Per Kleiva. Serigrafi

Mellom djevelen og det djupe svarte

I Mellom djevelen og det djupe svarte er mesteparten av bildet virkelig djupt svart. Mot denne bakgrunnen trer to lyse skikkelser frem. Den blå mannsskikkelsen, som ligger nesten horisontalt i billedflaten, strekker sin ene fot opp mot armen til den røde kvinneskikkelsen, som henger opp ned fra toppen av bildet og vrir seg for å nå mannens fot. Hånden og foten som rekker mot hverandre er en tydelig referanse til Michelangelos berømte bilde av Gud og Adam, hvor fingertuppene som berører hverandre er i fokus. Hva betyr det at det her er hånd mot fot, ikke hånd mot hånd?

Føtter anses ofte for å være skitnere enn hender, de vaskes ikke så ofte.
Er kvinnen en djevel? Hun tar Guds plass i bildet, strekkende nedover, og rødt regnes ofte for å være djevelens farge. Mannen er mindre aktiv, han ligger tilbakelent, bare foten som strekker seg opp mot kvinnen er tydelig i bevegelse. De to  kyssemerkene i blått og rosa understreker at det er en seksuell og kjønnslig mening i bildet.

Skulle gjerne vite…

Skulle gjerne vite kva dei tenkjer og trur fremstiller to identiske mannshoder liggende sidelengs, hver sin vei. Hodene er uten kropp, de svever inne i en dobbel husform. Alt i bildet er speilvendt, gjentatt. De to mannshodene ser forvirret ut. Langs hver side av husformen ser vi profilen til en kvinne, på venstre side er hun opp ned. Hun er farget i rastafari, grønn panne, gule kinn, rød hals. Bakgrunnen er svart. I det øvre feltet av bildet, der vi kanskje ville forvente å finne en himmel, ser vi sølvhvite planteblader som vokser frem fra skyggene.

Bildet er preget av hodesnurrende forvirring. Den gjennomgående surrealismen, som ikke gir plass for realistiske elementer, klarer likevel å formidle ideen om ulike tankemåter og manglende kommunikasjon. Gjennom sin lange karriere har Kleiva vært innom mange motiver og formspråk. Bildene hans er likevel stadig preget av kombinasjonen av slagferdig vidd og en lyrisk formsans.

Per Kleiva (1933-) gjorde seg bemerket fra slutten av 1960-årene som en av Norges tidligste og viktigste popkunstnere. Han var blant dem som tok popkunsten i en tydelig politisk retning, i motsetning til amerikanere som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Kleivas kanskje mest kjente bilder er de tre silketrykkene som utgjør Blad frå imperialismens dagbok fra 1971. I kritikk mot Vietnamkrigen vises henholdsvis soldatstøvler, helikoptre og en bombesky, over et vakkert, grønt landskap som forblir identisk i alle de tre bildene. Kleivas kunst er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd, Nasjonalmuseet i Warszawa, Wroclow og Poznan i Polen, og Århus kunstmuseum i Danmark. Han har utført en rekke utsmykkingsoppdrag, illustrasjonsarbeider og portretter, og fått flere internasjonale priser.

NORA SØRENSEN VAAGE