Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Møt forskeren

Hva er FEMSAG?

Marie Curie postdoktor Claus Halberg forteller om sin forskning.

mann på en bro i new york
Foto/ill.:
Private

Hva handler FEMSAG om?

Prosjektet har som mål å utvikle og styrke det begrepslige rammeverket rundt ”sex” og ”gender”, og arv vs. miljø mer generelt, på en måte som kan ivareta så vel feministiske som naturalistiske perspektiver. Disse har tradisjonelt blitt ansett som å være i konflikt med hverandre. Sett fra et feministisk synspunkt var poenget med et skille mellom ”sex” og ”gender” det å problematisere den essensialistiske forståelsen av kjønn som hadde gjort seg gjeldende i så vel forskning som i den allmenne diskursen. Hovedanliggendet for en moderne naturalist (i filosofisk forstand) i slike spørsmål er derimot å tenke i overensstemmelse med Darwin, det vil si, i henhold til en forståelse av mennesket som én dyreart blant flere, og dermed som underlagt de grovt sett samme evolusjonære og utviklingsmessige betingelsene og kreftene som også andre typer dyr lever under.

Prosjektet ser seg ut mulige overlapp mellom feministisk anti-essensialisme og naturalisme med hensyn til ”sex” og ”gender” på tre felt innen dagens diskurs: dagens forskning om kjønnsforskjeller i hjernen og den feministiske kritikken av denne typen forskning; bestrebelsen på å revurdere begrepene om natur, materie og det virkelige innenfor rammen av den såkalte "materielle vendingen" innen feministisk teori; og nåtidige forsøk på å rekonseptualisere ikke-konformt kjønn og kjønnsdysfori ved hjelp av kroppens fenomenologi, slik denne ble utviklet av den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty rundt midten av forrige århundre.

Hvordan ble du interessert i denne tematikken?

Tematikken i postdoktoren min har jeg vært opptatt av helt siden starten av arbeidet med masteroppgaven min. Interessen ble ytterligere forsterket i forbindelse med TV-serien Hjernevask, som ble vist på NRK i 2010, og av den offentlige debatten som fulgte i kjølvannet av den. Det oppgitte temaet til prøveforelesningen for doktorgraden min i 2013 ga meg så anledning til å noe mer i dybden på arv vs. miljø-tematikken for første gang. 

Hvilken metode bruker du og hva er det som utgjør datamaterialet ditt?

I dette prosjektet samler eller genererer jeg ikke nye ”data”, så det er sånn sett ikke behov for noen ”metode” for å samle, generere eller analysere slike data. Materialet jeg jobber med er hovedsakelig tekster fra feministisk teori, slik som dem som kommer fra den ”materielle vendingen” i feministisk teori, samt tekster fra feministisk vitenskapskritikk, spesielt fra feltet kjent som ”nevrofeminisme”. I de tilfellene jeg baserer meg på empiriske studier er det først og fremst med henblikk på det filosofiske og begrepslige grunnlaget for forskningen det dreier seg om. Hvis du vil ha et ord for ”metoden” min, det nærmeste (men langt fra helt og fullt adekvate) jeg kommer er ”dialektikk”: bestrebelsen på begrepslig og teoretisk forsoning mellom diskursformer (feminisme og naturalisme) som isolert sett begge har noe for seg men som samtidig later til å være i konflikt med hverandre.

På hvilken måte er prosjektet ditt relevant for offentligheten?

Problemstillinger omkring arv og miljø, og spesielt når det handler om opprinnelsen til psykososiale kjønnsforskjeller, evner stadig å påkalle publikums oppmerksomhet og nysgjerrighet, og forskning på dette området er vanligvis bredt dekket i forskningsspaltene i media. Som oftest inndrar begge sider av skillet mellom feministisk anti-essensialisme på den ene siden og naturalisme på den andre de samme grunnbegrepene – arv og miljø, biologi og kultur, gener og miljø osv. – og begge sider framstiller seg som forsvarere av en rimelig ”interaksjonistisk” forståelse av forholdet mellom disse begrepsparene.

Et sentralt premiss for FEMSAG er at den offentlige diskusjonen om dette spørsmålet vil bli mer produktiv og opplysende dersom ideen om "interaksjon" ble undersøkt nærmere. Bare på den betingelsen vil vi komme i posisjon til å diskutere eventuelle implikasjoner empiriske funn vedrørende kjønnsforskjeller i kognisjon, følelser og atferd kan ha når det gjelder praksis på bestemte samfunnsområder.