Medforsker Rune Samdal fikk demenspris
Rune Samdal har vært demenspårørende hele sitt voksne liv. I september ble han tildelt Nasjonalforeningen sin demenspris for Hordaland.
Hovedinnhold
Dette var andre pris på under et år for Rune Samdal. Tidligere i år ble han tildelt Omsorgsprisen 2018 av Verdighetsenteret og GC Rieberfondene.
– Prisene gir meg energi og motivasjon til å fortsette mitt engasjement for demenssaken, sier Samdal.
I hele sitt voksne liv har han vært nær pårørende til personer med demens. Først til sin bestemor, så sin mor og deretter sin ektefelle.
– I forbindelse med oppfølgingen av min ektefelle har jeg kommet i kontakt med mange andre personer med sykdommen og deres pårørende. På denne måten er jeg blitt godt kjent med sykdommens utfordringer og behovene for helsehjelp, sier Samdal.
De siste årene har Samdal vært engasjert som medforsker ved Senter for alders - og sykehjemsmedisin (SEFAS).
– Møtet med SEFAS, og personene som er knyttet til senteret, har vært svært inspirerende. Jeg får mulighet til å lære noe innen et fagfelt som var helt ukjent for meg. Samtidig får jeg anledning til å være en del av et spennende forskermiljø. Det er mitt håp at mine erfaringer kan komme andre til gode gjennom min tilknytning til SEFAS.
I arbeidet hos SEFAS foreleser Samdal blant annet for studenter innen helsefag.
– Det er et fantastisk privilegium å ha muligheten til å påvirke morgendagens helse- og omsorgsarbeidere.
– Hva ser du på som den største utfordringen innen demens i dag?
– Den største utfordringen er etter min oppfatning at det blir samsvar mellom de helsetjenester den syke og pårørende har krav på i henhold til lover og forskrifter, samt det som loves i planer og nasjonale faglige retningslinjer, og det som faktisk leveres. Et viktig stikkord i den forbindelse er personsentrert omsorg.
– Hva er dine håp for personer med demens og demensforskningen fremover?
– Mitt største ønske at man gjennom forskning klarer å knekke demenskoden. Det er også viktig å tilrettelegge for dem som har sykdommen og deres pårørende. Antallet med en eller annen demenssykdom vil sannsynligvis være fordoblet i løpet av en 20-års periode. Det haster med å få på plass gode løsninger som bidrar til at den som får diagnosen kan bli boende hjemme så lenge som mulig, samtidig som både den syke og nærmeste pårørende er sikret en rimelig god livskvalitet. I dette arbeidet har forskningen en viktig rolle, sier Samdal.
