Infrastrukturmidler til Wittgensteinarkivet

Ludwig Wittgenstein (1889-1951), som av mange anses som en av tidenes viktigste filosofer, utga bare et filosofisk verk mens han levde: Tractatus Logico-Philosophicus 1921/22. Til gjengjeld etterlot han i alt rundt 20 000 hånd- og maskinskrevne sider, Wittgensteins Nachlass. Før sin død ga Wittgenstein tre av sine gode venner og studenter Rush Rhees, Elizabeth Anscombe og Georg Henrik von Wright i oppdrag å publisere disse skriftene, et arbeid tidligere stipendiat ved WAB Christian Erbacher på en glimrende måte har beskrevet i boken Wittgenstein's Heirs and Editors.

I snart 30 år nå har Wittgensteinarkivet ved Universitetet i Bergen (WAB) vært i spissen for publisering av Wittgenstein's Nachlass og forvaltet forskningsinfrastrukturen for den. I år 2000 munnet WABs arbeid ut i publiseringen av Wittgenstein’s Nachlass: The Bergen Electronic Edition (BEE) på Oxford University Press. WAB, som fungerer både som fysisk og som e-forskningsstruktur, driftes i dag i tett samarbeid med Universitetsbiblioteket (UB).

Betydningen av WABs arbeid med å tilgjengeliggjøre Wittgensteins Nachlass digitalt kan knapt overvurderes. Bare siden 2015 har Google Analytics registrert over 25 000 brukere som har benyttet seg av ressursene som WAB tilbyr via Wittgenstein Source, wittgensteinonline.no og Wittgenstein ontology explorer. Dette har gitt forskere over hele verden tilgang til en uvurderlig kilde for arbeid med Wittgensteins skrifter.

Forskningsinfrastrukturen som WAB tilbyr og stadig videreutvikler har således vært og vil fortsette å være av stor betydning for forskningsmiljøer innen mange ulike disipliner. Publikasjoner der forfatterne har benyttet seg av den finner vi ikke bare i Filosofi, men også bl.a. i fag som Arkitektur; Biografiforskning; Didaktikk; Digital humaniora; Edisjonsfilologi; Etnologi; Filosofihistorie og vitenskapshistorie; Historieforskning; Skriveforskning og Semiotikk. Eksempler på bruk i allmenn formidling og utstillingssektoren inkluderer «Die Tractatus Odyssee» (Wien 2018) og «The Wittgenstein Corpus» (Wien 2019).

Flere pågående prosjekter bruker det datafaglige og datatekniske innholdet til forskningsinfrastrukturen, inklusive dens metoder for tekstkoding, til innovasjon i felt som text mining, similarity search, spell checking, stylometric studies, sentiment analysis, lexicography. Claus Huitfeldts nylige Balisage-presentasjon «Document similarity» er bare et av flere eksempler på dette.

Bruk i undervisnings- og læringsmiljø er et annet relevant felt. Et godt eksempel på det er Centrum für Informations- und Sprachverarbeitung (CIS) ved Ludwig Maximilians Universität München hvor så langt ca. 20 bachelor- og masteroppgaver har blitt skrevet i data- og korpuslingvistikk med WABs kodete transkripsjoner av Wittgensteins Nachlass som base.   

WAB har også deltatt aktivt når det gjelder Open Access i forskning og praksis, og har lenge vært innovativ i organiseringen av åpen tilgang til kulturarv. WAB har initiert og er en viktig bærebjelke for det internasjonale Open Access tidsskriftet Nordic Wittgenstein Review og bokserien Nordic Wittgenstein Studies. Også på dette feltet blir WAB hyppig brukt som forskningsfelt i internasjonale studier om «Open science».

WAB har lenge vært en sentral aktør i Digital Humaniora og har en langsiktig ambisjon om å være med på å danne grunnlaget for en betydelig innovasjon i kunnskapsorganisering og forsknings- og undervisningspraksis i humaniora samt også for forskning om humanioras egenart i lys av vår tids digitale utvikling. WAB har gjennom årene initiert og deltatt i flere internasjonale forskningsinfrastruktur-prosjekter. For tiden deltar WAB i det norske Clarino+ prosjektet.

Nettopp på grunn av den utstrakte bruken av WABs forskningsinfrastruktur er det også et stort behov for ekstra ressurser til å kvalitetssikre og oppdatere selve innholdet i forsknings­infrastrukturen, dvs. transkripsjonene og faksimilene av Wittgensteins Nachlass. Dette innebærer bl.a. korrekturlesing og rettelse av transkripsjonene, forbedring av gjengivelse av grafikk og logisk-matematisk notasjon, og tilføyelse av faksimile og transkripsjoner som mangler. Med midlene fra UiBs fellespost for forskningsinfrastruktur vil WAB kunne knytte til seg dyktige folk som kan bidra til disse nødvendige oppdateringene. Med disse ressursene på plass, kan WAB sist men ikke minst sikte mot en ny, revidert utgave av Bergen Electronic Edition hos Oxford University Press.