Hjem
Senter for vitenskapsteori

BeeCaution: Bees pesticides and precaution: building an epistemic network in Norway

Målet med BeeCaution er å bygge et norsk epistemisk nettverk av relevante aktører for å engasjere seg i RECIPES-diskusjonen om føre-var-prinsippet og innovasjon, med spesifikt fokus på casestudien om neonicotinoide plantevernmidler og bier.

bie og sprøytemiddel logo fra RECIPES
Foto/ill.:
RECIPES Prosjektets ikon for Neonicotinoid case studien

Hovedinnhold

BeeCaution er støttet av Forskningsrådets 'Forsterkningsmidler til norske deltakere i Horisont 2020-prosjekter,' som har som mål å involvere flere norske aktører i Horisont 2020-prosjekter, og å gi flere norske aktører tilgang på kunnskapen som produseres i Horisont 2020-prosjektene. Dette skal forsterke virkningene av Horisont 2020-prosjektene i Norge, for forskning, samfunnsliv og næringsliv.

BeeCautionprosjektet er knyttet til Horisont 2020-prosjektet RECIEPES, som fokuserer på forholdet mellom føre-var-prinsippet og innovasjon. Føre-var-prinsippet er et internasjonalt anerkjent prinsipp som ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio 1992. Prinsippet muliggjør politisk beslutningstaking og regulering av substanser eller teknologier (som f.eks kjemikalier, sprøytemidler eller nanoteknologier) som innebærer risiko for helse eller miljø, selv om forskningen og kunnskapen om risikoen er ufullstendig. Som et generelt prinsipp i EU-retten tillater det beslutningstakere å handle til tross for vitenskapelig usikkerhet. Kritikere av føre-var-prinsippet hevder imidlertid at det medfører overdreven forsiktighet og kan hindre teknologisk innovasjon.

I RECIPES-prosjektet er hovedmålet er å utvikle nye verktøy og retningslinjer, i samhandling med ulike interessenter og samfunnsaktører, som kan sikre at bruken av føre-var-prinsippet også fremmer ansvarlig innovasjon. Som inspirasjon til utviklingen av disse verktøyene, har RECIPES-partnerne utført ni empiriske caser på bruken av føre-var prinsippet i regulering av ulike teknologiske innovasjoner. Ved UiB utførte vi en case-studie på reguleringen av plantevernmidler med neonikotinoider grunnet risikoen de utgjør for bier, med fokus på kontroverser rundt bruken av føre-var prinsippet.

Formålet med BeeCaution-prosjektet er å formidle og diskutere innsikter fra RECIPES-prosjektet med norske samfunnsaktører, frivillige organisasjoner, interessegrupper, lovgivere, politikere, vitenskapsrådgivere og akademikere. P.g.a. COVID-19 er prosjektets aktiviteter utsatt, men i de første månedene av prosjektet har vi vært i kontakt med flere relevante aktører, blant annet NBIO, Norges birøkterlag og forskere. I framtidige seminarer vil vi diskutere RECIPES foreløpige innsikter angående samkjøring av føre-var og innovasjon, i tillegg til den mer spesifikke case-studien av føre-var regulering av neoniktoinioder. Vi ønsker å få innspill fra deltakerne på relevansen av disse resultatene både generelt og for den norske situasjonen. Dermed vil BeeCaution øke relevansen og anvendbarheten av RECIPES-resultatene for norsk politisk rådgiving, videre forskning, og offentlig forståelse av føre-var prinsippet generelt og av kontroversene rundt regulering av plantevernmidler.

Videre ønsker vi å formidle innsikt fra BeeCaution til RECIPES-prosjektet. Dette vil bli gjort, for det første, ved å foreta en tilleggsanalyse av føre-var-prinsippet i norske medier. For det andre, vil innsikt fra seminarene med norske interessenter og aktører bli videreformidlet tilbake til RECIPES-prosjektet. Dermed blir BeeCaution-prosjektet toveis kommunikasjon mellom norske interessenter og RECIPES-prosjektet, gjennom å verifisere og diskutere RECIPES-prosjektets innsikter og ved å formidlle innsikter fra den norske konteksten til RECIPES-prosjektet.  Dette kan ha betydning fordi Europakommisjonen har vist interesse for RECIPES sin utvikling av verktøy og retningslinjer, og resultatene fra prosjektet kan dermed ha innflytelse på politiske og byråkratiske prosesser på EU-nivå. Dette kan videre ha innvirkning på norske myndigheter, som i stor grad forholder seg til EUs vurdering av føre-var-prinsippet med tanke på godkjennelse eller regulering av bl.a. kjemikalier og plantevernmidler.

I tillegg vil vi nå ut til et bredere norsk publikum ved å oversette RECIPES sine "policy briefs" fra prosjektet til norsk og tilgjengeliggjøre disse. Dermed kan flere norske aktører få tilgang til forskningsresultatene våre og delta i samarbeidet om produksjon av innsikten i vårt RECIPES-prosjekt. Vi ser for oss at det vil bringe de norske interessenter nærmere de internasjonale debattene.