Hjem
Erlend Hanssen

– Med realfag kan vi redde verden

Silje Skjelsvik og Erlend Hanssen vil skape en bedre verden for seg selv og kommende generasjoner. Derfor har de valgt å studere realfag på Universitetet i Bergen.

De er begge i midten av 20-årene og holder på med en master på hvert sitt institutt på UiB. Men akkurat nå er de også opptatt av en annen viktig ting:

De skal redde verden.

– Jeg har nettopp vært og snakket med investorer om klimastiftelsen vår, Om i Morgen, sier 25 år gamle Silje Skjelsvik. 

Silje Skjelsvik
Foto/ill.:
Privat/UiB

– For å kunne gjøre en forskjell må du først vite hvordan ting henger sammen, sier Silje Skjelsvik. 

– Vi ønsker å skape et sted der vi stiller spørsmål og finner svar på klimautfordringene.

Hvorfor er realfag viktig?

Skjelsvik er masterstudent i fysisk oseanografi på Geofysisk institutt ved UiB, men har mer enn masteroppgaven å tenke på for tiden. Klimakonferansen som en gjeng engasjerte bachelorstudenter trommet sammen i 2018, er blitt noe større enn et engangsprosjekt.

– Det hele begynte med et spørsmål: Ville vi jobbe for selskaper som ikke tok bærekraft og klima på alvor når vi var ferdige med studiene? Svaret på det ble nei, og vi fant ut at vi måtte lage en konferanse som belyste fremtidens arbeidsmarked og nye energiløsninger.

Studentene jobbet med konferansen gjennom Geofysisk fagutvalg og Tekna Student Bergen. Konferansen Vi må snakke om i morgen ble en realitet med 600 deltakere i Grieghallen 29. januar 2018.

Om I Morgen
Foto/ill.:
Om i Morgen, UiB

– Klimaspørsmålet er svart-hvitt. Det er ingen tvil om at CO2 varmer opp kloden.

Opprettet stiftelse

Og det var litt av et A-lag studentene klarte å tromme sammen i den store Peer Gynt-salen. Olje- og energiministeren kom. Det samme gjorde klimaforskere, stortingsrepresentanter og ledere fra privat- og offentlig virksomhet. De to studentene Anja Molnes og Silje Skjelsvik åpnet og ledet konferansen foran 600 publikummere og deltakere.

– Jeg kjente at jeg var nervøs. Men det gikk bra, sier Skjelsvik som raskt kunne slå fast at det gikk så bra at det uunngåelige spørsmålet kom: Hvilken dato arrangeres neste års konferanse?

– Vi ble litt satt ut da vi ble spurt, men vi bestemte for å få til en ny konferanse med en profesjonell organisasjon i ryggen. Dermed ble stiftelsen Om i Morgen en realitet. Neste konferanse avholdes 20. april 2020 i Griegsalen i Grieghallen. 

Også i 2020 skal studenter møte ledere fra næringslivet, akademia og politikken.

– Sammen skal vi stille de vanskelige spørsmålene – og finne svar, hvordan vil fremtiden se ut? Hvordan kan vi studenter bli best rustet for morgendagen? Og hvordan kan dagens ledere legge til rette for en mer bærekraftig forvaltning av jordens ressurser? 

Meld deg på: «Vi må snakke om i morgen 2020»

– Kan dette bli din fremtidige arbeidsplass?

– Det kan det bli. Målet er at stiftelsen skal bli en sterk ressurs i det grønne skiftet. Her skal vi jobbe både med formidling og innovasjon for å skape en grønnere verden. Det er derfor det var så spennende å bli invitert til Game Changers-arrangementet i Bergen nylig. Her traff jeg blant annet representanter for et av verdens største oppstartsfond, Horizons Ventures, sier hun og slår fast:

– I slike møter er det en fordel å ha et skikkelig faglig fundament i bunn for å bli tatt seriøst. Uten realfag og kunnskapen fra Geofysisk institutt hadde ingen hørt på meg. 

Naturen kaller

Erlend Mjelde Hanssen (25) tar en master i marinbiologi ved Institutt for biovitenskap på UiB. Hans interesse for naturen begynte allerede da han var en liten gutt. 

– Etter hvert som årene gikk, fikk jeg en litt sær hobby. Jeg begynte å fotografere fugler. Da jeg klarte å få til noen virkelig gode blinkskudd, var jeg frelst, sier han.

Erlend Mjelde Hanssen
Foto/ill.:
UiB

Erlend Mjelde Hanssen er lidenskapelig opptatt av livet i havet.

 

Fascinasjonen for alt det spennende i naturen fulgte ham gjennom ungdomstiden. Da han ble eldre valgte først å studere psykologi, før han gikk i tenkeboksen.

– Jeg kom inn på både på medisin og biologi. Jeg valgte til slutt biologi.

– Hvorfor biologi?

 – Jeg tenkte først det var fornuftig å velge medisin. Det hørtes ut som en sikker vei til en trygg jobb. Men det var naturen og livet i havet jeg var interessert i, så da valgte jeg det, sier han og legger til:

– Jeg tror det er et godt utgangspunkt for valgene du tar, at du brenner for noe og er engasjert i det du driver med. Da har du større sjanse for å lykkes.

– Bli glad i havet

I likhet med Silje Skjelsvik har også biologistudenten valgt å engasjere seg faglig utenfor lesesalen. Hanssen er leder for Passion for Ocean-festivalen som ble arrangert for første gang i Bergen i 2019. 

Det var den kjente marinbiologen Pia Ve Dahlen som spurte om studentene kunne dra i gang Passion for Ocean i Bergen. Festivalen var allerede populær i Oslo og har blitt arrangert hvert år siden 2016. 

– Vi sa selvfølgelig ja til å jobbe med Passion for Ocean. Vi kjente Pia fra tiden hun jobbet ved UiB, og var sikker på at dette ville bli like populært som i Oslo, sier Hanssen.

Og studentene fikk rett. Passion for Ocean i Bergen fikk 6000 besøkende på første forsøk.

– Hva er tanken bak festivalen?

– Vi vil at folk skal bli glad i havet. Festivalen skal ikke fokusere utelukkende på de negative tingene, som for eksempel plastforurensing og oljesøl, men mest av alt det gode og vakre havet har å by på, sier han og utdyper: 

– Derfor ønsker vi å øke kunnskapen om havet. Med økt kunnskap tror vi flere ønsker ta vare på havet. Da skal det bli vanskelig for dem som ønsker å bore etter olje i verdens største kaldtvannskorallrev, som vi har i Norge. Du bryr deg om det du er glad i.  

Mange muligheter

Både Erlend Hanssen og Silje Skjelsvik har valgt å studere ulike grener av realfag på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB.

Hanssen skriver masteroppgave om villaksen og smoltens vandring i Vosso-vassdraget, mens Skjelsvik  tar mastergrad i fysisk oseanografi. Hun skriver om dannelsen av dypvann og hvor dette vannet strømmer i De nordiske hav. 

Begge to tror realfagene vil bli enda mer relevante og viktige i årene fremover.

– Alle som jobber i næringer som har noe med havet å gjøre, trenger rådgivere. Jobbmulighetene er mange. I dag er det en del av pakken å være miljøbevisst. Jeg føler det har skjedd mye de siste par årene. Særlig oppmerksomheten rundt eksempelvis mikroplast og klimaendringer, selv om vi her har har en lang vei å gå, sier Hanssen.

Realfag redder verden

Skjelsvik mener vi har større sjanse til å redde kloden med realfag i bagasjen. Hun ønsker flere studenter som velger disse fagene.

– Jeg bruker matte, fysikk og programmering som verktøy når jeg skriver masteren min.  Disse verktøyene kan også brukes til å løse klimakrisen. For meg er dette veldig svart-hvitt. Vi vet hva som forårsaker global oppvarming, CO2. Og vi vet hva som kan gjøres for å løse krisen. 

– Har du noen tips til kommende realfagstudenter?

– Ikke mist motet av det litt tunge og kjedelige delene av pensum. Jobb deg gjennom det, og velg noe du brenner for som tema for masteren, sier hun og avslutter:

– Vi trenger flere som kan være med å jobbe for en grønnere fremtid. Med realfag kan vi redde verden.