Hjem
      
                    
      
Jostein Bakke

Forsker på fortiden for å si noe om fremtiden

Jostein Bakke forsker på klima og isbreer og er mellom annet på tokt i Antarktis. Les tipsene han har til deg som vil studere klima eller geofag!

Jostein Bakke er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Bakke har nettopp kommet tilbake fra et vellykket feltarbeid på øyen Kerguelen i Sørishavet. Området er preget av mye vind og nedbør, noe som gjorde at for eksempel transport med helikopter til tider var vanskelig og skapte forsinkelser. Til vanlig er han professor og forskergruppeleder for kvartærgeologi og paleoklima ved institutt for geovitenskap.

Jostein Bakke på feltarbeid på Kergulen
Foto/ill.:
Eivind Støren

Jostein Bakke er forskningsgruppeleder og var nylig på Kerguelen på feltarbeid for å samle inn innsjøsedimenter som skal fortelle om fortidens klimautvikling i området.

Ønsker du å studere klima?

Jostein har flere tips å komme med til unge som ønsker å studere klima eller geofag.

– Det første jeg vil si er at faget favner veldig bredt, og at det er så mye gøy å velge mellom! Nesten hver dag ser jeg på nyhetene noe som omhandler vårt fag. Enten det er snakk om klima og klimaendringer, geofarer som skred, flom og naturkatastrofer og alt som går på energi og fornybare energikilder. Med andre ord er det vi jobber med og utdanner folk i veldig samfunnsaktuelt. 

Geofag er et nøkkelfag for å forstå og bidra til å løse en rekke av de store samfunnsutfordringene som vi står midt oppi nå; klima, energi, skred- flom og naturkatastrofer. Det fins et hav av yrker å velge mellom. Så det er egentlig bare å plukke for de studentene som vurderer å starte på disse studiene, sier klimaforsker Jostein Bakke. 

Ut ifra hva Jostein har observert, ender studentene hans opp i et veldig bredt spekter av yrker. Alt fra konsulenter innen skredvurdering, til å bistå politiet i søk etter savnede personer eller i Jernbaneverket.

– Det viktigste tror jeg, for å studere klima, er at du har en genuin interesse i bunn for å forstå sammenhenger i naturen. En bonus er at man får være mye ute, men det er også behov for teoretikerne som jobber mer inne med analyser og modeller.

Bakke kommer fra Jondal i Hardanger, ved foten av isbreen Folgefonna. Her jobbet han som brefører under studietiden, og det var her han virkelig ble opptatt av geologi og isbreer.

– Mitt forskningsfelt er fortidsklima, også kjent som paleoklima, hvor målet er å rekonstruere fortidens klima, ofte isbreer, ved hjelp av å bruke innsjøer som arkiv, sier Jostein.

Bruker innsjøer som arkiv

Innsjøsedimenter
Foto/ill.:
Jostein Bakke

Hovedmålet med feltarbeidet på Kerguelen var å samle inn data for å kunne rekonstruere breer ved hjelp av innsjøsedimenter og ulike dateringsmetoder

Jostein ønsker å lage så detaljerte rekonstruksjoner av fortidens klima som mulig, slik at det kan brukes til å forstå mer av de grunnleggende mekanismene i klimasystemet vårt.

– Dette er helt avgjørende kunnskap for at klimamodeller skal kunne fungere, sier han. Bakke har jobbet mest med innsjøsedimenter. Innsjøer er som et arkiv, og kan sammenlignes med en bok som gir en ny side for hvert år som går. Store deler av feltarbeidet dreier seg om banke ned seks meter lange plastrør i bunnen av innsjøene slik at sedimentkjernene kan tas med hjem på laben for videre analyser.

Verdensledende lab

Jostein forteller at han har vært initiativtaker til å få åpnet en avansert og verdensledende lab, som har fått navnet EARTHLAB, finansiert av forskningsrådet. EARTHLAB tilhører geovitenskapelig institutt, men er tilgjengelig for alle. Her kommer det folk fra hele verden for å bruke det avanserte utstyret de har her.

– Denne laben er på en måte blitt grunnsteinen i forskningen jeg bedriver. Den er en såkalt nasjonalinfrastruktur og har mange typer instrumenter som kan brukes til åanalysere innsjøsedimenter. For eksempel en CT-skanner som kan ta høyoppløselige bilder av sedimentene for betre å forstå sedimentologien. På den måten kan vi rekonstruere isbreer på et veldig detaljert nivå, flere tusen år tilbake i tid.

Man må kunne forstå fortiden først, for å si noe om hvordan fremtiden blir, poengterer klimaforsker, Jostein Bakke.

Jostein leder også det nasjonale utdanningssamarbeidet iEarth, som mellom annet legger vekt på mye praksis i utdanningen.

Kergulen

Men tilbake til Sørishavet og vestavindsbeltet. Nærmere bestemt reiste teamet hans til Kerguelen som er et fransk territorium. Forskerteamet til Jostein besto av fire nordmenn: Jostein som forskningsleder, en lege og klatreekspert som fikk ansvar for HMS, en ekspert på morenerygger og en senioringeniør fra EARTHLAB. I tillegg hadde prosjektet franske samarbeidspartnere, siden Kerguelen er fransk territorium.

Teamet i Kergulen
Foto/ill.:
Marion Dufresne

Teamet fra Kerguelen på vei sørover i Sørishavet med forskningsskipet Marion Dufresne. Fra venstre Jostein Bakke, Philip Deline, Charline Giguet-Covex Ludovic Ravannel, Eivind Støren, Fabien Arnaud, Henriette Linge og Aart Verhage.

– Målet vårt med prosjektet på Kerguelen er å frembringe kunnskap om vindsystemet som går rundt Antarktis, kalt det sørlige vestavindsbeltet på norsk. Det er det samme vindsystemet vi har her på 60 grader nord, som gjør at været er som det er i Norge. Mye vind, spesielt på vestkysten, forklarer Jostein.

Jostein forteller videre at vi vet veldig lite om dette vindsystemet i dag.

– Grunnen til det er at det så lite landmasser omkring Antarktis, noe som rett og slett gjør det vanskelig å skaffe data på hvordan det har variert bakover i tid.

Dette vindfeltet har stor betydning for det globale klimaet siden det driver havstrømmene rundt Antarktis og som beskytter innlandsisen fra å smelte

Støtte på utfordringer

Som prosjektleder er Jostein vant med å møte på utfordringer underveis. På Kerguelen derimot møtte han på helt nye utfordringer, og på spørsmål om hva som har vært den største utfordringen i prosjektet til nå, svarer han:

–  Så langt har det vært å faktisk få gjennomført feltarbeidet. Det har vært vanvittig tøffe forhold der nede, og jeg vet ikke hvor mange orkaner vi opplevde på den måneden vi var der.

Forskerteamet bodde i små trehytter
Foto/ill.:
Jostein Bakke

Slik bodde forskerteamet i de ukene de var på Kerguelen. I små trehytter som ble fløyet ut med helikopter.

Han forteller at de bodde i små trehytter de hadde fått fløyet ut, noe som var helt nødvendig i den sterke vinden, telt ville ikke overlevd lenge. Kerguelen er nemlig ubebodd, og består kun av en fransk forskningsstasjon på hovedøyen. Denne får forsyninger tre ganger i året av båten Marion Durfresne, , men dette er det stor rift om å få innpass på, og særlig er det kamp om å få bruke helikopteret som er ombord.

– Et av kravene det franske polarinstituttet hadde før vi reiste, var at vi måtte ha med oss en lege i teamet. På grunn av at vi skulle være der så lenge, og på grunn av de tøffe forholdene, hadde vi med oss så mye medisinskutstyr at vi kunne drevet et lite feltsykehus. Dette fikk vi heldigvis ikke bruk for, og toktet viste seg å bli vellykket.

Resultater tar tid

Når resultatene fra forskningsprosjektet kan deles med resten av verden, er for tidlig å si. Som Jostein selv sier – forskning tar tid. For selv om forskerne kommer hjem fra tokt, blir alle prøvene ettersendt med båt noe som tar lang tid helt fra Sør Indiahavet til Bergen.

– Vi er mange involverte i dette prosjektet, både fra flere steder i Europa og USA. Vi har også en rekke PhD-studenter og postdoktorer som skal jobbe med dette. I tillegg er det mange eksperter som skal inn å analysere funnene vi har gjort, skrive rapporter og utarbeide modeller. Så det vil ta noen år før vi kan konkludere med noe sikkert, opplyser Jostein.

Han legger til.

– Foreløpig ser det veldig lovende ut, prøvetakingen gitt fint og sedimentene fra innsjøene ser fine ut.

Jostein Bakke utenfor trehytten i dårlig vær
Foto/ill.:
Eivind Støren

Det var nok av dårlig vær og vind av orkan styrke  som møtte teamet på Kerguelen. Tørrdrakter ble flittig brukt.

– Går du tur på fjellet etter å ha kommet et stykke på vei i geologistudiet, vil du se at du forstår mye mer av det som skjer rundt deg, og ikke minst landskapet. Det er veldig gøy når du kommer dit, avslutter Jostein smilende.

Under finner du mer informasjon om realfag på UiB

#RealfagUiB