Fødselspermisjon og "mammamaskiner"

Norge har i dag verdens mest sjenerøse ordning med fødselspermisjon som har blitt kjempet frem politisk gjennom de siste hundre år. Den borgerlige regjeringens kutt i fedrekvoten viser at denne ikke er hugget i stein.

Wærness mener dagens diskusjon rundt fødselspermisjon primært handler om likestilling mellom menn og kvinner og spesielt preges av hvordan lange permisjoner hemmer kvinners karriereutvikling. Dette er et relativt nytt fenomen, ifølge Wærness, som kommenterer at det empiriske belegget for dette noe mangelfull, men at oppfatningen har fått stor utbredelse. Wærness trekker særlig frem "statsfinansiert babykos" og argumentet om at permisjonsordningen er for dyr, samt de såkalte "mamma-maskinene" som har bidratt til å øke fokuset på karrieretenkingen. Hvis dette fokuset skal bestå kan barnet fort bli taperen.

Hvis det er slik at kvinner som tar et års permisjon i dag kan anklages for å være late og dumme er det ingenting som tilsier at man ikke kan anklages for det samme etter 3 måneder om reglene skulle endres, skriver Wærness.

Ifølge Wærness bør utgangspunktet for diskusjonen være spedbarns behov, erkjennelse av at svangerskap og fødsel gir større belastning på kvinner enn menn, at de færreste kvinner kan/vil være "mamma-maskiner" og at omsorg for barn er krevende arbeid både fysisk og psykisk.

"Det viktigste er at vi erkjenner at omsorg for egne barn er verdifullt arbeid, og at mødre som ikke går ut i yrkeslivet rett etter lønnet fødselspermisjon vanligvis er verken dumme eller late."

Kari Wærness er professor emeritius ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.