Hjem
Ansattsider
KORONA

Korona-høsten og forskningen

– Forskningen ble satt under press med Covid-19 restriksjonene i vår. I høst må vi sørge for at forskningen ikke svekkes på alvorlig vis, skriver prorektor Margareth Hagen.

aula uib
– Det blir viktig i høst at vi er bevisste på pandemiens langvarige følger for forskningen og at vi alle arbeider for å gjøre skadene så lite omfattende som mulig, skriver prorektor Margareth Hagen.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift / UiB

Hovedinnhold

Våren 2020 ble en påkjenning, og det var ikke til å unngå at de mange koronarestriksjonene gikk ut over forskningen. Laboratorier ble stengt, konferanser, arbeidsseminarer og reiser ble avlyst, og mange måtte prioritere omlegging av undervisning fremfor pågående forskning.

Når Byrådet i Bergen på ny har gitt oss beskjed om å holde ekstra avstand over en 10 dagers periode, forstår vi at dette ikke er over, og at vi nok må gjenta slike tiltak utover høsten og våren 2021. Også dette blir et annerledes semester, med digitale plattformer og sporadiske fysiske møter, og med forventninger til oss om stor fleksibilitet. 

Situasjonen nå skiller seg vesentlig fra situasjonen i mars, da hele UH-sektoren stengte ned. Campus er i dag ikke stengt, og det er full tilgang til UiBs lokaler for alle som trenger dem. Vi skal ikke stenge laboratorier, og vi skal ikke gå i full isolasjon. Samtidig blir det tydelig for oss alle at vi ikke kan regne med stabile arbeidsforhold på campus dette semesteret heller. Vi har vennet oss til å ta faglige møter digitalt og at planer og avtaler kontinuerlig flyttes på. Det er en helt annen forskerhverdag enn den vi kjente til i fjor høst, men samtidig har vi lært mye.

Det blir viktig i høst at vi er bevisste på de langvarige følgene for forskningen og at vi alle arbeider for å gjøre skadene så lite omfattende som mulig. Mange av konsekvensene av tapt forskningstid oppdages ikke umiddelbart, men gjerne flere år senere. 

Utfordringene som forskningen møter, varierer mellom fagmiljøene og mellom stillingskategoriene. Igjen er det fare for at de yngre og de som sitter i rekrutteringsstillinger, og de som sitter med kontrakter som er i ferd med å ebbe ut, rammes hardest. Jeg oppfordrer alle til å vise særlig fleksibilitet i tilretteleggelsen for denne gruppen.

Doktorgradsutdanningene er grunnleggende viktig for forskningsmiljøene, for å sikre god rekruttering og for forskningen på hele UiB (phd-ene er involverte i 30 % av publikasjonene våre). Vi risikerer også at yngre forskere med små barn vil få en mer krevende arbeidssituasjon om de må bruke hjemmekontor. Det er også viktig å tenke gjennom at de yngre forskerne denne perioden vil miste dyrebare anledninger til å reise og danne internasjonale forskernettverk. 

Vi håper så mange seminarer som mulig ikke utsettes, men flyttes til digitale plattformer med gode samhandlingsmuligheter.

Vi har mye å vinne på å holde ambisjonene oppe fram mot de neste søknadsfristene og i samarbeidet med forskerkollegaer. Mange miljøer arbeider nå med søknader til Sentre for fremragende forskning, og mange arbeider mot den nye NFR-fristen i februar. I samarbeid med fakultetene vil vi nå legge til rette for ekstra støtte til disse prosessene. 

UiB vil i år også vise stor fleksibilitet om noen ønsker å søke professoropprykk i desember i stedet for 15. september. De krevende månedene vi har lagt bak oss, kan ha forsinket mange som ønsket å søke opprykk i september. 

Men det aller viktigste for å sikre forskningen er skjerming av tid til forskning og et fungerende arbeidsfellesskap.

Koronakrisen har virkelig løftet frem forskningens internasjonale natur, og har vist hvor nødvendig det er at vi samarbeider, internasjonalt, og på tvers av fagene. 

Det foregår solid medisinsk forskning på korona ved UiB. Samtidig gjennomlever vi et enormt sammensatt samfunnseksperiment. Konsekvensene av pandemien vil påvirke oss på en dyp og grunnleggende måte de neste årene: økonomien, kulturen, arbeidet med bærekraft, helse, arbeidslivet, utdanningssystemet, for å nevne noe. 

Allerede forskes det bredt på samfunnseffektene av korona. At forskningen ikke blir skadelidende, er derfor ikke bare viktig for oss som universitet, men for hele samfunnet. Vi vil jo behøve sterk forskning for å forstå og tolke disse endringene, og for å bistå med å komme dem i møte.

 

Med vennlig hilsen 

Margareth Hagen, prorektor