Hjem

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Nyhet

– Kun meg selv å takke om det blir travelt

Richard J. Natvig er blitt pensjonist, men har ikke tenkt å hvile på laurbærene av den grunn.

dsc_0352.jpg

Markering
Claus Huitfeldt (t.v.), prodekan for utdanning og internasjonalisering ved Det humanistiske fakultet, overrekker blomster til Richard J. Natvig (t.h.).
Foto:
Julie Tønsaker

– Å gå av med AFP var for meg en veloverveid beslutning som hadde modnet over noe tid, og når det ikke føles vemodig men helt greit er det fordi jeg jo kan fortsette med det jeg er opptatt av, religionsvitenskapelig forskning, og å pleie kontakten med gode kollegaer ved instituttet, sier den nybakte pensjonisten.

Natvig kom først til Universitetet i Bergen (UiB) som student i 1974.

– Den gangen het faget Religionshistorie, mimrer han. 

– Etter hovedfag i Religionshistorie i 1982 fulgte flere år som hjelpelærer, universitetslektor og stipendiat, til jeg ble fast ansatt som førsteamanuensis i 1994.

For ung

Altså var det hele 43 år ved institusjonen som skulle markeres da førsteamanuensen takket for seg. I januar holdt Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap (AHKR) avskjedsmarkering for Natvig i Knut Fægris hus.  

Blant mange talere, var det flere budskap som gikk igjen i ordene som ble sagt til Natvig. Et av dem var at han er altfor ung til å gå av med pensjon.

– Hjelpe meg, når ens egne studenter går av før en selv, sa Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap, spøkefullt. 

Men budskapet som var mest gjennomgående var en felles beundring for Natvigs faglige styrke og mangfoldighet, og ikke minst hans gode kollegaforhold.

– Jeg kommer til å savne deg veldig. Et løftende innslag i fagmiljøet, sa professor i religionsvitenskap, Ingvild Gilhus, og la til:

– Den typen kollega alle miljø burde hatt! Støttende, men også diplomatisk dempende. Vi er utrolig takknemlig for dette.

Lærer stadig

Også Natvig selv fremhever kollegaene når han ser tilbake på sin tid ved UiB.

– Å ikke bare få studere det mest spennende faget ved universitetet, religonsvitenskap, men til og med få forske og undervise og veilede i faget, har vært fantastisk.

– Men at jeg har opplevd det så godt skyldes også i stor grad det gode fagmiljøet vi har hatt i alle år, med utrolig dyktige kollegaer og venner som jeg stadig lærer nye ting av. 

Natvig er likevel klar på at pensjonisttilværelsen ikke er slutten på hans karriere som religionsviter.

– Jeg kommer til å takke ja til tilbudet om emeritusarbeidsplass. I tillegg har jeg rikelig med andre interesser. Forskjellen på før og nå er at jeg nå bare har meg selv å takke dersom det til tider kan bli travelt. Å selv kunne bestemmer over tiden sin er et privilegium, avslutter han.