Hjem
Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Nyhetsarkiv for Institutt for global helse og samfunnsmedisin

En ny studie fra IGS publisert i British Journal of Cancer har undersøkt hele den mannlige befolkningen født i Norge i tidsrommet 1965 til 1985 og sammenlignet de som fikk en kreftdiagnose før fylte 25 år med de som ikke fikk det. Vi undersøkte i hvilken grad de fikk barn, giftet seg, og hvordan det gikk med barna deres.
Vi har ledig stilling som stipendiat tilknyttet prosjektet ”Kan jeg få dø hjemme?”
Ved IGS har vi et stort korps av kompetente undervisere, og for å bidra til at alle får mulighet til å videreutvikle egen undervisning ble det 10. februar arrangert en workshop med fokus på studentaktiviserende læring.
Sosionomstudent Hedda Slevikmoen Høgli har blitt intervjuet av HIB etter at hun var med i TVEPS-praksis.
Amming spiller en avgjørende rolle for helse og utvikling. Det har en rekke positive effekter for både kvinner og barn. Her er noen høydepunkter fra en nylig publisert Lancet serie om amming med bidrag fra forskere fra CISMAC, Senter for fremragende forskning ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.
En ny studie fra IGS viser ingen sammenheng mellom folsyrebruk før og under svangerskapet og risiko for kreft blant mor og barn. Studien inkluderte 430 000 kvinner og 690 000 barn i tidsrommet 1999-2010, og 3 780 kvinner og 800 barn utviklet kreft i løpet av oppfølgingstiden. Opplysninger om folsyrebruk og bruk av kosttilskudd ble hentet fra Medisinsk fødselsregister.
Med tittelen «Hvem skal leve og hvem skal dø?» arrangerte avisen Bergens Tidende helsedebatt.
Økt fokus på forskning i primærhelsetjenesten krever at kommunene må være med.
Senter for alders- og sykehjemsmedisin deltar i utviklingen av en felles standard på sykehjem.
Takk til alle som har bidratt til å gjennomføre KOSMOS-prosjektet i Bærum og Sarpsborg.
Det foregår en absurd diskriminering av gamle mennesker. De er ikke engang med når vi diskuterer prioriteringer i helsevesenet.
Risiko for cerebral parese er økt hvis noen i familien allerede har tilstanden, og risikoen er større jo nærmere slektskap.
Det foregår en stille revolusjon i helsen til verdens barn. Særlig i utviklingsland skjer det store fremskritt. Mennesker lever mye lenger enn før, er større og sterkere, og barna har langt større sjanse for å leve opp.
Dr Josephine Hockley gjestet Senter for alders- og sykehjemsmedisin.
Hvis begge foreldrene er gamle, øker risikoen leppespalter blant barna, men ikke hvis kun en av foreldrene er over 31 år (mødre) eller 34 år (fedre).
Prevalensen av alvorlige medfødte hjertefeil er høyere blant nyfødte barn etter svangerskap der mor hadde preeklampsi, særlig for preeklampsi som ble diagnostisert før svangerskapsuke 34.
Forskerskolen for helse og omsorg i kommunehelsetjenesten vil koordineres av UiO, men IGS ved Berit Rokne og Eva Gjengedal er med som samarbeidspartner.

Sider