Hjem
UiB Ambassadør
Reisebrev fra Reims

Sciences Po Paris, campus Reims

Skoleåret 2021/2022 var jeg på utveksling til Frankrike, nærmere bestemt Reims, som er en by på cirka sammen størrelse som Bergen, 45 minutter med tog nord for Paris. Byen er det man kanskje kan kalle det beste fra alle verdener: i nærheten av Paris, så man kan dra dit så ofte man bare orker, men med billigere husleie og bedre anledning til å skape nære relasjoner til andre Sciences Po elever.

Campus
Foto/ill.:
Emilie Roost

Hovedinnhold

Reims er også proppfull av historie – fra romerske bymurer til katedralen hvor alle franske konger ble konger: det var i Reims kroningen av kongene fant sted frem til Frankrike ble en republikk. Det skal også nevnes at Reims er hovedstaden i Frankrikes champagne-region, så her ligger også flere av de store champagnehusene på rekke og rad.

Selv om byen er en nydelig, veldig fransk by med mye historie, er det gjerne ikke det som skal til for at noen velger Reims som utvekslingssted. Jeg valgte byen fordi jeg ville være i nærheten av Paris uten å alltid være i Paris, og fordi campusen i Reims, som hører til Sciences Po Paris, er vanvittig flott. Det er en gammel jesuitt college – campusen er et slags hybrid av nydelig, gammel arkitektur og moderne bygg og fasiliteter.

Skolen

Da jeg forsøkte å finne ut hvor jeg ville dra på utveksling, og da jeg endte opp med å velge Sciences Po, var jeg egentlig ikke klar over hvilken status skolen har, og overhodet ikke klar over hva jeg hadde i vente. Både Jonas Gahr Støre og Emmanuel Macron har vært elever ved institusjonen, og det er et slags konstant fokus på at alle som studerer ved Sciences Po er «future leaders of the world».

Med en slik holdning foreligger det høye krav fra underviserne, som alle har vært internasjonalt anerkjente eksperter innenfor fagene jeg har tatt. De er ekstremt dyktige, både innenfor emnene, men også når det gjelder å lære fra seg. Det har ikke vært bedre enn UiB, men det har vært en helt annen opplevelse enn mine to år i Bergen – et semester er 12 intensive uker, hvor muntlig deltakelse verdsettes høyt og skriftlige oppgaver har rangert fra å fylle ut et faktisk klageskjema til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen til å skrive policy memos.

Fagene ved Sciences Po sitt utvekslingsprogram er alle på 5 ECTS poeng, så jeg har hatt langt flere ulike fag enn jeg hadde i Bergen. I løpet av to semester har jeg tatt fag som Introduction to the law and practice of the European Court of Human Rights, The changing role of non-state actors, US-EU diplomatic relations in the 21st century, US policy in the Middle East og law and disruptive innovation – for å nevne noen. Med mindre man er nivå C1 eller C2 i fransk er det også obligatorisk å ta fransktimer. Jeg kom til Frankrike uten en eneste undervisningstime i fransk fra før av, så jeg ble plassert i A1, hvor man har 6 timer fransk i uken. Det er nok det som har vært mest utfordrende med oppholdet – det er forventet at man lærer språket så og si på flekken, og jeg ble flyttet fra A1 til A2 etter kun 12 uker med kjennskap til det franske språket. Med det sagt skal det også sies at jeg har lært svimlende mye fransk på ganske kort tid, og utvekslingsoppholdet har gjort at jeg vil fortsette med fransktimer også etter jeg flytter fra landet.

Bolig

Jeg vet ikke hvordan det fungerer spesifikt i andre byer, men i Frankrike finnes det noe som heter CROUS, som er litt som Sammen. De tilbyr bolig som er veldig billig (noen av vennene mine betaler rundt 200 euro i måneden), men da er også kvaliteten deretter. Jeg vil si det kan funke om man bare skal være på utveksling et semester, men disse boligene kommer ikke med andre fordeler enn prisen.

Jeg har bodd i en annen form for studentbolig som heter Les Estudies – dette er studioleiligheter på mellom 18 og 25 kvm, hvor prisene ligger mellom 400 og 600 euro i måneden, ekskludert strøm. Dette har funket veldig fint for meg: bygget ligger sentralt, men cirka 25 minutters gange fra universitetet. Dette har jeg ikke funnet problematisk i det hele tatt, det er egentlig bare en veldig fin tur.

Det er også mulig å finne rom i kollektiv eller studioleiligheter som leies ut privat – for å finne dette anbefaler jeg nettsiden leboncoin.fr, som er Frankrikes svar på Finn, eller Facebook-grupper.

Transport

Jeg har ikke benyttet meg av offentlig transport som buss eller trikk, men dette er relativt lett å navigere. Hvis du flytter til Reims, heter appen man bruker for å kjøpe billett eller sjekke bussruter Citura.

Det jeg har benyttet meg av er metroen i Paris, som er forholdsvis enkel å navigere når man først er blitt litt varmere i trøyen, og tog. Hvis du planlegger å reise mye rundt i Frankrike mens du er på utveksling finnes det et fordelskort som heter TGV Max, hvor man betaler 80 euro i måneden for å få tilgang til gratis togturer over hele landet. Det finnes også et fordelskort som heter Carte Jeune, som koster rundt 50 euro (engangsbeløp for et år), som gir reduserte priser på de fleste togturer. Jeg anbefaler å bruke appen SNCF Connect for å kjøpe togbilletter og sjekke ruter – her kan man også kjøpe digitale billetter til metroen i Paris.

Studiehverdag

Ved Sciences Po finnes det ikke en dag som er hellig: noen ganger kan en forelesning bli flyttet til en lørdag klokken 8 om morgenen, og forelesning fra 19 til 21 er også helt innafor. Med andre ord kan man ende opp med en veldig uheldig timeplan, hvor en dag kan starte klokken 08 og slutte klokken 21, men dette kan også veldig fint unngås. Før semesteret starter settes det av en time på en spesifikk dato hvor man velger fag online – en veldig stressende opplevelse hvor førstemann-til-møllen er gjeldende prinsipp. Fagene fylles opp i en heidundrende fart, og jeg kan egentlig ikke gi noen gode strategitips, da jeg endte opp med å trykke på tilfeldige fag og håpe på det beste begge gangene. Det er imidlertid fullt mulig å bytte fra et fag til et annet de to første ukene av semesteret, hvis man ikke liker det man har valgt eller av andre grunner må endre på timeplanen. En av vennene mine byttet nesten alle fagene hun hadde valgt uten problem.

Undervisning er 2x60 minutter, men mange professorer tar dette som 120 minutter i strekk, hvilket kan være en smule intenst. Som nevnt er muntlig deltakelse veldig viktig – det er en del av karakteren i alle fagene, med ulik vekt. I et fag jeg hadde utgjorde det 50% av karakteren, så da må man bare legge fra seg sine norske vaner og hoppe i det. Når man velger fag kan man som oftest se hvor stor prosentandel av karakteren som avhenger av muntlig deltakelse, så hvis man syns det er ubehagelig kan man velge fag hvor deltakelse er mindre viktig. Det er imidlertid alltid minst 10% av karakteren.

Sciences Po har også midterms, som i mine fag har vært kortere skriftlige oppgaver i ulike formater – som oftest mellom 750 og 1500 ord. I de fleste fag skal man også ofte gjennomføre en presentasjon på mellom 10 og 15 minutter.

Når det gjelder fransktimene har de vært det som krever mest arbeid av alle fag – det er alltid masse lekser før hver time, og flere, men kortere, prøver gjennom hele semesteret. Eksamen i fransk består av en skriftlig oppgave (production écrit), en lytteoppgave (compréhension orale) og en samtale eller presentasjon (production orale). Dette høres mye skumlere ut enn det er.

Det sosiale livet

Dette er nok det som har gjort mitt utvekslingsår til en drøm av en opplevelse. Jeg har møtt så mange kjempefine mennesker, og håper virkelig alle får oppleve akkurat dette. Det kan ha hjulpet at byen er mindre enn Paris, hvilket gjør at alle utvekslingsstudentene, og mange av de faste studentene, er mer eller mindre dømt til å ende opp i en samtale på et eller annet tidspunkt, men det har virkelig vært veldig gøy fra start til slutt. Da jeg søkte om å dra, og helt frem til skoleåret startet, tenkte jeg at året kom til å være fint om jeg ble kjent med kanskje 1 eller 2 personer, men jeg endte opp med en stor gruppe venner fra hele verden.

Vi har reist rundt i Frankrike og Europa sammen, vært på fester som varte helt til morgen og drukket uendelige mengder av både kaffe og champagne sammen. Det har vært gala, teknofester, filmvisninger, konserter og valgvake – en brå overgang fra pandemi-livet, men også det jeg vil kalle verdens beste overgang til det normale livet igjen.

Året hadde ikke vært det samme uten dem, og mens jeg skriver dette har jeg kun stusselige 3 uker igjen med dem.

Man drar kanskje på utveksling for å ha det gøy i utlandet, men jeg kommer for alltid til å være takknemlig for å ha opplevd hvordan høyere utdanning ser ut når det har stempelet «elite»: det har gitt meg rom til å tenke annerledes på hva jeg skal gjøre videre i mitt utdanningsforløp, og det har åpnet opp resten av Europa og verden som mulige utdannelsessteder.