Trygghetsalarmer kan gi falsk trygghet for personer med demens

Trygghetsalarmer er i dag blant de mest brukte hjelpemidlene for eldre personer som bor hjemme, men det er gjort lite forskning på den praktiske bruken av disse hjelpemidlene. 

I en ny publikasjon fra studien LIVE@HomePath ved Senter for alders og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved UiB, har forskere undersøkt tilgangen, bruken og opplevelse av trygghetsalarmer blant hjemmeboende personer med demens. Studien er finansiert av Norges forskningsråd.

Studien viser at det er et stort gap mellom tilgangen på alarmene og i hvilken grad alarmene faktisk brukes. Forskningen viser også at personer med demens og deres pårørende kan ha forskjellig oppfatning av alarmen.

– Kvalitative data avdekket at omtrent halvparten av de hjemmeboende ikke var klar over at de hadde trygghetsalarm, sier førsteforfatter og tidligere post.doc ved SEFAS, Nathalie Puaschitz.

Kvantitative data viste at ca. 31 prosent av de pårørende svarte at trygghetsalarmen ikke hadde noen verdi, og 28 prosent av personer med demens svarte at trygghetsalarmen ga dem en falsk trygghet, ifølge studien. Som regel var begrunnelsen at alarmen ikke var i bruk.

Trengs bedre rutiner

I en periode fra mai 2019 til oktober 2021 hentet forskerne inn data ved hjelp av spørreskjema og kvalitative intervjuer med personer med demens og deres pårørende.

– Det kom tydelig fram at det er et behov for bedre rutiner for anskaffelse og evaluering av trygghetsalarmer for denne pasientgruppen i kommunene, sier Puaschitz.

Per i dag er det varierende hvorvidt kommunene har etablert rutiner for å følge opp bruken av trygghetsalarmer og om disse fungerer for den enkelte.

–  Det er veldig mange som får trygghetsalarm uten at man er kritisk til om dette er et hensiktsmessig hjelpemiddel. Man kan også spørre om det er bra for miljøet med ubrukt teknologi som ligger rundt om i husene, påpeker Puaschitz. 

Vil teste alternativer

Et team med forskere fra Høgskolen på Vestlandet, SEFAS, VID Vitenskapelige Høgskole og Universitetet i Agder håper nå å få støtte til en ny studie som skal undersøke hvordan såkalt passiv sensorteknologi kan komme pasientgruppen mer til nytte enn tradisjonelle trygghetsalarmer. Teknologien skal i første omgang testes ut for personer som bor alene.  

Dette kan for eksempel være snakk om kamerateknologi som reagerer på bevegelser eller registrerer hvis en person ligger på gulvet, og som kan følges opp av hjemmesykpleien. Disse systemene finnes på en del institusjoner, men er per i dag mindre vanlig blant hjemmeboende. 

Les også sak i NRK: Reidun (87) falt stygt flere ganger - trykket aldri på alarmen

Klikk på lenken for å lese hele artikkelen:

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnagi.2023.1167616/full