I BAKSPEILET: ET KÅSERI OM WIENSENTERET

Fredag 19. februar 2016 holdt professor emeritus Ørjar Øyen et kåseri om «Wiensenteret» for kolleger og stab ved Sosiologisk institutt. Den institusjonen som blant samfunnsvitere fikk dette navnet, var European Coordination Centre for Research and Documentation in Social Sciences. Senteret kom i stand etter at Unescos generalkonferanse i 1962 vedtok en resolusjon som ba Unescos generaldirektør om å etablere et senter som skulle drive samfunnsvitenskapelig forsknings- og dokumentasjonssamarbeid mellom alle land i Europa og som skulle vektlegge slikt samarbeid på tvers av Jernteppet og bidra til å motvirke de polariseringstendensene som Den kalde krigen førte med seg.

Senteret ble lagt inn under International Social Science Council. Det fikk sitt sete i Wien, hadde økonomisk støtte fra forskningsråd og regjeringer i Vest-Europa og via vitenskapsakademiene i Øst-Europa. Wiensenteret var aktivt i 30 år. I denne perioden organiserte senteret et halvt hundre større og mindre forskningsprosjekt og nesten like mange konferanser, symposier og treningsseminar i Øst- og i Vest-Europa. Det ble på mange måter et innslag i samfunnsvitenskapenes europeiske historie og bidro på sitt vis både til å spre og utvikle faglig kunnskap og til å styrke den kommunikasjon og den gjensidige forståelse som var med og gjorde at Jernteppet gikk i oppløsning – med all den forvandling som da kom i gang. Men da Jernteppet var borte, ble Wiensenteret snart sett som overflødig.

Øyen satt som medlem av Wiensenterets i ti år og var styreleder 1988-92.
Den fulle teksten til Øyens kåseri kan leses her.