Helseeffekter knyttet til håndhygiene og bruk av verneutstyr i helsetjenesten under covid-19 pandemien (COV-HygPro) (2020-2022)

Dette er et avsluttet prosjekt.

I helsetjenesten er håndhygienetiltak godt etablert, men pandemien krevde en intensivering av tiltakene for å redusere risiko for smitte. Håndhygieneprosedyrer med bruk av såper eller desinfeksjonsmidler vil kunne skade hudbarrieren og føre til utvikling av irritativt eller allergisk kontakteksem. Ansatte i helsevesenet med atopisk eksem som allerede har en defekt hudbarriere vil være utsatt for forverring av sitt atopiske eksem, men også for utvikling av kontakteksem. Vått arbeid er en av de sterkeste kjente prediktorene for utvikling av håndeksem. Definisjonen av vått arbeid er å ha våte hender i ≥ 2 timer, vaske hendene ≥ 20 ganger eller benytte hansker i ≥ 2 timer per arbeidsdag.

Det var viktig at helsepersonell som arbeidet med covid-19 pasienter benyttet verneutstyr som åndedrettsvern, øyebeskyttelse og smittefrakk for å hindre smittespredning. Økt varighet av bruk av personlig verneutstyr gir ikke bare lengre eksponeringstid for allergener, men fører også til økt svette som reduserer hudbarrierens beskyttende egenskaper.

Gjennom studien ønsket vi å få svar på om endring i håndhygiene og bruk av personlig verneutstyr under pandemien gav økte plager fra huden blant ansatte i helsetjenesten.

Vi inviterte helsepersonell som arbeidet med covid-19 pasienter (Haukeland universitetssykehus, legevakter og covid-19 teststasjoner i Bergen og omegn) samt renholdere og barnehageansatte ved Haukeland universitetssykehus til å delta i en digital spørreundersøkelse.

Spørreundersøkelsen var anonym og bestod av ulike relevante spørsmål bl.a. knyttet til hudeksponeringer og symptomer fra hud. Spørsmålene var i hovedsak hentet fra validerte spørreskjema. Deltagere med særlige hudplager kunne kontakte sin bedriftshelsetjeneste og derfra bli henvist til Yrkesmedisinsk avdeling for videre oppfølging.

Studien viste at i løpet av det første året av pandemien ble håndhygienerutiner intensivert og bruken av personlig verneutstyr økte. I løpet av den samme perioden fikk flere hudsymptomer fra hender, håndledd, underarmer og ansikt. Vi kunne ikke konkludere hvorvidt bruk av fuktighetskrem bidro til å forebygge hudplagene ettersom dette sannsynligvis ble brukt både til å forebygge og å behandle.   

Resultater fra studien inngikk i Hilde Kristin Vindenes sitt doktorarbeid.

Doktorgrad:
Occupational and environmental exposures: Impact on skin and associations with skin microbiome, Hilde Kristin Vindenes, 08.03.2024