Histore og fagområde

Instituttets historie

Grunnleggeren av instituttet var professor Knut Dahl Jacobsen som i 1965 var den første professoren innen politisk vitenskap i Norge, nærmere bestemt ved Universitetet i Oslo. Han underviste i Oslo noen år før han kom til Bergen i 1969 hvor han etablerte feltet "Offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap". Hans doktoravhandling fra 1964, med tittelen "Teknisk hjelp og politisk struktur", representerte et gjennombrudd i statsvitenskapelig forskning på styrende strukturer i Norge, og han var en av de sentrale entreprenører og institusjonsbyggerne innenfor feltet til sin død i 1998.

I utgangspunktet var det ingen spesifikk avdeling ved Universitetet i Bergen knyttet til feltet. I stedet utgjorde det en del av Institutt for sosiologi, som på den tiden også omfattet nåværende institutt for sammenliknende politikk, økonomi og informasjonsvitenskap. Informasjonsvitenskap ble en egen avdeling i 1973 og økonomi i 1977. Den opprinnelige paraply-avdelingen ble omdøpt til Institutt for sosiologi og statsvitenskap. I 1980 fremsto Institutt for Offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap som et selvstendig institutt. I 1985 vedtok instituttet sitt nåværende navn.

I tillegg til professor Dahl Jacobsen, har professor Johan P. Olsen vært en av de mest innflytelsesrike forskere innen administrasjon og organisasjonsvitenskap siden begynnelsen av 1970-tallet. Han var en av forskningsdirektørene bak den første maktutredningen (1972 - 82), som var det viktigste individuelle forskningsprosjekt om generering av empirisk kunnskap på den politisk-administrative systemet for styring i Norge. Dette prosjektet har blitt beskrevet som et stort sprang i norsk samfunnsvitenskapelig forskning. Professor Olsen fungerte også delvis som forskningsleder på den svenske Maktutredningen i 1980-årene, og han spilte en viktig rolle i etableringen av norsk senter for Organisasjon og ledelse i Bergen i 1987. I 1993 flyttet professor Olsen til Oslo, noen år etterpå ble han professor II ved dette instituttet.

Professor Olsen har mer enn noen annen bidratt til dette instituttets internasjonale omdømme, og han er en av de mest kjente norske samfunnsvitere. Han har gjort en rekke viktige bidrag til dannelse av konsept og teori innen organisasjonsteori og statsvitenskap. Eksempler inkluderer "garbage can"-modellen (March og Olsen 1976) og ny-institusjonalismen (March og Olsen 1989).

Det som er unikt med administrasjon og organisasjonsvitenskap er kombinasjonen av statsvitenskap og organisasjonsteori. En slik kombinasjon av generell statsvitenskapelig teori med vekt på offentlig forvaltning og offentlig politikk og teorier om organisatorisk atferd var en viktig faglig nyskapning da feltet ble opprettet; det var uvanlig både i Norge og internasjonalt. Det har imidlertid vært en fruktbar fusjon, som flere universiteter og regionale høgskoler i Norge siden har etterlignet. Instituttet har oppnådd en stabil posisjon nasjonalt både i form av antall uteksaminerte kandidater og mengde forskningsresultater.

Fagområdet

Administrasjon og organisasjonsvitenskap er det sammenlignende studium av politikk, administrasjon og organisasjon. Faget har en statsvitenskapelig forankring der det blir lagt særlig vekt på teorier om demokrati, organisasjoner og organiserte tiltak.

Faget tar sikte på å utvikle kunnskap om og innsikt i a) forholdet mellom organisasjon og individ, og b) forholdet mellom organisasjon og omverden. Det bygger i stor grad på en teoretisk orientert og empirisk basert forskning om formelle organisasjoner.

Et grunnleggende utgangspunkt er at den måten folk tenker og handler i stor grad er formet av eksisterende institusjonelle ordninger og den organisatoriske kontekst hvor de opererer. Studiet av organisering og effekter av dette er av betydning. Videre er den organisatoriske konteksten påvirket av, og sågar formet av, individuelle handlinger. På samme måte må organisasjoner bli forstått og studert i forhold til sine omgivelser - inkludert den historiske konteksten.

Et viktig punkt er spørsmålet om de gjensidige effektene av institusjonelle og kontekstuelle faktorer, noe som setter et spesielt fokus på forholdet mellom stat og samfunn. For å forstå innholdet i offentlig politikk så vel som dets innvirkning på samfunnet, er det nødvendig å studere samspillet mellom aktører og strukturer, styringsorganiseringen, og effektene det har på makro-, meso- og mikronivå.

Denne kunnskapen og innsikten benyttes i studiet av politiske og administrative strukturer og prosesser. Fokus er på innholdet i offentlig politikk og avklaring av hovedtrekkene i ulike organisatoriske former; effektene av ulike organisatoriske former; hvilke faktorer og prosesser som danner, opprettholde og igangsetter endringer i organisatoriske former, og det normative grunnlaget av organisasjonsformer.
Sentrale studieobjekter er organisasjonsformer og prosesser: a) innen det politisk-administrative styringssystemet, fra lokale til overnasjonalt nivå, b) innen og mellom ulike grupper i samfunnet, c) mellom den politisk-administrative styrende struktur og ulike sosiale grupper.

Instituttet bedriver forskning over et bredt spekter av empiriske felt. Utdanningssektoren, helse- og sosialsektoren, miljøsektoren, transport- og kommunikasjonssektoren, IKT-sektoren, bistandssektoren, kommunesektoren og forsvarssektoren er alle godt representert prosjekter ved instituttet. Prosjektene er ofte komparative, og kunnskap utvikles gjennom sammenligning med Norden, resten av Europa, og land i det sørlige Afrika, Mellom- og Nord-Amerika, Australia / New Zealand og i Asia. Av stor verdi for instituttet er også forskningen som gjøres av PhD-og masterstudenter veiledet av vitenskapelig ansatte.

Studiefeltet er rettet mot å gjøre studenter kjent med klassiske problemer innen statsvitenskapelig og politisk teori, som forholdet mellom stat og samfunn; organisasjon og individ; profesjonalisering; ansvarsdelingen mellom offentlig og privat sektor; demokratisering; politikkens natur; forholdet mellom politikk og administrasjon; vilkår for styring; ledelse, styring og administrasjon; karakteristiske trekk ved ulike styringssystemer og deres normative grunnlag; etiske problemstillinger; og forholdet mellom de ønskede verdiene og det anvendte styringssystemet. Studiefeltet er innrettet mot å avklare hvordan ulike organisasjonsformer påvirker innholdet i beslutningene, hvordan de er implementert, og hva konsekvensene er.

Instituttet anerkjenner betydningen av å tilstrebe utvidet grunnlag for kunnskap gjennom forskning, og å legge grunnlaget for rekruttering av nye forskere. Denne kunnskapen er også en nødvendig forutsetning for framveksten av en profesjonsgruppe som innehar de akademiske kvalifikasjonene som påkreves for å ta fatt på og håndtere samfunnsmessige problemer knyttet til administrasjon og organisasjon.