Hjem
Silje Mælands bilde
Foto:
Rune Rolvsjord
  • E-postsilje.maeland@uib.no
  • Telefon+47 55 58 85 94
  • Besøksadresse
    Alrek helseklynge, blokk D, Årstadveien 17
    5009 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7804
    5020 Bergen

Prof. Silje Mæland deler tiden sin mellom vitenskapelig arbeid og kunnskapsklyngearbeid. Hun er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Norge. Hun har spesialisert seg på forskning innen arbeids- og helse feltet og er leder av Nasjonalt fagråd for arbeid og helse. Mæland leder Faglig forum i Alrek helseklynge, og leder forskning og utviklings gruppen i Idrettsklynge Vest og forskningsleder i Sunnaasstiftelsen.

Mæland leder forskningsprosjektet Bergen in Change COVID-19-studien, et forskningssamarbeid mellom partnere i Alrek helseklynge: https://www.uib.no/igs/135092/bergen-i-endring-covid19-studien-bie-studien#publikasjoner 

Foruten arbeid og helse, herunder sykefravær, arbeidsevne og retur til arbeid forsker Mæland på legers og andre aktørers vurdering av pasienter med tanke på sykefravær og diagnosesetting. Hun ledet en stor RCT i 2016 som evaluerte effekten av Ny medisinsk vurdering ved 6 mnd sykmelding.

Videre har Mæland forsket på helseplager og funksjonsutfordringer i pasientpopulasjoner (Ehler Danlos syndrom, Vestibulære sykdommer, Cerebral Parese) og hun anvender både kvalitativ og kvantitativ metode i sin forskning.

Fra 2023 er Mælands forskning rettet spesielt mot kvinner, overgangsalder og arbeid:

Hvert år går 27.500 norske kvinner inn i overgangsalderen, og av disse vil ca. 30% få betydelige helseplager som reduserer deres livskvalitet og arbeidskapasitet. Helseplagene kan variere fra depresjon, muskel-leddsmerter, søvnproblemer, hodepine, generell trøtthet, nedsatt lungekapasitet og ekstreme hetetokter. Plagene blir ofte definert som uspesifikke og bidrar i betydelig grad til kvinners sykefravær og uførepensjon

Det lite forskning på kvinners overgangsalder og begrenset kunnskap blant kvinner selv og i helsetjenesten. Mangel på kunnskap kan føre til at kvinners plager ikke blir assosiert til overgangsalder og dermed blir diagnostisert, behandlet og medisinert som uspesifikke kvinneplager og noe kvinner må leve med.  

Kvinnehelseutvalgets rapport (NOU) påpeker at det trengs mer forskning for å fastslå hvilken rolle overgangsplager spiller i kvinners frafall fra arbeidslivet i denne alderen. Videre at det trengs mer forskning på overgangsalderens innvirkning på kvinners fysiske og psykiske helse, og hvordan overgangsalderen oppleves for kvinner i ulike sosioøkonomiske posisjoner. Det er også behov for økt kunnskap om sammenhengen mellom overgangsalder og kvinners sykefravær og utgang fra arbeidslivet. 

Les også: https://forskning.no/arbeid-kjonn-og-samfunn-kvinnehelse/helseplager-ved-overgangsalderen-kan-vaere-en-viktig-arsak-til-at-mange-kvinner-i-50-arene-fases-ut-av-arbeidslivet/2239514

Formidling har vært en prioritert oppgave for meg fra dag en av mitt Ph.d. løp. Jeg var heldig som forsket på et tema med stor allmenn interesse – sykefravær. I tillegg hadde jeg veiledere med en grunnholdning om at vi aldri sa nei til henvendelser fra media. Jeg ble tidlig utfordret på formidling og oppfordret til å søke om deltakelse i Forsker Grand Prix.

Formidling er for meg et av de viktigste samfunnsoppdragene som forsker. Som privilegert forsker med eksternfinansierte forskningsmidler har jeg alltid sørget for å formidle i flere fora. Dette har vært foredrag for forvaltning, foreninger, allmennheten, på arrangementer på Litteraturhus, i radio og på TV. I tillegg til formidling til studenter og kolleger har populærvitenskapelig formidling blitt min spisskompetanse og jeg blir ofte spurt av fakultetsledelse og kommunikasjonsavdelingen ved UiB om å bidra.

Det medisinsk fakultet har årsrapporter på vitenskapelig ansattes formidling i tradisjonelle media. Jeg ble ansatt som førsteamanuensis på UiB i 2019 (50%) og fra 2020 i 100% stilling. Allerede i 2020 var jeg på listen over de som formildet mest på fakultetet. I 2020 var jeg 24 ganger i media for UiB og ble ranket som den 17. beste på medisinsk fakultet. I 2021 var jeg 61 ganger i media og klatret med det til 11. plass. Det medisinske fakultet har om lag 1200 medarbeidarar, ca 1900 studentar og er med sine over 500 Ph.d.-kandidatar ein av dei største bidragsytarane til forskerutdanningen ved Universitetet i Bergen.

For å illustrere dette vil jeg trekke frem min rolle som prosjektleder og formidler av forskningsresultater i prosjektet Bergen I Endring – COVID-19. Dette prosjektet ble opprettet på rekordtid i mars/april 2020. Jeg bygget en prosjektgruppe som var satt sammen av forskere og byråkrater: To fakultet på UiB (medisinsk fakultet og psykologisk fakultet), FHI, Helse Bergen HF, Bergen Kommune og Vestland fylkeskommune. Uten evne til klar og god formidling tror jeg ikke vi ville klart å bygge denne gruppen fra hjemmekontor i starten av en pandemi. Ingen i teamet hadde jobbet sammen før og vi var helt avhengig av en prosjektleder som kunne formilde klart og tydelig hva vi skulle gjøre i fellesskap og hva den enkelte hadde ansvar for. Allerede 16. april 2020, før vi sendte ut første invitasjon om deltakelse i forskningsprosjektet til 80 000 bergensere, var jeg på Vestlandsrevyen for å formilde hensikten og viktigheten av dette prosjektet.

Distriktsnyheter Vestlandsrevyen – 16. april 2020 kl. 19:45 – NRK TV

Deretter fulgte mange medieoppslag som en direkte konsekvens av vilkår i REK godkjenningen. Med et prosjekt med et bredt formål var vi pålagt å formilde funn til allmennheten på en effektiv måte. Dette resulterte i en prosjektside hvor vi la ut all ny info i prosjektet slik at allmenheten og deltakerne våre kunne følge med. Her la vi også ut alle medieoppslagene prosjektet genererte og stort sett var det jeg som prosjektleder som formilder informasjon og resultater fra prosjektet i På Høyden, i Bergensavisen, BT, TV2, forskning.no, NRK Hordaland i dag. Aftenposten, NRK, BT Magasinet etc.

Nyhetssaker om BIE-studien | Institutt for global helse og samfunnsmedisin | UiB

Da Pandemisenteret ble offisielt åpnet i oktober 2020 var jeg med for å formidle erfaringer og foreløpige resultater fra prosjektet til Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Aasheim

Åpnet pandemisenter ved UiB | Det medisinske fakultet | UiB

I 2014 fikk jeg pris for fremragende undervisning ved Høgskulen i Bergen og i 2020 ble jeg tildelt status som merittert underviser ved Det medisinske fakultet UiB. Disse utmerkelsen handler også delvis om evne til formidling til og med våre studenter og kolleger.

 

Tilknyttet master i Helse og samfunn hvor hun har ansvar for undervisning rettet mot arbeid og helse som fagfelt.

Silje Mæland er utdannet fysioterapeut ved University of Bradford, Storbritannia og MSc (2007) og PhD (2013) ved Universitetet i Bergen/ Uni Research Helse (i dag NORCE). 

Hun har tiligere jobbet som førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) hvor hun underviste i nevrologisk fysioterapi. I 2014 ble Mæland tildelt «Pris for fremragende undervisning» ved HVL.

I 2020 ble hun tildelt satus som merittert underviser ved det medisinske fakultet. Statusen tildeles for fremragende undervisningspraksis og systematisk og målrettet arbeid med utvikling av utdanningskvalitet. Meritterte undervisere har tydelig fokus på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet, en klar utdervisningsfaglig utvikling over tid, en forskende tilnærming til sin egen undervisningspraksis og en kollegial holdning og praksis. Status som merittert underviser medfører opptak til det pedagogiske akademiet ved Det medisinske fakultet.

Vitenskapelig artikkel
  • Vis forfatter(e) (2023). Validation of a brief version of the Difficulties in Emotion Regulation Scale (DERS-16) with an older Norwegian population. European Journal of Ageing.
  • Vis forfatter(e) (2023). The association between psychological distress and alcohol consumption and physical activity: a population-based cohort study. Frontiers in Psychiatry. 13 sider.
  • Vis forfatter(e) (2023). Emotional Eating and Changes in High-Sugar Food and Drink Consumption Linked to Psychological Distress and Worries: A Cohort Study from Norway. Nutrients. 14 sider.
  • Vis forfatter(e) (2023). Changes in Body Mass Index and Their Associations with Psychological Distress, Worries, and Emotional Eating during the COVID-19 Pandemic: A Norwegian Cohort Study. Nutrients. 1-13.
  • Vis forfatter(e) (2022). What is the effect of independent medical evaluation on days on sickness benefits for long-term sick listed employees in Norway? A pragmatic randomised controlled trial, the NIME-trial. BMC Public Health. 1-11.
  • Vis forfatter(e) (2022). Self-Reported Measures Have a Stronger Association With Dizziness-Related Handicap Compared With Physical Tests in Persons With Persistent Dizziness. Frontiers in Neurology. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2022). Parental stress during the COVID-19 pandemic: A one-year follow-up. PLOS ONE. 1-16.
  • Vis forfatter(e) (2022). Increased gaming during COVID-19 predicts physical inactivity among youth in Norway - a two-wave longitudinal cohort study. Frontiers in Public Health. 1-8.
  • Vis forfatter(e) (2022). Ballistic strength training in adults with cerebral palsy may increase rate of force development in plantar flexors, but transition to walking remains unclear: a case series. BMC sports science, medicine and rehabilitation. 10 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). ‘We are unlikely to return to the same world, and I do not want it to destroy my future.’ Young people's worries through the outbreak of the COVID-19 pandemic. Child & Family Social Work. 8 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Psychometric Properties of the Norwegian Version of the Fear of COVID-19 Scale. International Journal of Mental Health and Addiction. 1-19.
  • Vis forfatter(e) (2021). Perceived consequences and worries among youth in Norway during the COVID-19 pandemic lockdown. Scandinavian Journal of Public Health. 755-765.
  • Vis forfatter(e) (2021). How the Norwegian population was affected by non-pharmaceutical interventions during the first six weeks of the COVID-19 lockdown. Scandinavian Journal of Public Health. 1-8.
  • Vis forfatter(e) (2021). Can adults with cerebral palsy perform and benefit from ballistic strength training to improve walking outcomes? A mixed methods feasibility study. BMC sports science, medicine and rehabilitation. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2021). Alcohol Consumption during a Pandemic Lockdown Period and Change in Alcohol Consumption Related to Worries and Pandemic Measures. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (2020). Walking through life with cerebral palsy: reflections on daily walking by adults with cerebral palsy. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. 1-10.
  • Vis forfatter(e) (2020). The impact of motor task and environmental constraints on gait patterns during treadmill walking in a fully immersive virtual environment. Gait & Posture. 243-249.
  • Vis forfatter(e) (2020). Providers’ experiences with delivering school-based targeted prevention for adolescents with anxiety symptoms: A qualitative study. School Mental Health. 1-14.
  • Vis forfatter(e) (2020). Independent medical evaluation of general practitioners’ follow-up of sick-listed patients: a cross-sectional study in Norway. BMJ Open.
  • Vis forfatter(e) (2020). Emotional Eating in Relation to Worries and Psychological Distress Amid the COVID-19 Pandemic: A Population-Based Survey on Adults in Norway. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). 10 sider.
  • Vis forfatter(e) (2019). Sick leave assessments of workers with subjective health complaints: a cross-sectional study on differences among physicians working in occupational health care. Disability and Rehabilitation. 1-8.
  • Vis forfatter(e) (2019). Feasibility of integrating vestibular rehabilitation and cognitive behaviour therapy for people with persistent dizziness. BMC Pilot and Feasibility Studies. 1-10.
  • Vis forfatter(e) (2019). Efficacy of intergrating vestibular rehabilitation and cognitive behaviour therapy in persons with persistent dizziness in primary care- a study protocol for a randomised controlled trial. Trials.
  • Vis forfatter(e) (2018). The capacity to work puzzle: A qualitative study of physicians' assessments for patients with common mental disorders. BMC Family Practice. 14 sider.
  • Vis forfatter(e) (2018). Sick-listed workers? expectations about and experiences with independent medical evaluation: a qualitative interview study from Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 134-141.
  • Vis forfatter(e) (2018). Independent medical evaluation for sick-listed patients: A focus group study of GPs expectations and experiences. BMC Health Services Research. 1-7.
  • Vis forfatter(e) (2017). The relative effect of team-based learning on motivation and learning: a self-determination theory perspective. CBE - Life Sciences Education. 1-12.
  • Vis forfatter(e) (2017). Subjective health complaints and Illness perceptions among adults with Joint Hypermobility Syndrome/Ehlers-Danlos Syndrome HypermobilityType - a cross-sectional study. Disability and Rehabilitation. 333-340.
  • Vis forfatter(e) (2017). Protocol for the effect evaluation of independent medical evaluation after six months sick leave: a randomized controlled trial of independent medical evaluation versus treatment as usual in Norway. BMC Public Health. 1-6.
  • Vis forfatter(e) (2017). Independent medical evaluation for sick-listed workers in Norway: A focus group study of the experience of IME doctors. Scandinavian Journal of Public Health. 70-77.
  • Vis forfatter(e) (2017). How do occupational rehabilitation clinicians approach participants on long-term sick leave in order to facilitate return to work? - A focus group study. BMC Health Services Research. 13 sider.
  • Vis forfatter(e) (2017). Higher drop in speed during a repeated sprint test in soccer players reporting former hamstring strain injury. Frontiers in Physiology. 1-8.
  • Vis forfatter(e) (2017). Beoordeling van arbeidsongeschiktheid bij SOLK. (Physicians’ assessments of work capacity in patients with SHC: comparison between five European countries). Nederlandsch tijdschrift voor geneeskunde.
  • Vis forfatter(e) (2017). Are there patient-related factors that influence sickness certification in patients with severe subjective health complaints? A cross-sectional exploratory study from different European countries. BMJ Open. 8 sider.
  • Vis forfatter(e) (2016). Shoulder function, pain and health related quality of life in adults with joint hypermobility syndrome/Ehlers-Danlos syndrome-hypermobility type. Disability and Rehabilitation. 1382-1390.
  • Vis forfatter(e) (2016). Physicians' assessments of work capacity in patients with severe subjective health complaints: a cross-sectional study on differences between five European countries. BMJ Open.
  • Vis forfatter(e) (2016). Correspondence in Stakeholder Assessment of Health, Work Capacity and Sick Leave in Workers with Comorbid Subjective Health Complaints? A Video Vignette Study. Journal of occupational rehabilitation. 340-349.
  • Vis forfatter(e) (2015). GPs' negotiation strategies regarding sick leave for subjective health complaints. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 40-46.
  • Vis forfatter(e) (2014). Functioning, coping and work status three years after participating in an interdisciplinary, occupational rehabilitation program. Scandinavian Journal of Public Health. 425-433.
  • Vis forfatter(e) (2013). Sick-leave decisions for patients with severe subjective health complaints presenting in primary care: A cross-sectional study in Norway, Sweden, and Denmark. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 227-234.
  • Vis forfatter(e) (2012). Diagnoses of Patients with Severe Subjective Health Complaints in Scandinavia: A Cross Sectional Study. ISRN Public Health. 9 sider.
  • Vis forfatter(e) (2011). Why are general practitioners reluctant to enrol patients into a RCT on sick leave? A qualitative study. Scandinavian Journal of Public Health. 888-893.
  • Vis forfatter(e) (2011). What Facilitates Return to Work? Patients Experiences 3 Years After Occupational Rehabilitation. Journal of occupational rehabilitation. 573-581.
  • Vis forfatter(e) (2011). Subjective health complaints in individuals with Ehlers-Danlos syndrome: A questionnaire study. International Journal of Nursing Studies. 720-724.
  • Vis forfatter(e) (2011). Considerations made by the general practitioner when dealing with sick-listing of patients suffering from subjective and composite health complaints. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 7-12.
  • Vis forfatter(e) (2009). No effect on gait function of progressive resistance exercise in adults with cerebral palsy a single blind randomized controlled trial. Advances in Physiotherapy. 227-233.
Rapport
  • Vis forfatter(e) (2022). Consensus agreement LODIP. .
  • Vis forfatter(e) (2018). Forsøk med ny medisinsk vurdering (NMV) etter seks måneders sykmelding : sluttrapport. .
  • Vis forfatter(e) (2016). Effektevaluering av ny medisinsk vurdering (NMV) etter seks måneders sykmelding : underveisrapport. .
  • Vis forfatter(e) (2010). Hvor trykker skoen? Sykefraværsoppfølging i Norge 2009 - Raskere tilbake. .
Faglig foredrag
  • Vis forfatter(e) (2022). Rett og galt i pandemien.
Populærvitenskapelig foredrag
  • Vis forfatter(e) (2023). Forskernatt «Søvnens makt: Ungdom – overgang – alderdom».
Vitenskapelig foredrag
  • Vis forfatter(e) (2022). Gaming, søvn og skoleprestasjoner.
  • Vis forfatter(e) (2019). Independent medical evaluations - an effective way to promote return to work in Norway.
  • Vis forfatter(e) (2019). Immediate gait adaptation from walking on a treadmill to walking on a treadmill in a fully immersive virtual environment.
  • Vis forfatter(e) (2019). Dual task during treadmill walking in a fully immersive virtual environment.
  • Vis forfatter(e) (2018). Cross country sit skiing - A kinematic case study.
  • Vis forfatter(e) (2018). A Self-Determination Theory approach to understanding the motivational dynamics of Team-Based Learning.
  • Vis forfatter(e) (2016). Workshop: Team-based learning: en aktuell metode for bibliotekenes undervisning?
  • Vis forfatter(e) (2016). Sick leave for patients with many health complaints?
  • Vis forfatter(e) (2016). Protocol for Effect Evaluation of Independent Medical Evaluation in Norway.
  • Vis forfatter(e) (2016). Independent medical examinations, Sick leave and Return to work: International perspectives?
  • Vis forfatter(e) (2016). An international comparison of physicians’ assessments of work capacity in patients with severe subjective health complaints.
  • Vis forfatter(e) (2014). Utarbeidelse av norsk versjon av «Forgotten Joint Score».
Leserinnlegg
  • Vis forfatter(e) (2014). Hva med kunnskapsbasert praksis? Fysioterapeuten. 2 sider.
Populærvitenskapelig artikkel
  • Vis forfatter(e) (2019). Kan man forbedre gange ved å gå i en virtuell verden? . Norsk idrettsmedisin.
Kronikk
  • Vis forfatter(e) (2017). Har virkelig ikke arbeid noe med helse å gjøre? Forskning.no.
  • Vis forfatter(e) (2016). Når livet blir en karusell du ikke kommer deg av. http://innsikt.bt.no.
  • Vis forfatter(e) (2016). Burde fastlegen være mer som Snåsamannen? http://innsikt.bt.no.
  • Vis forfatter(e) (2013). Kamp om fastlegers oppmerksomhet. Dagens medisin.
  • Vis forfatter(e) (2013). En følelse av utmattelse. Fysioterapeuten. 30-31.
Doktorgradsavhandling
  • Vis forfatter(e) (2013). Sick leave for patients with severe subjective health complaints. Challenges in general practice.
Programdeltagelse
  • Vis forfatter(e) (2019). Handballstjerna håpar ny mensenforsking kan gi svar på kva som gjekk gale.
Sammendrag/abstract
  • Vis forfatter(e) (2012). The diagnosis of patients with severe subjective health complaints depends on whom the patient sees. Journal of Psychosomatic Research. 494-494.
  • Vis forfatter(e) (2010). CONSIDERATIONS MADE BY GENERAL PRACTITIONERS WHEN DEALING WITH SICK-LISTING OF PATIENTS SUFFERING FROM MEDICALLY UNEXPLAINED CONDITIONS. International Journal of Behavioral Medicine. 279-279.
Poster
  • Vis forfatter(e) (2023). Light exposure, sleep quality, and sleepiness as predictors of memory decline in older adults: A cohort study from Norway .
  • Vis forfatter(e) (2015). Relationships between different physical factors in male soccer players .
  • Vis forfatter(e) (2012). Work status, health and functioning three years after participation in an interdisciplinary occupational rehabilitation program.
  • Vis forfatter(e) (2011). Why are general practitioners reluctant to enrol patients into a randomized controlled trial on sick leave?
  • Vis forfatter(e) (2011). Considerations made by the general practitioner when dealing with sick-listing of patients suffering from subjective and composite health complaints.
Vitenskapelig oversiktsartikkel/review
  • Vis forfatter(e) (2017). Left vocal cord paralysis after patent ductus arteriosus ligation: A systematic review. Paediatric Respiratory Reviews. 74-85.
  • Vis forfatter(e) (2016). Leger i primærhelsetjenesten sine holdninger til og erfaringer med sykmelding og sykefraværsoppfølging : en scoping-oversikt. Tidsskrift for velferdsforskning. 148-178.
  • Vis forfatter(e) (2016). A systematic review and meta-analysis: Prevalence and consequences of left recurrent laryngeal nerve paresis following surgical ligation of patent ductus arteriosus in extremely premature infants. PROSPERO 2016:CRD42016029921 Available from http://www.crd.york.ac.uk/PROSPERO_REBRANDING/display_record.asp?ID=CRD42016029921. Prospero: a journal of new thinking in philosophy for education.
  • Vis forfatter(e) (2014). Hjerneslag og speilterapi. Fysioterapeuten. 16-20.
  • Vis forfatter(e) (2013). Systematic review of active workplace interventions to reduce sickness absence. Occupational Medicine. 7-16.
Fagartikkel
  • Vis forfatter(e) (2017). En internasjonal sammenligning av legers vurdering av arbeidsevne hos pasienter med alvorlige subjektive helseplager. Ramazzini: norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin. 6-10.
Intervju tidsskrift
  • Vis forfatter(e) (2023). Vil ha mer fokus på overgangsalder. Bergens Arbeiderblad (BA).
  • Vis forfatter(e) (2023). Foreldra trudde Gustav (16) berre var lat – hadde forseinka døgnfase­liding. NRK nett.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.