Begynnelsen

Et arboret er både viktig og riktig. For samfunnskritiske oppgaver som forskning og utdanning, men også for rekreasjon og naturopplevelser. Dette hadde Fritz C. Rieber i lang innsett da han med stor entusiasme og pågåenhet startet det arbeidet som førte frem til den store dagen for drøyt femti år siden: den 27. mai 1971. Den dagen ble Arboretet offisielt innviet ved en høytidelighet der H.K.H. kronprins Harald plantet Arboretets første tre, en sommereik podet fra den 1400 år gamle «Konge-egen» i Jægerspris skov på Sjælland. 

Men lenge før denne dagen hadde direktør Fritz C. Rieber syslet med ideen om et Arboret i Bergens-området. Den 22. mai 1968 sendte han ut et brev til en rekke institusjoner og enkeltpersoner med invitasjon til et møte i Bergen over temaet: «Er et arboretum og en botanisk have berettiget på Bergens-halvøen?». Han ønsket et møte med fagfolk, embedsmenn og politikere med interesse for saken for å få belyst prosjektet og samtidig få klarhet om planen snarlig kunne realiseres.  Møtet ble holdt i Bergen over to dager den 27. og 28. mai 1968, og referatet fra møtet viser at forsamlingen både var begeistret for ideen og støttet et videre arbeid med saken. Deretter, etter utredningsarbeid i flere arboretkomitéer og ansettelsen av Poul Søndergaard som Arboretets første direktør og leder i februar 1971, ble det den 30. mars 1971 holdt konstituerende møte i Stiftelsen Arboretet på Milde der stiftelsens vedtekter ble fastsatt. Møtet ble ledet av Fritz C. Rieber med samtlige stiftere til stede. Forsamlingen utgjorde dermed det første styret i ‘Stiftelsen arboret på Milde’, som var navnet fra starten. Arboretets styre har siden opprettelsen hatt 5 medlemmer. I tillegg til stifterne som er Universitetet i Bergen, Landbruks- og Matdepartementet og Bergen kommune, har familien Rieber en representant, og dessuten oppnevner Fagrådet ett styremedlem.

Helt siden 1971 har styret hatt et fagråd å støtte seg til og søke råd hos i driften av Arboretet. Fagrådets første møte ble avholdt den 28.mai 1971, dagen etter den høytidelige åpningen, under ledelse av professor Knut Fægri. Dette første møtet var ment som orienterende, men tok likevel flere viktige avgjørelser: Arboretområdets aktuelle tilstand (jordbunn, vegetasjons-typer og flora) skulle undersøkes, ny hovedvei fra Store Grøneviksmyr til Brandaneset skulle bygges, og det skulle etableres en klimastasjon. Prioriterte områder ble utpekt for det første året: Naustdalen, Litle Grøneviksmyr, Store Grøneviksmyr og området omkring Mørkevatnet. Fana herredsgård ble formelt overdratt til Arboretet den 1. oktober 1971, og gårdsbestyrer Ivar Føyno, ble ansatt som oppsynsmann i Arboretet. Man ble enige om å avvikle gårdsbruket, og dyrkete områder som ikke kunne tilplantes i de førstkommende år, skulle leies ut på åremål. Siden har det gått slag i slag. Arboretets areal har ekspandert, nye samlinger er plantet, publikumstilbudet er økt og universelt tilrettelagt for alle brukere.

En mer inngående framstilling av Stiftelsen Arboretets første år kan leses i kapittel 2: «Arboretet på Milde blir til 1968–1972» av tidligere direktør Per Harald Salvesen. Kapittelet er publisert i jubileumsboken «Levende museum og botanisk skattkammer, ARBORETET PÅ MILDE 50 ÅR» Boken kan kjøpes museumsbutikken til Naturhistorisk museum, i Norli bokhandel, i Arboretets administrasjon - og i Blondehuset på Arboretet når kafeen er åpen, eller når det er arrangementer der.