Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Eksperiment

Når bør barn få bestemme selv?

Er ungdommer mer villig til å la barn få bestemme over egne penger enn befolkningen forøvrig? Marit Skivenes gjennomførte et eksperiment på elever fra videregående skole under Forskningsdagene.

Professor Marit Skivenes holder foredrag under Forskningsdagene UNG i Egget på Studentsenteret.
ENGASJERT: Professor Marit Skivenes i aksjon foran 270 elever og lærere i Egget på Studentsenteret.

Har barn rett til å bestemme seg selv? Og er barn og ungdom i stand til å bestemme selv? Det var to av spørsmålene Marit Skivenes reiste under en forelesning for elever i videregående skole i regi av Forskningsdagene i Bergen.

Skivenes fortalte at FNs barnekonvensjon gjør det klar at et barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter har rett til å uttrykke disse fritt, og at barnets mening skal tillegges økende vekt i tråd med alder og modenhet.

Men for å undersøke elevenes holdninger til barns selvbestemmelse i praksis, spurte hun også publikum om når barn er gamle nok til å bestemme hvordan de skal bruke sine egne lommepenger.

Mindre paternalistisk enn normalbefolkningen

Skivenes har sammen med Alexander Cappelen og Bertil Tungodden fra FAIR-senteret på NHH gjennomførte en studie av paternalistiske holdninger.

Paternalisme betyr at man overstyrer en persons selvbestemmelsesrett, fordi man mener at personen ikke er i stand til å handle i samsvar med sin beste interesse. Dette begrunnes ofte i at man vil hindre andre i å gjøre valg som er skadelige for dem selv.

De tre forskerne har bedt et representativt utvalg av befolkningen i Norge og England, i tillegg til et selvselektert utvalg fra USA, om å ta stilling til følgende spørsmål:

To 12-åringer har blitt enige om å satse ukelønnen sin i et terningspill. De legger like mye penger i potten, og de avtaler at den som får det høyeste terningkastet skal få hele potten. Hva ville du gjort dersom du måtte bestemme om 12-åringene skal få spille eller ikke?

Deltakerne i studien ble tilfeldig fordelt til en variant av spørsmålet med en ulik alder på barna: 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år. Under Forskningsdagene gjentok Skivenes dette eksperimentet med elevene som respondenter via mobiltelefon.

Samlet sett uttrykte elevene mindre paternalistiske synspunkter enn de voksne befolkningene i alle de tre landene. Resultatene fra eksperimentet viser at 61 % av ungdommene vil tillate 12-åringer å spille om ukelønnen sin, mot kun 29 % av den norske normalbefolkningen.

De fulle tallene kan sees på bildet til høyre (Klikk for stor visning. Bildes sees under saken om du leser på mobil).

Nordmenn er mer paternalistiske enn andre

Selv om eksperimentet under Forskningsdagene ikke var strengt vitenskapelig, mener Skivenes likevel at resultatene er interessante. Hun har også en antakelse om hva som er årsaken til forskjellen mellom ungdommene og normalbefolkningen. 

- Folks syn på barn er langt mer farget av alder og deres status som barn, enn av en reell vurdering av barnets kompetanse, modenhet og mening. Men siden publikum her er unge selv, er de kan kanskje mindre tilbøyelig til å bestemme over andre bare fordi de kan.

Skivenes bemerker spesielt at forskjellen mellom ungdommene og det norske utvalget i studien er betydelig.

- Vi har en indikasjon på at nordmenn er mer paternalistiske enn andre. Kanskje nordmenn ikke har tatt inn over seg rettighetsutviklingen som inkluderer barn på lik linje med andre borgere i samfunnet vårt.

- Om holdningen til elevene er et signal om at den yngre generasjonen er mer villig til å ta hensyn til barnets egne ønsker, så er det et godt tegn for utviklingen av barns rettigheter i Norge.