Vil skreddersy behandling for å hjelpe mennesker med dårlig impulskontroll

- I min forskning bruker jeg en rekke forskjellige teknikker, som analyse av gener, ikke-invasiv hjernestimulering, biokjemi og beregningsmodellering, for å studere menneskers impulskontroll, sier førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB, Hayley MacDonald. 

- Så langt har jeg fokusert på ubalansen i dopamin man finner hos mennesker med Parkinsons sykdom, men gjennom samarbeid med andre forskere ved UiB, har jeg nå også begynt å utvide forskningsfokuset mitt til andre tilstander som kan involvere forstyrrelser i dopaminnivå, som ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom.

Ubalanse i dopamin

- Jeg er spesielt interessert i hvordan underliggende mekanismer påvirkes av ubalanse i det kjemiske dopaminet i hjernen. Dette forskningsområdet er fascinerende, fordi rollen dopamin spiller i hjernen og kroppen er så kompleks - og at vi ser problemer med dopamin-relatert atferd, som impulskontroll, i et bredt spekter av nevropsykologiske tilstander, sier MacDonald.

Impulskontroll kan defineres som evnen til å kontrollere trangen til å leve ut impulser, drifter, lyster eller ønsker på en sosialt upassende eller uakseptabel måte.

- Denne evnen til å kontrollere impulser og drifter er en viktig ferdighet som kreves for å fungere godt i samfunnet. Problemer med impulskontroll kan ha ødeleggende konsekvenser for både en person, deres familie og samfunnet generelt, forklarer hun.

Forbedring av impulskontroll

- På tvers av det store spekteret av nevropsykologiske tilstander som involverer forstyrrelser i mengden dopamin i hjernen, prøver man normalt å medisinere for å gjenopprette et fungerende dopaminnivå, sier MacDonald.

Imidlertid er responsen på endringer i dopamin gjennom medisinering variabel - og dermed uforutsigbar - innenfor kliniske populasjoner. Å forstå denne variasjonen og å kunne forutsi responser hos individuelle pasienter er derfor en viktig utfordring innen nevropsykologi. MacDonald har nå sendt inn en søknad til Det europeiske forskningsråd (ERC) om et prosjekt som har som mål å gi en bedre forståelse av samspillet mellom en persons biologi og deres psykologiske egenskaper - og med det åpne døren for skreddersydd medisinering og behandling i fremtiden.

- Mitt karrieremål er å bidra til å utvikle den kliniske praksisen for mennesker med disse dopaminrelaterte tilstandene, ved å hjelpe til med å individualisere behandlinger og intervensjoner, sier hun.

- Målet mitt er å gjøre dette gjennom kunnskapen fra min tilnærming til translasjonsforskning, som spenner over grunnleggende biokjemi og genetikk, til nevrofysiologi både hos friske individer og i kliniske populasjoner.

Tverrfaglig forskning

For sin doktorgrad ved University of Auckland studerte MacDonald hjernemekanismene som ligger til grunn for vår impulskontroll. Det var her hennes interesse for forskningsområdet ble vekket. Med finansiering fra Neurological Foundation of New Zealand flyttet hun senere til University of Birmingham for å forske som postdoktor.

I dag, ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen, er MacDonald involvert i forskning og undervisning innen biologisk psykologi, og hennes ekspertise går også over i kognitiv nevrovitenskap.

Hun er koordinator for et profesjonskurs i biologisk psykologi, og leder Bergen Dopamin Group, som er tilknyttet Bergen fMRI Group.