 ble funnet i Blombos grotten.