Rettslig, politisk og økonomisk handlingsrom for kommunale ledere
Hvilket handlingsrom har du som leder i en kommune eller fylkeskommune og hvordan kan du utnytte dette? Enkeltemne som også inngår i Executive master i kommunal ledelse.
Hovedinnhold
I en tid der kommunene og fylkeskommunene står overfor omfattende omstillinger stilles det store krav til ledere på alle nivå i organisasjonene. Som leder i kommunal sektor må du manøvrere i et spenningsforhold mellom politisk styring, krevende regelverk og stadig økende endringstakt i samfunnet.
Rettslig, politisk og økonomisk handlingsrom for kommunale ledere er ett av tre frittstående emner som inngår i vårt nye erfaringsbaserte masterprogram Executive master i kommunal ledelse. Studiet retter seg mot deg som er- eller vil bli leder i kommunal sektor, og som har min. to års administrativ- eller operativ erfaring fra kommune/fylkeskommune eller andre deler av offentlig sektor. Dette behøver ikke være på ledernivå. Les mer under Opptakskrav.
Innhold
Dette emnet skal gi inngående kunnskap om de rettslige, politiske og økonomiske rammene for ledelse av kommuner og fylkeskommuner.
Du vil gjennom studiet utvikle ferdigheter og kompetanse som er nødvendig for at du som kommunal leder kan ta i bruk handlingsrommet du har til å drifte og utvikle komplekse offentlige organisasjoner. Du vil lære hvordan kommuner og fylkeskommuner fungerer, og på hvilke måter du kan utnytte handlingsrommet kommunale ledere har til å utvikle og forbedre organisasjonene, drive innovasjonsarbeid og gjennomføre organisatoriske endrings- og omstillingsprosesser.
Emnet er tverrfaglig orientert og trekker inn juridiske, samfunnsøkonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på aktuelle problemstillinger. Sentrale tema:
- Kommunelovens rammer for organisering og beslutningsprosesser
- Rettslige rammer for kommunenes økonomiforvaltning og planarbeid
- Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt
- Tilrettelegging for effektiv ressursbruk
- Organisering av kommunal økonomisk aktivitet
- Kommunalpolitikk og reformer i offentlig sektor
- Forholdet mellom stat og kommune
- Organisasjonsdesign og organisatorisk endring
Emnet består av to deler: Den første delen omfatter særtrekk ved kommuner og fylkeskommuner som offentlige organisasjoner, hvordan de kan organiseres og hvordan de treffer sine beslutninger. Den andre delen vektlegger statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner, rettslige og samfunnsøkonomiske prinsipper for gjennomføring av offentlige anskaffelser og hvilke rammer statsstøttereglene i EØS-avtalen setter for organisering av økonomisk aktivitet i kommunal sektor.
Organisering og undervisning
Det er lagt opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb og andre forpliktelser. Emnet går på deltid over to semestre, noe som tilsvarer ca 1/3 av normal studieprogresjon, sammenlignet med fulltidsstudier.
Studiet består av nettundervisning via UiBs læringsplattform Mitt UiB, i kombinasjon med fire fysiske samlinger ved Universitetet i Bergen fordelt på høst/vår.
Undervisningen veksler mellom forelesninger oppgaveløsning i mindre grupper, og vi vil bruke kursdeltakernes erfaringer aktivt som en ressurs i undervisningen. Vi legger opp til studentaktive arbeids- og undervisningsformer og legger vekt på at kursdeltakerne selv identifiserer praksisnære problemer som de ønsker å finne løsninger på, eller konkrete utfordringer i egen organisasjon som de ønsker å undersøke nærmere.
Det meste av læringsaktivitene underveis vil foregå digitalt via UiBs læringsplattform Mitt UiB, slik at du kan jobbe med lærestoffet på dager og klokkeslett som passer best for deg.
På undervisningssamlingene ved UiB vil vi prioritere læringsaktiviteter som gruppearbeid, diskusjoner, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Det er obligatorisk å delta på disse samlingene, og du skal også levere et refleksjonsnotat i etterkant av hver samling.
Studiesamlinger 2024-2025
Det er totalt fire fysiske studiesamlinger ved UiBs campus i Bergen i løpet av studieåret.
| Studiestart | 19. august 2024 |
| 1. samling | 9. - 10. september 2024 |
| 2. samling | 4. - 5. november 2024 |
| 3. samling | 10. - 11. februar 2025 |
| 4. samling | 28. - 29. april 2025 |
| Skriftlig digital hjemmeeksamen 8 timer | 5. juni 2025 |
Med forbehold om endringer.
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle de tre emnene som inngår i Executive master i kommunal ledelse. Du må ha:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller yrkesutdanning med minimum tre års omfang/180 studiepoeng
- Minimum to års administrativ- eller operativ erfaring fra kommunal sektor eller andre deler av offentlig sektor
Det er mulig å kompensere for deler av utdanningskravet ved å dokumentere lang og relevant yrkespraksis.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant yrkeserfaring
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe. Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
Opptaksprosess
Vi har 30 studieplasser på dette emnet. Vi tar opp kvalifiserte søkere etter førstemann til mølla-prinsippet, så lenge vi har ledige plasser.
Dersom du takker ja til studieplass på emnet, men likevel ønsker å si fra deg plassen på et senere tidspunkt frem mot studiestart, gjelder egne regler om angrerett og trekk, se Vilkår og reglement for videreutdanningsstudier.
Merk: Har du allerede tatt ett- eller to av emnene i masterprogrammet vil få fortrinnsrett til plass dersom du søker innen 1. mai 2024. Etter 1. mai konkurrerer du på lik linje med nye søkere.
Har du tatt ett- eller to av emnene allerede er det for øvrig ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt, da du allerede er funnet kvalifisert.
Hva koster studiet?
Studieavgift fra og med høsten 2024: 51 000,-
Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Lunsj, middag og sosial sammenkomst i forbindelse med fysiske undervisningssamlinger er også inkludert.
Pensumlitteratur samt utgifter til reise/opphold i forbindelse med samlinger ved UiB kommer i tillegg og må dekkes av den enkelte deltaker/arbeidsgiver utenom.
Les mer under om refusjonsordning hos Statsforvalteren, for deltakere som er ansatt i kommuner i Vestland.
Semesteravgift
Alle som blir tatt opp som studenter ved UiB må betale semesteravgift på kr 650,- til Studentsamskipnaden Sammen. Dette er en personlig avgift som skal dekke felles velferdsgoder for alle studenter, og må derfor betales inn individuelt. Du betaler kun inn det semesteret du skal ta eksamen, det vil si i vårsemesteret. Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når semesteravgiften skal betales i forbindelse med opptak til emnet.
Fakturainformasjon og fakturering
I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må du oppgi korrekt fakturainformasjon samtidig som du registrerer søknad. Det er mulig å registrere selve søknaden først, og logge inn igjen på et senere tidspunkt for å legge til fakturainformasjon. Du vil se fristen for å legge til fakturainformasjon når du registrerer søknad.
Støtteordning hos Statsforvalteren
Statsforvalteren i Vestland vil refundere kr 10 000,- av studieavgiften for hver deltaker, for inntil 20 deltagere på hvert av de tre emnene som inngår i Master i kommunal ledelse. Dette gjelder for deltakere som er ansatt i en av kommunene i Vestland.
Hvis det er flere enn en deltaker fra hver kommune på det samme emnet, må statsforvalteren vurdere om det er rom for å gi støtte for flere deltakere fra samme kommune.
Her er det førstemann til mølla-prinsippet som gjelder, slik at det vil være dato for registrert søknad fra den enkelte som avgjør hvem- og hvor mange som kvalifiserer for refusjon.
