Tverrfaglig publikasjon om plastproblematikken

På den ene siden er plast en uunnværlig del av moderne samfunnsstruktur – i alt fra medisinsk utstyr og matemballasje til byggematerialer og transport. På den andre siden har materialets holdbarhet og høye produksjonsvolum skapt et alvorlig miljøproblem, da vi finner plast i alle jordens økosystemer – fra dyphavet til høyfjellet. Plast er også påvist i dyr og mennesker.

Internasjonalt har det siden 2022 pågått forhandlinger om en global plastavtale i FN. Men til tross for politisk oppmerksomhet, har forhandlingene så langt ikke resultert i en bindende avtale.

- Det at man ikke oppnår enighet, viser kompleksiteten rundt det å skulle etablere felles løsninger om produksjon, forbruk, avfallshåndtering og miljøvern. Vårt bidrag med denne temautgaven er å se tverrfaglig, kunnskapsbasert og kritisk på problematikken, sier professor Odd André Karlsen, leder av Plastnettverket ved UiB, og redaktør for den seneste utgaven av Naturen.

Plasthvalen og forsøpling

Terje Lislevand ved Universitetsmuseet åpner temautgaven med et tilbakeblikk på funnet av «plasthvalen» ved Sotra i 2017. Hvalen med magen full av plast ble et internasjonalt symbol på plastforsøpling, og en øyeåpner som skapte stort engasjement langt utenfor Norges grenser.

Selve problemet med plastforsøpling kan man se med det blotte øyet. Geir Wing Gabrielsen (UiT) og Gunhild Bødker (NORCE) med kollegaer dokumenterer i sine artikler hvordan plast strømmer inn mot henholdsvis Arktis og vestlandskysten – og hvordan det gir alvorlige konsekvenser for sårbare arter og økosystemer.

Matematiske modeller og simuleringer kan hjelpe med å identifisere «hot-spots» og kilder til plastforurensning. Matematikkprofessor Guttorm Alendal (UiB) viser hvordan forskere bruker slike verktøy til å forstå spredningsmønstre, og generere kunnskap som kan brukes for å planlegge og utføre tiltak mer effektivt.

Fra kjemi til teknologi – kan vi få grønnere plast?

Plastens historie og kjemiske oppbygning blir grundig forklart av professor emeritus Leiv Sydnes (UiB). Samtidig ser to førsteamanuenser på Kjemisk institutt, Erwan Le Roux og Mali Husby Rosnes, på potensielle løsninger: Kan vi lage mer miljøvennlige plastmaterialer basert på CO2? De presenterer status for teknologiutviklingen, og nyvinninger innen katalysatorer som kan gjøre plastproduksjon mer bærekraftig.

Mikroplast under lupen

Tanja Kögel (Havforskningsinstituttet) med kollegaer gir en oversikt over dagens metoder for å analysere mikro- og nanoplast. Hun peker på store utfordringer: mangelen på standardiserte metoder gjør det vanskelig å få pålitelige data om plastnivåer i økosystemer, dyr og mennesker. Slike data er avgjørende for å kunne fastsette grenseverdier i mat og vurdere helserisiko.

Hva vet vi om helseeffektene?

Plastforurensning handler heller ikke bare om store og små plastbiter. Anders Goksøyr og Odd André Karlsen ved Institutt for biovitenskap tar for seg en usynlig fare ved plastforurensing; plastrelaterte kjemikalier. I artikkelen ser de på hvordan eksponering for disse kjemikaliene kan være skadelig for dyr og mennesker, ved at hormonsystem og metabolisme blir forstyrret.

Til slutt tar Jutta Dierkes og Damaris Daniel ved Klinisk institutt for seg kunnskapsstatus om mikro- og nanoplast i menneskekroppen. Hvordan tas plast opp? Hvilke effekter har det? Det korte svaret er at vi vet for lite. Men mikroplast har blitt påvist i nesten alle indre organer hos mennesker, derfor understreker forfatterne et akutt behov for mer forskning på helseeffekter av plasteksponering.

Ulike perspektiver

- Når vi forstår bredden i problematikken – fra produksjon og bruk til nedbrytning, spredning og helseeffekter – kan vi berike diskusjonene og finne bedre løsninger. Det er først når vi ser helheten at vi kan utvikle effektive strategier for å redusere plastforurensning og skape mer bærekraftige alternativer, sier Odd André Karlsen, redaktør av den ferske temautgaven.