Hjem
Senter for alders- og sykehjemsmedisin
Nyhet

Bestemor står bakerst i køen

Det foregår en absurd diskriminering av gamle mennesker. De er ikke engang med når vi diskuterer prioriteringer i helsevesenet.

eldre dame, sykehjem, demens
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Maria kjøres ut til langtidsavdeling på et av byens sykehjem. Hun tilhører den største og raskest voksende gruppen i norsk helsevesen, de med demens. Gruppen som ekskluderes fra prioriteringsdebatten.

Denne uken ble det lansert to relevante rapporter: Den ene er fra Folkehelseinstituttet som presenterer dødsårsaksstatistikken for 2014: Antall personer som dør av hjerte- og karsykdommer fortsetter å falle, og kreftdødeligheten er stabil.

Dødsfallene på grunn av demens derimot stiger på tross av betydelig underrapportering. I Norge lever 77.000 personer med demens, halvparten bor på et av landets 900 sykehjem. Når sykdommen utvikler seg trenger nesten alle en plass på institusjon.

Denne kronikken stod på trykk i Bergens Tidende 10. november 2015.

Ukens andre rapport «På ramme alvor» er fra Helsedirektoratet. Den tar for seg prioriteringsdebatten og fordeling av ressurser. Jeg merker meg gode ord der hjemmesykepleie og sykehjem nevnes og alder ikke har betydning for tildeling av helsehjelp. Dette lyder godt. Det er gledelig at også helsedirektør Bjørn Guldvog i et intervju i Dagens Medisin (22.10.15) viser et åpent hjerte for de gamle. Han syns det er sviktende prioritering når «helsearbeidere på sykehjem har dårlig samvittighet når de ikke kan gå tur med den gamle».

Her slutter dessverre gode intensjoner og realitetsorienteringen.

En nylig debatt på Litteraturhuset i Bergen (26.10.15) gjorde det tydelig hva prioriteringsdebatten dreier seg om: det er kreft, nærmere bestemt lunge- og brystkreft. Psykiatri og rus nevnes i en bisetning. Eldreomsorg, de gamle, de demente antydes ikke.

Alderdom er en kvinnesak, fordi kvinner lever lengre enn menn (i gjennomsnitt 86 år versus 83 år). 80 prosent av sykehjemsbeboerne er kvinner som får omsorg fra kvinnelige pleiere på sykehjem og hjemme - inkludert døtrenes innsats for far og mor. Kun fantasien setter grenser på hvordan prestisjen ville være, dersom godt voksne gutter passet på sine gamle fedre. Forskning viser at mannlige omsorgsgivere får mer offentlig støtte enn konen eller døtre.

De siste årene har vist en positiv forandring på landets sykehjem. Læringskurven er bratt, mange er engasjerte. Pasienter som får plass er heldige, oppholdstiden drastisk forkortet. Noe som aldri forandrer seg er de individuelle utfordringer knyttet til hver enkel person. 80 prosent av sykehjemspasienter er dement. Mindre enn 50 prosent er utredet for dette.

1600 sykepleiere ble nylig inkludert i en undersøkelse gjennomført av norsk sykepleierforbund og Aftenposten (11.09.15). 56 prosent opplever at pasienter legges til sengs for tidlig om kvelden, 47 prosent rapporterer om unødig bruk av beroligende medikamenter og 32 prosent fremhever tvangsbruk overfor demente. Når sykepleiere spørres om de ville være trygge på vegne av egen mor eller far, mener 44 prosent absolutt ikke, i liten grad eller vet ikke. Dette skriker etter en prioriteringsdebatt.

Kompetansepåbygging er en selvfølge for ledere og helsepersonell. Det stilles krav til at sykehuspersonalet er oppdatert, og det er et enormt behov for kompetansepåbygging også i kommunene. Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen deltar mye i undervisning, og vi ser at frikjøp av personalets tid er en stor utgift for kommuner. Det er dyrt å være fattig.

Forskning er en selvfølge innen spesialisthelsetjenesten, og kommunehelsetjenesten ser også at forskningsbasert praksis er nødvendig - ikke minst i forbindelse med samhandlingsreformen. En ny generasjon unge engasjerte leger og sykepleiere melder stor interesse. Dessverre er frikjøp til å delta i forskningsopplæring, screening, datainnsamling og pasientoppfølging ikke prioritert. Det setter en stopper for utvikling.

Når våre foreldre kommer på sykehjem oppdager vi den absurde forskjellen mellom systemene: diskriminering i behandlingen av gamle mennesker. Leger er ofte ikke tilgjengelig og pleiepersonalet overbelastet gjennom krav og realitet tilknyttet samhandling. Eldreomsorgen må delta i prioriteringsdebatten og kvinner må lære å stille krav. Et av kravene bør være en nasjonal sykehjemsreform - for den største og raskest voksende gruppen i vårt helsevesen.