Bylova og Bergens utforming

Bylova er av stor relevans til å tolka og forstå dagens eldste bylandskap, og hjelper oss til å identifisera mellomalderbyens konstruksjon og funksjonsmåte. I dette føredraget skal vi gå gjennom dei delane lova som gir konkrete opplysningar om utforminga av Bergen, og i kva grad desse også i dag pregar det eldste bylandskapet.

Magnus Lagabøtes bylov blei utforma for Bergen, og deretter gjort til lov for alle byar i Norge. Byen var det viktigaste sentrum for kongelege administrasjonen av det norske kongeriket, og den folkerikaste, truleg like stor som alle dei andre norske byane til saman. Av alt som fanst i andre byar var det desto meir av i Bergen, og ei lov for denne byen ville også dekka alle forhold som var relevant for dei andre norske byane. Berre på eit område måtte det gjerast tilpassingar og det var den fysiske utforminga. Bylova nemner namn på Bergens ytre grensemerke, gater, allmenningar, kyrkjer og plassar. I andre byar måtte dette erstattast i forhold til lokale variantar. Dette er hovedgrunnen til at det finst overlevert variantar av bylova for dei tre andre viktigaste byane, Nidaros, Oslo og Tønsberg.