Hvem er den aktive medborgeren i Norge og Danmark?

Begrepet aktivt medborgerskap forbindes gjerne med positive verdier som naboskap, frivillighet og politisk deltakelse. Vi kjenner begrepet fra politisk retorikk, der det viser til en forventning om at borgere skal delta i samfunnslivet, eksempelvis i organisasjoner eller aktiviteter av formell karakter. Begrepet trekkes ofte frem i diskusjoner som berører spesifikke befolkningsgrupper, som fattige, innvandrere eller mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ansees å ikke leve opp til forventinger om deltakelse, men i stedet antas å være «passive borgere».

I sin avhandling undersøker Jdid norske og danske borgeres forståelser av aktivt medborgerskap og deres motivasjon for deltakelse i samfunnet. Jdid har snakket med 123 personer i fem nabolag i Oslo og København. Disse personene er ikke rekruttert ut ifra bestemte identitetskategorier eller en bestemt forståelse av hvem som er «aktiv» eller ikke. På denne måten fanger Jdid opp ulike forståelser av aktivt medborgerskap, og hvordan disse forståelsene er formet gjennom både stedstilhørighet, livserfaring og maktrelasjoner i det danske og norske samfunn.

To viktige innsikter fra studien er: 1) Aktivt medborgerskap er ikke bare et beskrivende begrep; det har også en normativ dimensjon som kan bidra til å skape et moralsk skille mellom de «gode», aktive borgerne, og de «mindre gode», passive borgerne. 2) Disse moralske skillene både utfordres og opprettholdes av informantene som handler ut ifra egne erfaringer, på tvers av ulike arenaer for deltakelse, både innenfor og utenfor rammene av nasjonalstaten.

Studien konkluderer med at en utvidelse av begrepet «aktivt medborgerskap» kan bidra til økt inkludering og myndiggjøring, særlig av marginaliserte grupper som bidrar aktivt i samfunnet, men utenfor organisasjoner. Dette tillater å utvide forståelsen av hva det vil si å være et medvirkende medlem i samfunnet, slik at mangfoldet av måter og arenaer borgere deltar i og bidrar til samfunnet på anerkjennes.

Personalia

Noor Jdid (f.1985) har en mastergrad i fred- og konfliktstudier ved Universität Innsbruck. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) og ved Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen. Hovedveileder for avhandlingen har vært Cindy Horst og biveileder har vært Christine M. Jacobsen. Jdid er per i dag ansatt ved NOKUT.