Alle elsker “Evak”

Mens serieskaperne ønsket å lage et opplysende og dannende program rettet mot unge jenter, har voksne kvinner trykket serien til sitt bryst. Medievitere Synnøve Skarbø Lintdner og Magnus Dahl ble tidligere i år snakkiser da de fikk støtte fra Rådet for anvendt medieforskning til å forske på seriens mottakelse, og la frem sine preliminære funn for studentene ved SKOK den 24. august.

Sesong 3 av NRKs ungdomsserie Skam tematiserer kjærlighetshistorien til ungdommene Isak og Even. Sesongen har fått mye ros for hvordan den portretterte hovedpersonen Isaks konfrontasjon med egen seksualitet og med bipolare Evens psykiske sykdom. Mange mener at den enorme oppmerksomheten rundt denne sesongen viser at den traff en nerve med sin ikke-moraliserende fremstilling av kjærlighetshistorien mellom de to hovedpersonene – blant fans referert til som Evak.

Lindtner og Dahl har undersøkt hvorfor folk har latt seg rive med av historien om Evak, blant annet gjennom analysen av produksjonen av “fan fiction” i sosiale medier. Fan fiction er interaktive fortellinger skrevet av seriens følgere for andre følgere, som kommenterer historiefortellingen underveis. Denne typen fortellinger florerte i forbindelse med sesong 3 av Skam, og tekstene som Lindtner og Dahl tar for seg er i all hovedsak forfattet av kvinner mellom 25 og 50 år på ett av nettforaene skapt av en gruppe av seriens fans. Ofte skrives Evak inn i hverdagssituasjoner, som et ungt, etablert par med små barn, og som regel tematiseres kjærligheten mellom de to, blant annet gjennom erotiske scener. Forskerne vært opptatt av å forstå hvorfor historien om et ungt skeivt par har klart å engasjere seere langt utover sitt tiltenkte publikum.

Melodramatisk fortellerstruktur

Et viktig moment i forklaringen på dette er seriens melodramatiske fortellerstruktur. Mens unge fans lar seg engasjere av serieskapernes intensjoner, å ta opp temaer knyttet til det å skamme seg, er de melodramatiske elementene sentrale for å forstå voksne seeres engasjement.

– Som sjanger kjennetegnes melodramaet av å spille på følelser, og av en fortellerlinje hvor hovedpersonen går gjennom en reise med flere prøvelser, og utvikler seg gjennom historien, for til slutt å “finne seg selv”, sier Lindtner. Det underliggende moralske systemet i Skam sin historiefortelling er verdien av å konfrontere sin egen frykt og å være åpen mot andre.

Blant voksne fans leses historien om Isak som en selvrealiseringshistorie hvor hovedpersonen blir en gladere og mer ekte person av å tørre å være med Even. Slik blir den et bevis på kraften som kjærligheten har. Samtidig som denne lesingen vektlegger Isaks vei til selv-aksept, ser den denne som et privat anliggende, som ikke blir satt i sammenheng med internalisert homofobi eller samfunnets heteronormativitet. I tematiseringen av homoseksualiteten til Isak og Even fremstår de to som likeverdige, og det androgyne utseendet til hovedpersonene gjør at voksne kvinner lettere kan leve seg inn i fortellingen. Lindtner og Dahl trekker paralleller til populariteten til romantiske fiksjoner, eller såkalte “dameromaner”, som for eksempel Fifty Shades of Grey, som har blitt tolket som et uttrykk for lengselen etter “sann” og “ekte” kjærlighet i en post-feministisk og individualistisk verden.

Hva står på spill i historien om Isak og Even?

Forskerne peker på vårt samfunns forståelse av seksualitet som kjernen av vår identitet, som sannheten om oss selv, og hvordan dette er med på å skape en forståelse av den intense, men forbudte kjærligheten mellom Isak og Even som ren og ekte. For voksne fans blir Skam et utløp for begjæret etter intens og ekte kjærlighet, som står i konflikt med kjernefamiliens ideal, og kan representere en vei ut av “hetero-helvete”, hevder Lindtner og Dahl. De mener medlemmene i fangruppens tematisering av småbarnstilværelsen til Evak kan forstås som en lengsel etter å forene begjæret etter et intenst kjærlighetsforhold forhold som forvandler dem, med deres egen tilværelse.