Egalitarian ideologies on the move: Changing care practices and gender norms in Norway

I sin nye artikkel finner Lise Widding Isaksen og Mariya Bikova at hverdagens strev med å lage likestilling lykkes for mange, men kan utløse behov for betalt hjelp i høystatus-grupper.

Familier jobber aktivt med å utforme gode rutiner som skaper flyt i hverdagens mobilitet mellom hjem, barnehage og jobb. Her kaller forskerne slike daglige logistikk- rutiner for ‘care loops’. Det handler om at barnehager er viktig for likestillingen mellom kjønnene. Foreldre har idealer om at begge skal jobbe mens barna er i barnehagen. Og det forventes at man deler på hus- og omsorgsarbeidet hjemme. Med andre ord må foreldre hele tiden forholde seg til tre forskjellige sosiale institusjoner som har ulike forventninger til dem. Barnehagen forventer at foreldre skal delta i samarbeidsutvalg og på aktiviteter. Hjemme jobbes det for å få til et mest mulig likestilt foreldreskap. På jobben ønsker både mødre og fedre å yte sitt beste og mange vil også skape seg en karriere. De skal med andre ord presentere seg som likestilte og moderne mennesker på tre forskjellige arenaer.

‘Care loops’ består av det rutinemessige arbeidet som skal ordne logistikken og mobiliteten mellom disse tre arenaer. Selv om dette arbeidet er sosialt og emosjonelt krevende er det fortsatt få familier i dagens Norge som betaler for hjelp i husholdet. Dersom man kan forstå ansettelser av au pairer som et uttrykk for hjelp til å minske stress, ser det ut for at det stort sett er middelklasse og sosiale eliter som kjøper slik hjelp. Denne studien er basert på empiriske studier av norske middelklasse-familiers bruk av au pairer, og viser hvordan arbeidet med å organisere egalitære normer og idealer paradoksalt nok kan skape behov for au pairer og bidra til global ulikhet.

For mer informasjon og tilgang til artikkelen, se Journal of European Social Policy.