Hjem
Aktuelt
Ugleprisen 2020

Fra tradisjonell formidling til aktiv læringsarena

Ingunn Lunde får Ugleprisen for å ha jobbet målrettet med å heve studiekvaliteten på russiskfaget. Lunde har utviklet nye undervisningsmetoder og flyttet fokus fra tradisjonell formidling til aktiv læring og bruk av digitale ressurser.

Ugleprisen 2020 til Ingunn Lunde overrakt av Oddrun Samdal
UGLEPRISEN 2020: Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur fikk overrakt Ugleprisen 2020 av Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB. Lunde får prisen for sitt imponerende arbeid med å endre undervisningen av innføringskurset i russisk historie og kultur (RUS121) til å bli mer studentaktiv.
Foto/ill.:
Signe Nilssen

– Det betyr mye å få Ugleprisen! Det er en viktig anerkjennelse av god læring og undervisning, og ikke minst en inspirasjon til jobbe videre med nye, og kanskje større prosjekter, sier prisvinner Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur.

Aktiv læringsarena

Fagmiljøet på russisk, med Lunde i spissen, har jobbet spesielt med å heve undervisnings- og læringskvaliteten på innføringskurset i russisk historie og kultur (RUS121).  Det har også vært et mål å øke refleksjonsnivået hos studentene. Arbeidet startet med et pilotprosjekt i 2017 hvor Lunde og kollegaene tok i bruk digitale læringsressurser og la om klasseromsundervisningen.

– Vi ønsket å komme bort fra den tradisjonelle undervisningsformen og over i en mer aktiv læringssituasjon. Ideen var å utvikle et undervisningsopplegg som gjorde at studentene kunne stille forberedt til timene slik at de hadde et grunnlag for å kunne delta aktivt, forteller Lunde.

Hun og kollegaene gikk sammen om å utvikle 12 forberedelsespakker som studentene skulle jobbe med i forkant av timene. Pakkene varierer i form og innhold, men består i hovedsak av korte forelesninger som er spilt inn på video, supplert av bilder, illustrasjoner og fakta. Studentene får også henvisninger til relevant pensum, refleksjonsspørsmål og små research-oppgaver, ressurssider og historiske filmsnutter. Tanken er en to-trinns læringsform der studentene jobber aktivt med stoffet i forkant av timene, og en undervisningsform som bygger videre på forarbeidet.

– Når studentene stiller forberedt til timene kan vi legge opp til mer aktivitet i klasserommet der studentene kan delta i diskusjoner, jobbe i grupper og holde presentasjoner for hverandre. Dette gjør at studentene blir mer bevisst på egen læring samtidig som det bidrar til gode studieteknikker, mener Lunde.

Samarbeid på tvers

Hun har jobbet med undervisningsformen de siste to årene og opplever gode resultater. Hun savner ikke de tradisjonelle forelesningene, men sier at man må være litt tålmodig når en skrifter fra en undervisningsform til en annen.

– Det er viktig å tilpasse underveis og lytte til tilbakemeldinger fra studentene, sier Lunde. De gjennomfører alltid undersøkelse etter hvert semester.

– Vi er klar over at denne undervisningsformen krever mye av studentene – både med tanke på forarbeid og deltakelse. Det kan være litt overveldende for noen. Derfor er det viktig med gode rammer som gjør at studentene kan føle seg trygge i gruppen når de skal delta i diskusjoner eller holde presentasjoner foran sine medstudenter, sier Lunde.

Satsing på digitale læringsressurser og aktive læringsformer er økende. Lunde har hele tiden samarbeidet tett med kollegaer ved russiskfaget og institutt for fremmedspråk for å sikre kompetansebygging og overføring til andre fag og emner. Lunde har samarbeidet med andre fagmiljø om å skape gode rutiner for erfaringsdeling. Kompetansen som er utviklet i forbindelse med å utvikle dette kurset kan med enkle justeringer brukes på andre kurs.

Viktig å tenne engasjementet

I tillegg til god undervisning mener Lunde det er viktig å legge til rette for inspirerende møteplasser hvor det faglige engasjementet kan utvikles gjennom hele studieløpet – gjerne på tvers av kullene.

– Jeg tror mye er vunnet viss vi klarer å tenne det faglige og sosiale engasjementet, sier Lunde.

Som et ledd i dette arbeidet har hun tatt initiativ til å lage en formidlingsfestival for studentene. Her kan de jobbe med emner som de er spesielt interessert i.

–  Her er det helt opp til den enkelte hva de vil bidra med, det kan for eksempel være russisk sjakk, romfart, rap-kultur eller neverbrev, sier Lunde.

En ekte ildsjel

Lunde er kjent for å være en ekte ildsjel når det kommer til undervisning. Hun er en viktig inspirasjon for sine kollegaer og en populær underviser blant studentene. I 2017 mottok Lunde Spurvugleprisen, og i 2019 fikk hun Fund-status.  

Når hun nå er tildelt Ugleprisen blir hun også nominert til Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning - en nasjonal pris som deles ut av Kunnskapsdepartementet.

Lunde synes det er stas at arbeidet blir lagt merke til, men føler at det har blitt mye fokus på henne i det siste og at det nesten kan bli for mye av det gode.

– Jeg blir litt brydd av dette, men er samtidig veldig takknemlig overfor de som har nominert meg. Jeg setter stor pris på tilliten og anerkjennelsen av arbeidet jeg gjør. Det gir absolutt inspirasjon til å jobbe videre og sette i gang nye prosjekter.

Med Ugleprisen følger en sjekk på 100 000 kroner. Lunde har ikke bestemt seg for hva hun skal bruke pengene til enda, men hun har noen ideer som hun vil diskutere med kollegaene ved Institutt for fremmedspråk.

– Det er jo mye penger så jeg håper at vi kan få til noe som involverer flere fag ved Instituttet. Det hadde vært spennende om vi kunne lage et prosjekt på tvers av alle språkene ved IF.

Arbeid med overføringsverdi

Ugleprisen ble overrakt av Oddrun Samdal, viserektor for utdanning under fakultetslederkonferansen på Solstrand. Samdal gav ros til Ingunn Lunde får det imponerende arbeidet hun har lagt ned i å endre undervisningen til å bli mer studentaktiv, gjennom å utvikle materiell som studentene kan arbeide med før undervisningsøkter, og som brukes som utgangspunkt for diskusjoner i undervisningen.

– En viktig del av undervisningen er å bidra til å utvikle studentenes evne til kritisk tenkning, refleksjon og kildekritikk. Lunde har i samarbeid med kolleger på russiskfaget brukt denne tilnærmingen til flere emner og dermed vist overføringsverdien arbeidsmetodikken har til andre emner, også utenfor russiskfaget, sa Oddrun Samdal under overrekkelsen.