Har reist 28 ganger rundt jorda for å komme hit
— Det er faktisk ganske sykt, sier den ferske UiB-studenten Karen Maria (20). Om alle studentene på Universitetet flyttet hit med bil, hadde vi spydd ut eksos gjennom 1,1 millioner kilometer.
Hovedinnhold
... Og det dekker bare reisen for de norske studentene! Tar du med de som kommer tilreisende fra utlandet, er klimaavtrykket betydelig.
Som ny student er en av de første utfordringene du står ovenfor selve flytteprosessen: Hvordan skal du komme deg til ditt nye studiested? Her på Universitet i Bergen ble 9564 nye studenter tilbydd plass i år, mange av dem med en driv for å skape bedre og smartere løsninger for et bærekraftig samfunn.
Og mens biler, tog, båter og fly har satt kurs mot Bergen fullastet av studenter med tunge kofferter og store forventninger, spurte vi ekspert på bærekraft og professor Helge Drange fra Geofysisk institutt og Bjerknes senteret om å hjelpe til med litt tallknusing.
For hva er den mest miljøvennlige måten å flytte på?
Transport er en stor bærekraftsutfordring
Frakt og fremkomstmidler er en av de største problematikkene vi står ovenfor når det kommer til klima og utslipp, og tallene blir fort svimlende store når så mange studenter skal flytte til en ny by.
Drange er tydelig på at våre valg om flyttevaner, faktisk kan ha stor betydning.
"Det er verken bra eller ønskelig at vi ikke ser, erfarer eller lærer hva andre mennesker, byer, nasjoner eller kulturer har å by på. Så det å forflytte seg – det å være nysgjerrig på hva som befinner seg på den andre siden av bekken – er grunnleggende og fornuftig. Men dersom verdens snart 8 milliarder mennesker fyker frem og tilbake slik mange i vesten har for vane å gjøre, går regnestykket ikke opp. Derfor er det bra å kritisk vurdere de reisene vi gjør, og hvilken reisemåte vi velger når vi først reiser," sier Drange.
"Vi må huske at det er begrenset hvor mye vi kan spise, men nesten ubegrenset hvor mye og langt vi kan reise!"
I år ser tallene annerledes ut grunnet korona, så for å få et mer “typisk” bilde er det blitt brukt studenttall fra høst 2019. Da flyttet 3849 nye studenter i Norge fra sin hjemkommune til Bergen, og om de alle gjorde det med bil, ville studentene til sammen reist hele 1.141.631km, eller 28 og en halv gang rundt kloden. Men hvordan blir regnestykket sammenlignet med andre fremkostmidler?
"Det er jo ikke miljøvennlig å kjøre bil. Det beste er jo å gå og sykle, som jeg gjør til skolen", sier Karen Maria Dæhli, fersk matematikk-student.
Det lar seg likevel ikke alltid gjøre, særlig med jobb utenfor sentrum eller bekymring for korona, som setter en del begrensninger. Da hun flyttet til Bergen fra Hamar i sommer, endte hun med å pakke sakene sine i bilen.
"Jeg vil jo tro at selve utslippsforskjellen vil være stor, men når man regner med produksjon av bilene blir det nok et veldig interessant regnestykke", sier Karen Maria.
Så stort er klimagassutslippet fra transport
At det å velge bort bensinbilen ville hatt positiv effekt er det liten tvil om, når vi ser på funnene til Drange. Selv medregnet produksjon av transportmidlene, er forskjellen langt fra ubetydelig.
"Det er en rekke faktorer som til syvende og sist gir de totale klimagassutslippene knyttet til bruk av ulike transportmidler. Men dersom elbilene drives av fornybar strøm (uten at andre utslipp øker), kommer de vesentlig bedre ut enn bruk av bensin- eller dieselbil. Vanlig dieselbuss ligger et sted mellom el-bil og fossil-bil. Så det er klart bedre å reise med strøm enn bensin eller diesel."
CO2-utslippet for 3849 studenter fra Norge, om alle reiste med samme fremkomstmiddel. Tallene inkluderer data fra Vestlandsforsking, og inkluderer alle utslipp, inkludert materiale, bygging og frakt av transportmidlene.
Overrasket over tallene
"Det er faktisk sykt. Det viser jo bare at elbil og elektrisk kollektivtransport er noe som er verdt å satse på", sier Karen Maria når hun blir presentert for funnene til professor Drange.
Hun er selv ivrig på å engasjere seg gjennom å gjøre miljøvennlige valg og å gjenvinne i hverdagen. At det er grønt fokus i fadderperioden, der de nye studentene har fått en #realutfordring for å gjøre uka mer bærekraftig, synes hun er veldig bra.
"Dette viser jo bare hvor viktig det er å engasjere seg."
Drange legger vekt på viktigheten av at engasjementet til studenter som henne:
"Menneskeheten har endret jordens miljø og klima i et alarmerende tempo i mine 55 år. Med snart 8 milliarder mennesker på jorden må vi leve smartere – og i mye bedre balanse – med naturen og alt liv rundt oss. Og omleggingen må komme raskt. Dette er kjempeutfordrende – men det gir også fantastiske muligheter! Et realfagsstudium – uavhengig av fagområde – gir forståelse for utfordringene og både grunnleggende og dyp innsikt, og en verktøykasse som er helt nødvendig for å redusere menneskehetens klima- og miljøavtrykk."
Et realfagsstudium – uavhengig av fagområde – gir forståelse for utfordringene og både grunnleggende og dyp innsikt, og en verktøykasse som er helt nødvendig for å redusere menneskehetens klima- og miljøavtrykk.
