Hjem
Institutt for sosialantropologi
NAF-konferansen

Årskonferanse i Norsk antropologisk forening

NAF-konferansen 2021 vil avholdes 25.-26. november i Bergen.

Logo NAF-konferansen 2021
Logo Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2021
Foto/ill.:
Nina B. Dahl/Colourbox

Hovedinnhold

På denne siden finner du informasjon om konferansen, viktige datoer og annen praktisk informasjon.

 

Program NAF-konferansen 2021

Torsdag 25.november

Sted: Grand Hotel Terminus

11:00-11:45 NAF Konferanse: Registrering 

11:45-12:00 Åpning av NAF konferansen. 

12:00-13:00 Æresforelesning. Professor Leif Manger (UiB)The Good, the Bad and the Ugly. 

13:00-13:30 Pause 

13:30- 15:00 Arbeidsgrupper: 

Gruppe 2 - Protracted Displacement in and beyond Time: research collaborations and funding frameworks

Gruppe 7 - Nye konfigurasjoner: Spenningsfeltet sosialantropologi og sosialt arbeid

Gruppe 8 - Antropologiske tilnærminger til paradokser og kompleksitet i offentlige sektor  

Gruppe 10 - Coexistence, conflict, and complexity: ethnographies of social and political change in urban communities

Gruppe 11 - Comparative perspectives on entrepreneurship, organisational culture, and social chang

Gruppe 13 - Transitional justice and contested memorialization after terror:  the Norwegian 22 July attacks

Film: A peaceful place (70 min), laget av Trond Waage (UiT)

15:00 – 15:30 Pause

15:30-17:00 Arbeidsgrupper:

Gruppe 3 - Moral economy in Scandinavia

Gruppe 4 - Klima og miljøkamp: etnografiske nyansar

Gruppe 6 - Paradoxes of polarization and post-politics in the Nordic welfare regimes and services.

Gruppe 7 - Nye konfigurasjoner: Spenningsfeltet sosialantropologi og sosialt arbeid

Gruppe 9 - Exterminate All the Brutes! Exploring the Global Colony and its Resistance

Gruppe 11 - Comparative perspectives on entrepreneurship, organisational culture, and social changes

Gruppe 12 - Panelsamtale: Fremtidens etnografi – i lys av GDPR

17:00-18:00 Pause

18:00 – 19:00 Public Anthropology paneldiskusjon - med Thomas Hylland Eriksen og Hilde Frafjord Johnson 

19:00-20:00 Boklansering med taler og vin: Bendixsen, Synnøve og Edvard Hviding (red.) 2021. Anthropology in Norway: Directions, Locations, Relations. Sean Kingston Publishing: Canon Pyon.

20:00 Festmiddag på Grand Hotel Terminus 

Fredag 26. november

Sted: Lauritz Meltzers hus, Fosswinckels gate 6, Studentsenteret og Univeristetsaulaen

9:15 – 11:00 Arbeidsgrupper: 

Gruppe 1 - Teknologi og polarisering

Gruppe 7 - What on Earth! Outrage and Anthropology on a Disrupted Planet

Gruppe 12 - Panelsamtale: Fremtidens etnografi – i lys av GDPR

Gruppe 14 - Anthropological forays into urban polarization

Film: The Lost Child (85 min), laget av Rolf Scott (UiB) og Olaf H. Smedal (UiB)

Film: A Kali Temple Inside Out (83 min), laget av Dipesh Kharel og Frode Storaas (UiB) og basert på antropologisk forskning av Kathinka Frøystad (UiO)

11:00-11:15 Pause

11:15-12:15 Årsmøte i NAF

12:15- 13:15 Lunsj

13:15 – 14:15 Fredrik Barth-forelesningen 2021, med professor Marianne Lien (UiO): Tittel vil snart bli annonsert.

14:15-14:30 Pause

14:30 - 15:50 NAT debatt: "Anthropology does not need to decolonize in order to make sense of conflicts in today's polarized world." 

- Påstanden blir fremmet av Samwel Moses Ntapanta (UiO) og Kjetil Knaus Fosshagen (Høgskulen på Vestlandet) og opponert mot av Carmeliza Rosario (UiB) og Cindy Horst (PRIO).

16:00-16:10 Avslutning

Registrering

Vennligst følg denne lenken for å melde deg på årets konferanse. Du melder deg på ved å først fylle ut skjemaet og deretter betale konferanseavgiften til NAFs konto. 

Årets tema: Polarisering

I 2021 er den overordnede konferansetematikken "Polarisering: Antropologiske undersøkelser". Les mer inngående om temaet på våre engelske sider

Æresforelesning

"The Good, the Bad and the Ugly."  

Polarizations as zones of ambiguities. 

Leif Manger, Department of Social Anthropology, University of Bergen 

The theme of polarization directly speaks to some of anthropology’s favorite activities, for instance, to point at ambiguities and to argue that any point of view depends on the positionality of who is watching. The lecture will discuss some empirical examples from Sudan that relate to such ambiguities. One type of ambiguity lies at the intersection of legality and illegality in the context of the civil war in Sudan, which ended with the separation of the South. In the Nuba Mountains where I did fieldwork, smuggling was informally accepted during the war by the Sudanese government, and it was part of an international rhetoric about “corridors of hope”.

After the secession of the South, some groups in the Nuba area continued the struggle against the regime, and now similar smuggling activities were classified as treason, and soldiers were ordered to shoot to kill. In the same border areas between north and South Sudan, accusations about slavery and slave-like conditions emerged during the civil war, but it turned out to be difficult to establish a clear view about what was really going on. There was the legal problem of providing evidence that some atrocities – like Arab pastoralists kidnapping children from the South – could be classified as slavery.

Another problem was to understand why the slavery accusations were not pointed at the practices of cattle rustling between tribes in the South, activities that also involved the kidnapping of children and women. Such activities were understood as “traditional culture”. Ambiguities could also be found in the accusations about slavery-like conditions in the trafficking among the refugee populations using Sudan as a transit country on their way towards Europe. While some tribes were the target of such accusations, it was far from clear who was doing what in the movement of refugees.

In discussing these cases, I will also reflect on the need of anthropology to move beyond empirical descriptions and theorize such processes of ambiguity. This will give me the opportunity to address the key questions posed by this conference, that is, how can we as anthropologists read and interpret polarizing processes? Are they signs of a new world that requires a new anthropology, or are they new versions of old forms of polarizations that keep us within the framework of how to theorize continuities as well as changes in a post-colonial world with clear colonial characteristics?

Viktige datoer 

25. aprilForslag til arbeidsgrupper
15. maiTilbakemelding
6. augustBidrag til arbeidsgrupper
20. augustUtvidet frist - bidrag til arbeidsgrupper
3. septemberTilbakemelding
12. novemberOrdinær betalingsfrist for alle deltagere (med og uten innlegg)
22. novemberSiste-liten-betalingfrist (tilleggsgebyr +600kr)

25.-26. november

Konferansedager

Praktiske opplysninger

Arrangementskomité

Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) vil i etterkant av konferansen motta artikler, og vurderer også en spesialutgivelse basert på årets tematikk.

Priser

Fast ansatte medlem2000 kr
Fast ansatte ikke medlem2600 kr
PhD/Post-doc medlem1000 kr
PhD/Post-doc ikke medlem1600 kr
Studenter 600 kr
1-dags pass halv pris
Festmiddag pris kommer

Vi vil åpne for påmelding i løpet av uke 41. 

Konferanseprogrammet varer fra kl.11:00 25.11 til kl.16:10 26.11.

Vi har en egen avtale med Hotell Terminus for overnattingsgjester: 850,- per enkeltrom, inkl. frokost. Oppgi bestillingskode 011321.

Andre hoteller i nærheten av konferansen er: 

Scandic Ørnen 

Zander K 

Citybox 

Bergen Budget Hotel 

Panel og arbeidsgrupper 

 

1 - Teknologi og polarisering

Arrangører:

Håkon Fyhn, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: hakon.fyhn@ntnu.no

Jens Røyrvik, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Teknologi (enten vi snakker om spesifikke teknologier eller teknologi som fremvoksende verdensanskuelse i Heideggers forstand) griper inn og former tilværelsen på måter som gjør det interessant å undersøke polarisering på nye måter, både lokalt og globalt.

I Norge gjør polarisering seg for eksempel gjeldende i form av motstand mot spesifikke teknologier som vindturbiner. Motstanden rommer historier om maktesløshet i møte med myndigheter, finansøkonomiske interesser og det grønne skiftet generelt, og en økende avstand mellom by og land, men også helt andre fortellinger. Globalt er det mulig å skimte lignende mønster, i noen tilfeller der enda mer står på spill. En annen teknologi som har vekket motstand er vaksiner, der motstanden rommer alt fra forsiktighet, til generell mistro mot dominerende biomedisinsk vitenskap og industri. Alternative fakta og alternative virkeligheter danner egne økosystem i diverse sosiale medier, godt hjulpet av normalvitenskapelig hovmod, og algoritmer peilet inn mot interessefellesskap. Kanskje øker avstanden til meningsmotstandere og hatobjekter etter hvert som medmennesker virtualiseres? Selv arbeidskolleger kan oppleve økende avstand gjennom de digitale styringssystemenes nedtrekkmenymakt og teknologiske rasjonalitet, disponert for klare grenser og entiteter. Teknologiene som forbinder oss og organiserer oss har også evne til å fange oss og splitte oss. Ikke alle menneskelige perspektiver kommer like lett til orde i de digitale systemenes absolutte logikk, og man må kjempe for å bli sett. Noen faller til og med helt utenfor det digitale fellesskapet i en slags analog marginalisering. Hvordan ser den digitale verden ut herfra?

Likevel, ved nærmere ettersyn kan det vise seg at det som ser ut som polarisering fra avstand, viser seg å romme nyanser, mangfold og stadige forhandlinger om grenser. Dette mangfoldet er noe av det vi ønsker å synliggjøre i denne arbeidsgruppen, i tillegg til dynamikkene som gjør det relevant å snakke om polarisering.

 

2 - Protracted Displacement in and beyond Time: research collaborations and funding frameworks

Arrangører: 

Sarah Tobin, Chr. Michelsen Institutt: sarah.tobin@cmi.no

Mari Norbakk, Chr. Michelsen Institutt: mari.norbakk@cmi.no

With the dramatic and highly-visible rise of migration into Europe, national governments are seeing an increase in polarization regarding how to manage the influx. The consequences of which may be traced out in actions such as the Danish decision to allow forced return of Syrian refugees to Syria, or Norwegian policy on forced return of Afghan refugees. These and other events raise the question of what different host countries do to deal with settled refugee and migrant communities across Europe, many of which have turned into protracted displacement situations.

The UNHCR defines protracted refugee situations as one in which 25 000 or more refugees from the same nationality have been in exile for five years or more in a host country. In recent studies of migration in Europe, the concept of time has emerged as a central reference point for examinations of protracted displacement. This roundtable has been convened to discuss protractedness in and beyond time.

The invited speakers are leading migration researchers in Norway and come together to disseminate findings from several Horizon 2020 and RCN-funded projects. The roundtable will have two interconnected foci: insights and potentials for generalization from project work on the topic of protractedness; and lessons learned from working with various funding-frameworks.

This roundtable will be of interest to those interested in topics of migration in a wide understanding; as well as those interested in learning more about these funding opportunities; and the potential for international research collaboration in the field of migration research.

3 - Moral economy in Scandinavia

Arrangører: 

Sarah Tobin, Chr. Michelsen Institutt: sarah.tobin@cmi.no

Mari Norbakk, Chr. Michelsen Institutt: mari.norbakk@cmi.no

Taking the intersections of economy, ethics and morality as our starting point, this panel is organized around questions of how finance and economy are entangled with ethical considerations, religious morals, as well as practices linked to welfare, consumption, investment, banking and business development. We are particularly interested in contributions that look at these issues in the Scandinavian or Nordic context, but other cases are also most welcome.

Scandinavian economic systems have often been espoused as a hybrid – somewhere between market liberal principles and heavily state-regulated economies with comprehensive welfare systems. The linkages between “private” capital and welfare are not necessarily always explored in the Scandinavian context precisely due to the ideological focus on welfare and a collectivist state narrative. This does not mean that these entanglements are not present, and we are seeing a shift to increased dependence on private capital to take over certain aspects of welfare. Polarization may take the form of increased inequality, and this panel is interested in ways capital may intersect with state practices to undermine levelling factors built into the welfare system. As we look to these linkages, the panel is therefore also interested in contributions that deal with issues such as public ownership, accountability and transparency.

People’s practices of money-making, saving, investment and their moral and ethical deliberations on these issues; and how they seek to find insights, support, and consensus for how things are to be done “properly” are all of core anthropological interest. What was formerly viewed as livelihoods, integral to the organization of small-scale societies may in this panel’s explorations be redefined to look at how peoples’ economic practices are still very much tied to their world-making, their cosmologies, as well as self-making. On the flip side, the panel also opens to contributions that explore how certain economic scripts may be transposed onto other identity-categories and boundaries, contributing to increased polarization and inequality. Economic practices are for many people a very tangible way to envision state-individual relationships and conceptualize state, bureaucracy, or community – also in a transnational sense.

Economic practices offer a productive locus for examining topics like integration, nationality, identity, value, and worthiness. Further – looking at conceptualizations of banks and bankers; fund-managers constructions of citizens, customers, investors; and basic dualisms like good and bad credit; growth-potential and risk may open new paths for ethnographic enquiry of inequality and polarization. This panel will show the potentials for anthropological contributions to economic and financial research in Norway.

Paper presenters:

  • Ainur Begim, NTNU: "Translating Risks: Ethics, Oil, and Finance"
  • Sarah Tobin, CMI: “Islamic finance in Norway”
  • Mari Norbakk, CMI: “Ethnography of entrepreneurial trainings for immigrants in Norway”

4 - Klima og miljøkamp: etnografiske nyansar

Arrangører:

Nils Haukeland Vedal, Universitet i Bergen: nils.vedal@uib.no

Er klima- og miljøkamp eit eliteprosjekt? Klimaendringar og miljøøydeleggingar blir ofte omtala som ei krise og som vår generasjon si store utfordring. Trass i stor semje om at ulike grupper blir ulikt råka, blir ofte klima- og miljøkrisa snakka om som ei fellesmenneskeleg erfaring som råker på tvers av tradisjonelle sosiale og økonomiske skiljelinjer. Samstundes har diskusjonar omkring korleis ein skal møte klima- og miljøkrisa i aukande grad prega samfunn i ulike deler av verda i ein slik grad at den ofte dannar grunnlag for politikk som blir grunngitt gjennom å vise til vitskapleg fakta og slik sett stilt utanfor det politiske. Debattar omkring korleis ein best skal møte utfordringar knyta til ein førestilt ressursknapphet tek sikte på å finne løysingar som garanterer kontinuiteten av den gjeldande sosiale, økonomiske og politiske ordenen. Slike løysingar tek ofte sikte på å bevare, atterreise eller restaurere landskap og økosystem som er sett på som degraderte eller øydelagde, og har forgreiningar til måten ein tenkjer skiljet mellom det urbane og det naturlege landskapet på. Vegen er ofte kort frå førestillingar om ei verd i krise til malthusianske idear om overbefolkning og ressursknapphet, eller til generelle argument om at eit vagt definert “oss” må redusere forbruket. Ofte blir dei foreslåtte løysingane på klima- og miljøkrisa forstått som eit angrep på legitime aspirasjonar om sosial mobilitet og velstandsauke blant dei segmenta av befolkninga med marginal representasjon i det politiske systemet. Antropologar ulike stader i verda observerer aukande konfliktar om tilgang til land, eigedom og arbeid, der klima- og miljøretorikk blir nytta på ein måte som garanterer privilegia til høgare samfunnslag og kontinuiteten til ein sosial orden basert på den private eigedomsretten.

Me ynskjer å utforskekorleis nyare debattar i antropologifaget er med på å forme vår forståing av samspelet mellom natur, menneske og samfunn og korleis desse er med på å forme den globale debatten omkring klima- og miljøkrisa. Står nyare antropologiske perspektiv i fare for å fetisjere urfolksperspektiv som ei løysing på klima- og miljøkrisa? Korleis kan antropologiske studiar synleggjere større globale tendensar i måten klima- og miljødiskurs er med på å forme ulike samfunn?

Paneldeltakarar:

  • Tomas Salem, Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen,
  • Nora Haukali, Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen.
  • Oda Eiken Maraire, Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen.
  • Nils Haukeland Vedal, Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen.

 

5 - What on Earth! Outrage and Anthropology on a Disrupted Planet

Arrangører:

Natalia Magnani, Universitet i Tromsø: natalia.magnani@uit.no

Peter I. Crawford, Universitet i Tromsø

Work group: This work group will reflect and exemplify how research in the context of research group EA:RTH, as indicated by the subtitle, is based on ethnography (fieldwork-based) and dealing with a topic related to disruption of the planet in one way or the other, be it climate change, environmental change, abuse of human rights, armed conflicts, forced migration, etc.. It has grown out of a book project in which chapters deal with outrage, as an object of study and/or as a dimension of critical anthropological research, by attending reflexively to the question “who is outraged here and why?” We want to try to trace the changing constellations between wonder, urgency, advocacy and outrage in anthropology from salvage anthropology to the Anthropocene. There is no doubt that ‘outrage’ is also an almost obvious reaction to the forms of polarization covered by this conference.

The rhetorical question “what on Earth (is happening)?” indicates surprise or wonder and sometimes the start of a moral outrage or disapproval. “What on Earth” relates to the puzzlement that is anthropology’s classic trademark. What is happening and what makes people tick in that place? In what world could this particular thing happen “as a matter of course”? These conventional “small questions” of anthropology usually lead to the bigger (and political) issue: could the world be otherwise? We would like to suggest that the conventional anthropological wonder implied by the rhetorical question “what on Earth is happening” has become a literal and acute concern in the Anthropocene. At a time in which humans are arguably a geological force of nature, the question “what on Earth” combines a standard anthropological inquisitive puzzlement about human worlds with the concrete question: “what is happening to the Earth?” and the moral concern “how on Earth could this happen?”. Answering this simultaneously inquisitive, concrete, and moral question in ethnographic practice implies a re-focussing and retooling of anthropology. It means attending to local and planetary scales at the same time. It also means attending to the connections in time and space between human worlds and geological, environmental and nonhuman worlds. 

6 - Paradoxes of polarization and post-politics in the Nordic welfare regimes and services.

Arrangører: 

Anette Fagertun, Høgskolen på Vestlandet: anette.fagertun@hvl.no

Democratic governance involves grounded social institutions and functional arrangements, but also contingency and political re-articulations – thus, difference and division, antagonism and polarization, are predicaments of a democratic polity (Stavarakakis 2018: 49). The Nordic welfare state aims at counteracting societal divisions through inclusive welfare policy and universal and accessible welfare service provision (Vike 2018). Thus, public welfare services can be conceptualized as ‘a commons’, referring to the complex of systems, practices and conflicts connected by a commitment to life beyond self-regulating markets. Neoliberalism – as rationality and form of governance – is ‘multi-vocal’ and articulates differently in various contexts. Yet, it has challenged and changed the welfare state through logics at odds with for example egalitarianism and universalism. The welfare state is currently conceived of as in ‘crisis’, and welfare policies are increasingly surrounded by turmoil that produces tight sequences of reforms in the name of ‘sustainability’ driven by a logic of ‘evidence-based’ innovation. The current political and institutional landscape is characterized by rising polarization and insurgent grass root resistance, yet, also by a consensus-mode through which neoliberal rationality is supported across all political party lines. This situation may represent a disjuncture, a triple movement overlapping Polanyi’s description of the structural properties of the ‘double movement’, yet, it is also different because of fragmented counter-hegemonic projects in the era of post-politics narrowing ‘the political’ (Fraser 2017; Mouffe 2019).

The aim of this panel is to scrutinize paradoxes of polarization and consensus-making as they articulate in public welfare services within changing welfare regimes shaped by the ‘triple movement’ of the forces of ‘marketization’, ‘social protection’ and ‘emancipation’ (Polanyi 1944; Fraser 2017). In order to theorize and operationalize the concept of polarization, this panel makes an analytical distinction between ‘societal polarization’ understood as the formation of (new) social divisions, and ‘political polarization’ understood as the increasing ideological distance between poles where the middle ground is abandoned and policy-making takes a new form and/or is made difficult. This panel invites theoretical and empirical papers that examine the implications of the current dynamics described above on the welfare state, welfare regime and its services. 

Paper presenters:

  • Roar Hansen, HVL: "Some comments on expert rule. Policy work and the rise of democratic auteurism."
  • Gudmund Ågotnes, HVL: "Whose user? User involvement and representation in the adaptive welfare state."
  • Frode F. Jacobsen, HVL: "What is in the “co” in co-creation of welfare services? Chasing the moving targets of “the private” and “the market” in discourses of co-creation in older people’s care in Norway."
  • Christine Øye, HVL: "Polarization of care? An analysis of care practices in day-centers targeting frail home dwelling older adults."
  • Anette Fagertun, HVL: "Silencing labour in welfare production."
  • Tone Jørgensen & Mari Husabø, HVL: "Paradoxes of polarization in the child welfare services: an analysis of children’s participation practices."

 

7 - Nye konfigurasjoner: Spenningsfeltet sosialantropologi og sosialt arbeid

Arrangører:

Anne Sigfrid Grønseth, Høgskolen Innlandet: anne.gronseth@inn.no

Christian Sørhaug, Høgskolen i Østfold: christian.sorhaug@hiof.no

Marianne Rugkåsa, OsloMet: marirug@oslomet.no


I dag jobber mange sosialantropologer opp mot virksomheter knyttet til sosialt arbeid.  I denne arbeidsgruppen er vi interessert i å utforske nye mulighetsrom, sammensetninger og utfordringer som gjør seg gjeldende i dette kryssningsfeltet. Den pågående pandemien har skapt økt polariseringer og større sosial ulikhet som gjør seg gjeldene både for antropologiske studier og sosialt arbeid.

Både sosialantropologi og sosialt arbeid har vokst ut av gode intensjoner om å bedre sosialt liv, samtidig som begge sliter med en historie av «sivilisering» og «kolonialisering» av «den andre». En sentral tematikk er «den andre», og helst den underpriviligerte andre. Mens sosialt arbeid utviklet seg fra et ønske om å forbedre fattiges livsbetingelser, ville antropologien forstå de «eksotiske» andre, deres kultur, og således skape et utgangspunkt for å kunne iverksette sosiale reformer (Taylor 1871), renovere «vestlig kultur» (Durkheim 1912) og overføre kunnskap til Vesten (Levi-Strauss 1971), Sammen skaper disse tilnærmingene en forståelse av kunnskap og sosial reform som harmoniske tiltak, og utgjør en anvendt og kritisk antropologi, eller det som nylig er blitt kalt en «moralsk forpliktelse» (Scheper-Huges 1995), også kalt en «moralsk angst» (Faubion 2003).

I antropologien holdes kulturrelativisme, forstått som en metodisk relativisme, høyt. Vi skal kontinuerlig etterstrebe å forstå andres livsverden. I sosialt arbeid framheves det at for å hjelpe den andre, må du forstå den andre. Tross slike likheter er det en forskjell ved at sosialarbeideren ser seg som en aktiv ‘endringsagent’ mens sosialantropologen strekker seg mot en fortolkende forståelse, og vil helst intervenere minst mulig. Slike og andre spenningsfelt kan åpne nye konfigurasjoner, nye perspektiver på eget fag, nye produktive arenaer og studiefelt for sosialantropologien.

Arbeidsgruppa ønsker med dette å utforske følgende – og andre - relevante spørsmål:

  • Hvordan kan antropologi påvirke sosialt arbeid?
  • Kan relasjonen mellom antropologi og sosialt arbeid rekonfigureres?
  • Hvordan kan antropologi og sosialt arbeid spille på lag for å dempe sosial polarisering?
  • Hvordan kan antropologer forbli ‘a community of critics’ (Marilyn Strathern) og samtidig jobbe bekreftende med sosial endring, sosialt arbeid og deres praksiser?
  • Hvordan forstår de to fagene innholdet, etablering og opprettholdelse av sosiale relasjoner?
  • Utover å forstå sosialt arbeids posisjon og destabilisere våre egne disiplinære vaner og antakelser, spør vi om det finnes andre måter å samarbeide på?
  • Hvordan kan vi legge til rett for produktive, inkluderende, rettferdige og ulike framtidige scenarier i kjølvannet av pandemien?
  • Kan sosialantropologi og sosialt arbeid finne nye felles perspektiver i møte med pandemien?

8 - Antropologiske tilnærminger til paradokser og kompleksitet i offentlige sektor  

Arrangører: 

Gard Ringen Høibjerg, NAV, Design Researcher. Gard.ringen.hoibjerg@nav.no

Maria Taivalsaari Røhnebæk, Høgskolen i Innlandet. Maria.rohnebak@inn.no

Organisasjoner i offentlig sektor håndterer kontinuerlig en rekke motstridende verdier, krav og forventninger. Det er organisasjoner som er satt til å forvalte fellesskapets interesser og ressurser, og de skal samtidig ivareta individet og tilby tjenester som er tilpasset individers forutsetninger og behov. Det forventes at fellesskapets ressurser forvaltes på kostnadseffektive måter, samtidig som det skal være formålseffektivt og etiske og moralske hensyn skal ivaretas. De mange motstridende verdiene og kravene som ligger til grunn for virksomheter i offentlig sektor innebærer at dette er organisasjoner preget av paradokser og med høy grad av kompleksitet.

I teorier om organisatoriske paradokser er man opptatt av paradokser ikke kan løses, men at de kan forstås og håndteres på mer eller mindre hensiktsmessige måter. Utgangspunktet for denne arbeidsgruppen er at antropologi er egnet for å fortolke, analysere og sette ord på slike paradokser, og at antropologer derfor kan spille en viktig rolle i offentlige organisasjoners håndtering av kompleksitet og spenninger. Antropologers ‘verktøykasse’ er basert på en holistisk tilnærming til problemstillinger, og den vektlegger evnen til å forstå fenomener fra ulike perspektiv.  Men hvordan fungerer denne verktøykassen i praksis, og i møte med offentlig sektors organisasjoner paradokser og kompleksitet?

I denne arbeidsgruppen inviterer vi til refleksjoner og diskusjoner rundt disse temaene. Bidragene kan være basert på innsikt fra forskning på eller i organisasjoner i offentlig sektor; fra praktisk erfaring med å jobbe som antropolog i slike organisasjoner; eller fra erfaring med konsulent eller rådgivningsvirksomhet.

Målet med sesjonen er å skape en møteplass der praksisnær empiri og forskningsfronten møtes i samtale for å utvikle en forståelse av antropologiens relasjon og mulige innflytelse på offentlig sektors evne til å håndtere kompleksitet.  

Kommentator: Halvard Vike (USN)

 

9 - Exterminate All the Brutes! Exploring the Global Colony and its Resistance

Arrangører: 

Jennifer Hays, Universitet i Tromsø:  jennifer.hays@uit.no

John Andrew McNeish, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet

In a recent documentary produced by Raul Peck, and based on a book by Svein Lindquist, the phrase “Exterminate All the Brutes” is said to sum up the underlying logic of the genocidal history of colonialism and current global order. In the four-part documentary Peck attempts to uncover the “origin story” of white supremacy. Focused mostly on the US and its original sins – the long slow genocide of Indigenous peoples, and slavery – its often-artistic narration draws on wider source material dealing with the European partition of Africa, the rise of the political right, and the “techniques of killing at a distance”. 

It is this documentary and its textual foundations, including Conrad’s Heart of Darkness, Dunbar Ortiz’s An Indigenous People’s History of the United States and Rolph Trouillot’s Silencing the Past, we propose to use as reconsideration of our anthropological work. Papers in this panel will ask, what empirical evidence do we have in our work of this “origin story”, and of its persistence into the present? What details of our work reveal critiques and adjustments to this narrative? What does ethnography reveal about forms of resistance to this “order”, and our possible replication its logics and actions? Social anthropology had a role in the history of colonialism. Does it now have a role in confronting this past, or in aiding and abetting continued “extermination”?

With these questions in mind we invite contributions to this panel from a spectrum of interlinked themes. For example, we invite contributions exploring topics relating to the violence waged against indigenous peoples and ethnic minorities across the world; the social and environmental consequences of land acquisition, resource extraction, and attribution of economic value to nature; and the responses of marginalized peoples and other forms of activism to persisting forms of colonialism (racism, patriarchy, anthropocentrism). We welcome papers connecting these processes with the rise of the political right in Europe and elsewhere; and/or exploring them in relation to the problem of “whiteness” and scientific racism. We seek insights regarding the role of social anthropology both as a force to confront the colonial past and its possible flaws, and the complicity of our field with its logics and practice, and reflections on decolonization and different directions in decolonial theory. It is in the conversation between these disparate directions in anthropology we wish to interrogate and come to terms with the long shadow of a dark legacy: exterminate all the brutes.

 

10 - Coexistence, conflict, and complexity: ethnographies of social and political change in urban communities

Arrangører: 

Bruno Lefort, Tampere University: bruno.lefort@tuni.fi

Eeva Puumala, Tampere University.

Largely shaped by neoliberal policies that intensify inequalities, cities are becoming the sites of increasingly polarized battles on growing income disparities, segregation and cultural differences related to immigration, the place of religion in the society, or national identities. These tensions disrupt the social and political fabric calling into question what living together means. This panel seeks to understand how people move through, exist in, and make sense of difference and complexity in the urban everyday.

Anthropological examinations discuss communities and their dynamics mostly through cultural identity. Growing complexity in urban settings is generally addressed against the backdrop of ethnic, linguistic religious, cultural or other group-based attributes. Even the notion of hybridity, despite its contribution to the study of complexifying identities, remains ontologically connected to a group-based understanding of the social as it essentially supposes “an anterior pure”. Anthropological insights into diversity, in turn, have largely revolved around the concept of citizenship, illuminating how regimes of citizenship translate into dynamics of inclusion and exclusion. This has normalized the nation-state as an entity of reference in discussions around community.

This panel wishes to engage with the affective and emotional experience of living with, in, and through diversity in its complexity. How can we think of community beyond the state, society or group-based accounts? We propose adopting not a cultural, but an existential perspective to belonging to grasp its personal and interpersonal, as well as affective and embodied modes. Furthermore, to understand the heterogeneous and changing nature of human lives, we suggest moving from a communal, consensus-based understanding of living towards a relational and dissensual understanding of coexistence. This double inflection makes it possible to rethink community through emergence, understood as ever-coming-into-being temporary negotiations that make coexistence possible amidst differences, tensions, and conflicts.

We invite ethnographic, participatory and experimental explorations that engage with these or related questions and think of communities as fundamentally fluid, emergent constructions in urban contexts. The presentations can explore, for instance:

  • How social divisions emerge and develop, and how people and places stick together
  • How local arrangements that enable coexistence amidst complex, polarized fault lines emerge in the urban everyday
  • How often-temporary negotiated settlements reshape our understanding of a community in contemporary cities
  • What methodologies are suited to study emergent forms of coexistence and division
  • What sort of conceptual challenges the complexity of everyday life presents to research that seeks to understand processes of affective, political and social polarization

 

11 - Comparative perspectives on entrepreneurship, organisational culture, and social changes

Arrangører: 

Carla Dahl-Jørgensen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: carla.dahl-jorgensen@ntnu.no

Benedicte Brøgger, BI Oslo

Tone Danielsen, Høyskolen Kristiania

The work of Fredrik Barth in The Role of the Entrepreneur in Social Change in Northern Norway (1963), was a seminal anthropological work illuminating the role of entrepreneurs, the meaning of a working environment and organization to understand processes of social change. Now – in the middle of the pandemic – it is time to make a new seminal workshop on social changes.

Over the years, we have witnessed a move towards understanding entrepreneurship more in line with a neoliberal approach, more individualistic and self-centred. Entrepreneurs are defined as neoliberal subjects where they craft their subjectivities, their identities, and are the optimal examples of the embodiment of neoliberalism. In these narratives, the role of the working environment or the organization, as a space of cultural and social meaning-making, have receded to give way to individuals in their economic drive, self-making and identity practices – analyzed independent of work settings, collectives, and community belonging. Furthermore, ethnographic studies on local and social entrepreneurship have been signalling empirical variations of the nature and role of entrepreneurs; as not necessarily economic and utility maximizing agents. As such the role and production of entrepreneurship is contested and empirically differentiated.

By providing fine-grained ethnography, anthropologists can illuminate the cacophony and intrinsic complexity of entrepreneurship. Stories about individuals, analysed within the larger cultural context of both their ‘communities of practice’ as well as the ‘global marketplace’ in which we are all entangled. Thick descriptions can challenge static models and taken-for-granted trend analyses, so that we can have better-informed discussions on social changes in our current era.

In this session we are inviting empirical and ethnographic based studies on entrepreneurship, organizations and social changes from a diverse range of cases. Topics related to, but not limited to, the following themes are welcomed:

What are the roles of entrepreneurs and who are they? How is the diverse ways of entrepreneurship practices and organizational culture manifested in ethnographic works of today? How do we understand the relationship between entrepreneurship and organized action in the Global North and the Global South? Does entrepreneurship transcend the current polarizing tendencies? Do they contribute to them? How can anthropologists contribute to the concept and debate of indigenous, spiritual, and social entrepreneurship?

This call should be of interest to anthropologists doing ethnographic studies, but also anthropologists working for NGO’s, public organizations, or private firms who are extending the boundaries of the discipline through their work and by engaging anthropology as a source of intervention and knowledge production.

 

12 - Panelsamtale: Fremtidens etnografi – i lys av GDPR

Kontaktperson: Camilla Hansen, OsloMet: camilla.hansen@oslomet.no

Initativtakere:

  • Elisabeth L. Fürst (SAI)
  • Camilla Hansen (OsloMet) 
  • Ragnhild Elise Johansen (NKVTS)
  • Mari Rysst (HINN)
  • Jan Ketil Simonsen (NTNU)
  • Halvard Vike (USN)

Tema

I det norske sosialantropologiske fagmiljøet har etiske spørsmål fått stadig større aktualitet i løpet av det siste tiåret, og NAF’s årkonferanse har vært en sentral arena for engasjementet. Det har vært arrangert en rekke arbeidsgrupper og panelsamtaler ved samtlige årskonferanser siden 2015. Siden 2017 har et nettverk av antropolog-kolleger fra ulike universiteter og forskningsinstitusjoner jobbet for å få til en større kontinuitet og systematikk i arbeidet. Dette har blant annet kommet til uttrykk i et spesialnummer av NAT (2021) og gjennom et initiativ overfor NAF-styret for å vurdere muligheten for å etablere et fagetisk fellesorgan som kan ivareta våre interesser og behov knyttet til etnografisk forskning. Erkjennelsen som ligger til grunn for disse tiltakene er at etnografisk forskning står overfor etiske utfordringer som ikke sammenfaller helt og holdent med annen samfunnsvitenskapelig eller humanistisk forskningsvirksomhet. Vår vurdering er at EU’s personverndirektiv GDPR har gjort disse utfordringene enda mer aktuelle, kanskje akutte.

  • Hvilke særskilte etiske utfordringer har sosialantropologien som fag og (etnografisk) praksis?
  • Hvilke endringer i de kontekstuelle vilkårene for vår forskning er særlig relevante for oss?
  • Hvordan kan vi best ivareta våre behov for fri forskning, etisk refleksjon, kollegial rådgiving og undervisning?
  • Hvordan kan vi som fagmiljø ivareta våre interesser med hensyn til å hindre at etiske rammeverk (framfor alt juridiske) gjør etnografisk forskning vanskelig og ufri (og i en del sammenhenger endog umulig)?
  • Hvilke særskilte utfordringer møter antropologer i tverrfaglig samarbeid med f. eks medisin- og helseforskning?

Kort om bakgrunnen

Nasjonalt fagråd i sosialantropologi nedsatte i 2013 en komité som besto av representanter for de fire universitetsinstituttene (i tillegg til en representant fra forskningsinstituttene) med mandat til å legge grunnlaget for en mulig undervisningsbolk om sentrale forskningsetiske temaer i PhD-utdanningen i sosialantropologi. Bakgrunnen var at etikk ikke i tilstrekkelig grad blir berørt i forskeropplæringen i sosialantropologi ved norske universitet. Dette reflekterer en rekke mer omfattende mangler og utfordringer, særlig det at norsk sosialantropologisk forskning neppe noensinne har tatt etiske utfordringer opp til systematisk diskusjon, og at etisk praksis er sterkt privatisert og fragmentert. Mye tyder også på at de sentrale institusjonene som forvalter etiske rammeverk i forskning (framfor alt NSD og REK) har endret sin praksis på måter som får store konsekvenser for etnografisk forskning (ikke minst som en konsekvens av implementeringen av GDPR). Spørsmålet om personvern og anonymitet er selvsagt sentralt her.

Et vesentlig spørsmål er hvorvidt standardiseringen av etiske retningslinjer og byråkratisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjektenes etiske kvaliteter bidrar til å forskyve fokuset bort fra en kontinuerlig og refleksiv bevissthet om forskingsetikken i våre forskningspraksiser- og relasjoner.  Etikk er en dimensjon ved alt vi foretar oss, og er som oftest en del av det tillitsgrunnlaget vi gradvis opparbeider i feltarbeidet. Videre er feltarbeidet en oppdagelsesprosess der veien vi går i datainnsamlingsprosessen er et produkt av det vi oppdager underveis og de relasjoner og nettverk vi skaper i den samme prosessen. Vi står muligens i dag i en paradoksal situasjon i så henseende. Etnografisk metode sprer seg i økende grad til mange andre fagfelt, der den har en tendens til å bli anvendt på en langt mindre ambisiøs måte enn den klassiske sosialantropologiske. Samtidig oppstår det større barrierer for vår måte å drive feltarbeid på, men også fordi den står i tydeligere kontrast enn tidligere til rådende paradigmer i samfunnsvitenskapelig forskning (for eksempel evidensbasert vitenskap).

Program:

Innledning (Ad-hoc gruppen)

Elisabeth L’orange Fürst (SAI), Camilla Hansen (OsloMet)

- Bakgrunn om Ad-hoc gruppens arbeid: Problemformuleringer og presentasjon av publiserte tekster

Ordstyrer for samtalen: Halvard Vike (USN)

- Antropologifagets engasjement før Ad hoc gruppen tok opp tråden  

Samtale: 

Thomas Hylland Eriksen (SAI)

Rune Flikke (SAI)

Gitte Koksvik  (NTNU)

Tone Seppola–Edvarsen (UiT)

Mari Rysst (HINN/SIFO)

Ragnhild Elise Johansen (NKVTS-Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress)

13 - Transitional justice and contested memorialization after terror:  the Norwegian 22 July attacks

Arrangører:

Kristin Bergtora Sandvik, Universitet i Oslo/PRIO: k.b.k.sandvik@jus.uio.no

In the contemporary context,  in many locations in the so-called Global north communities and governments are grappling with how to come to terms with the aftermath of religious and right-wing extremism and mass-death terror attacks. While contestations and failings over issues pertaining to healing, security and inclusion share many empirical similarities with struggles common in more traditional transitional justice contexts (as carefully documented by a large ethnographic literature), there has been no analysis of these attacks through the frame of transitional justice.  Using the 22 July attack as a case, the panel welcomes ethnographic and socio-legal contributions exploring the aftermath of terror.

In the 22 July 2011 terror attack, a car bomb in the Oslo government district killed eight people, injured about 200 and destroyed a large tract of urban space. 69 children, women and men were massacred at Utøya Island. Thousands of individuals – survivors, family and friends of victims and survivors, rescuers, and bystanders – continue to be directly affected. The government responded with a call for ‘more democracy, more openness’.

Yet, only now, Norwegian society is moving from framing 22 July as an attack against ‘us all’, democracy and the rule of law, to a difficult recognition of the attack as a large-scale political assassination carried out against the Labor party and its Youth wing: executed by a lone terrorist but through the prism of a political ideology. At the same time, the States attempts to settle this conflict and provide a recognition of the political nature of the terror attack through the construction of a memorial site, a gigantic new government quarters and the renaming of streets have been met with fierce resistance from ordinary citizens who oppose the reframing of their lifeworld as a ‘political’ site of post-terror commemoration.

 

14 - Anthropological forays into urban polarization

Arrangører: 

Trine Olsen Møgster, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: trine.o.mogster@ntnu.no

Bjørn Enge Bertelsen, Universitet i Bergen

Christine Jacobsen, Universitet i Bergen

Knut Rio, Universitet i Bergen

This session is dedicated to anthropological studies of cities and urban formations—especially focusing on the social life of cities. In particular, we are interested in providing comparative perspectives on the multiform and multisemic effects of neoliberal tendencies within urban development and urban planning. Concretely, such tendencies may include processes which redefine and restrict urban commons, class-based forms of spatial access, ghettoification, systems of surveillance and control that suffuse our everyday lives and urban spaces, as well as the emergence of privately engineered, privately built and fully privately owned cities. Such tendencies generate, we claim, various and contested urban forms of polarization that are not only accessible for anthropological analysis but should be of keen interest to our discipline, reflecting a long-standing interest in friction, conflict, resistance, and modes of governance in socio-spatial circumstances.

Based on this broad and deliberatively inclusive focus, in this session we explicitly hope for a range of papers that deal with different parts of the globe. This is done not only to juxtapose formal commonalities and similarities between in urban contexts around the globe but also to open up a broader discussion which approaches, in critical fashion, common understandings of the private-public distinction, the relations between the material constitution of the city and its many imaginaries, or the ways in which urban governance relates to various forms of capitalist transformation, to name some.

Filmer

A peaceful place (2021)

1 time, 10 min.

Laget av Trond Waage

More than one million people from the Central African Republic (CAR) have fled their homes since the beginning of a new civil war in 2013.  This film follows newborn Elias and his extended family over a period of five years, as they are trying to start a new life in Northern Cameroon’s Adamaoua Province, some 300 km from their home village in the CAR. 

Filmed in an observational style A Peaceful Place gives an intimate portrait of persons having to deal with the ongoing crisis as they navigate their vulnerable lives. 

The Lost Child (2020)

1 time, 25 min.   

Laget av Rolf Scott og Olaf H. Smedal 

Filmen følger et overgangsritual ved navn «Nuka Nua»  som varer i to dager. Ritualet er sjeldent og har aldri vært filmet tidligere. «Nuka Nua» betyr å returnere til ens landsby.     

Ludis og Anis tilhører Ngadha folket og vokste opp i nabolandsbyer i høylandet på øyen Flores, Indonesia. De møttes som studenter på Java der de giftet seg og har bodd i 9 år. De har to barn. Ludis ble født inn i en adelig familie. Anis kommer fra en vanlig familie. Det er kun adelige kvinner som kan føre adelig status videre til sine barn, og de mister sin høye status hvis de har seksuell omgang med noen som tilhører lavere status. Dette ble tidligere straffet med døden. Nå derimot blir kvinnene «bare» utstøtt fra landsbyen og familien. Likevel, Ludis sine foreldre (adoptiv), ved navn Bene og Sofie, ønsker at datteren deres skal returnere til landsbyen og de ønsker å bli kjent med sine barnebarn. Det er mulig, men betyr at Ludis må gjennomgå krevende og kostbare ritualer for å transformeres fra en adelig kvinne til en vanlig person. En slik transformasjon vil frigjøre familien til Ludis fra de dårlige kreftene som hennes handling har utløst. Ett av ritualene innebærer at Ludis og Anis drepes rituelt nattestid. Et annet krever at Ludis danser rundt landsbyplassen, på et vis som er nedverdigende og symbolsk skittent, og som synliggjør for alle hennes degradering til en vanlig person. 

A Kali Temple Inside Out (2018)

1 time, 23 min.

Laget av Dipesh Kharel and Frode Storaas - basert på antropologisk forskning av Kathinka Frøystad

Er religiøse grenser alltid skarpe og konfliktfylte? Ikke i India, en av verdens mest multi-religiøse stater. Denne filmen følger tilhengere av hindu-gudinnen Kali, som også gjerne oppsøker sikh-templer og sufi-muslimske graver for guddommelig hjelp.

Dagliglivet i og rundt et Kali-tempel i Kanpur, en millionby nordøst i India, er utgangspunktet for filmen. Den sentrale aktiviteten i tempelet er å behage gudene. Men tempelet representerer også en økonomisk ressurs for mange, både direkte og indirekte.  Shanti får litt inntekt gjennom å rydde og vaske i tempelet og dessuten gjennom å være medhjelper til lekpresten som nå og da lar seg bli besatt av Kali-gudinnen slik at folk kan få direkte kontakt med henne. I filmen blir vi videre kjent med Chandra Pal som selger blomster som blir ofret til gudinnen. Andre lager og selger andre offergaver og dessuten te og mat. Flere tiggere sitter ved inngangen og tar imot almisser fra besøkende. Mange kommer til tempelet for å be om noe spesielt, som Subhash, som søker Kali-gudinnens hjelp for sin syke kone. Vi møter også presten Panditji, som bor vegg i vegg med tempelet, som sin far og farfar før han.  Han er prest for guden Hanuman og har sitt eget lille tempel på baksiden av hoved-tempelet. De fleste besøkende henvender seg både til Kali og Hanuman for å få guddommelig beskyttelse.

I filmen får vi dermed innblikk i hvordan ulike mennesker er knyttet til tempelet. Vi får også se hvordan de tidvis søker guddommelig hjelp fra andre religiøse tradisjoner. Filmen er slik en kommentar til alle inntrykkene vi ellers får gjennom ulike media av religiøse konfrontasjoner. Religionene er menneskeskapte og viser ulike veier til Gud, som hindu-presten sier i filmen, Gud har ingen religion.