Klimaregnskapet for UiB 2022
Klimaregnskapet kort og enkelt.
Hovedinnhold
Universitetet i Bergen sitt klimaregnskap for 2022 er klart! Klimaregnskapet gir en oversikt over de samlede klimagassutslippene som er direkte eller indirekte knyttet til UiBs virksomhet. Rapportene utføres av Asplan Viak AS på oppdrag for Universitetet i Bergen.
Klimaregnskapet sin bakgrunn
UiB har forpliktet seg til å jobbe mot å bli klimanøytralt innen 2030, dette innebærer blant annet å føre klimaregnskap.
Et klimaregnskap er et regnskap av klimagassutslipp, både direkte og indirekte. Det er et hjelpsomt verktøy som kartlegger årsaken til utslippene, som vil hjelpe universitetet med å både forstå egne utslipp og hvor det må kuttes mest. De direkte utslippene er utslipp som skjer hos UiB lokalt. Indirekte utslipp er utslipp som kommer fra produksjon og transport av tjenester og varer som UiB benytter seg av.
Hos UiB har arbeidet med å føre klimaregnskap pågått siden 2004, men det første komplette gjennomførte klimaregnskapet var i 2018, noe som påvirker de resultatene som presenteres i denne artikkelen. I noen områder er det derfor dårligere sammenligningsdata enn andre, som gjør det vanskelig å si noe om utviklingen over tid.
Det bør også nevnes at det gjerne er færre utslipp innen de fleste kategorier i 2020 og 2021 grunnet covid-19 pandemien. 2022 er det første «normale» året siden pandemien, ved sammenligning vil det gi et mer korrekt bilde av nedgang i utslipp dersom man ser på resultater fra 2018 og 2019.
Totale utslipp
De forskjellige utslippsgruppene kalles scope 1, scope 2 og scope 3.
Scope 1 omhandler direkte utslipp, scope 2 er indirekte utslipp fra kjøp av energi og scope 3 er andre indirekte utslipp. UiB sitt klimafotavtrykk for 2022 fordelte seg mellom 0,2% i scope 1, 8,6% i scope 2 og hele 91,2% i scope 3:
Figur 1 - Utslippene i 2022 fordelt på scopes.
Det samlede klimafotavtrykket for 2022 ble på 44,3 ktCO2e, som tilsvarer 2,1 tCO2e per registrerte student.
Scope 1
Utslipp under scope 1, som omhandler direkte utslipp lokalt hos UiB, var på 106 tCO2e i 2022. Det var også et utslipp fra biologiske kilder (biodiesel), på 178 tCO2e, men i et klimaregnskaps perspektiv inkluderes ikke disse i det totale utslippet fordi de inngår i den naturlige karbonsyklusen.
Utslippene fordeler seg slik, hvor biodiesel tilsvarer den hvite søylen:
Figur 2 - Utslipp under scope 1. Forbrenning oljefyr – 178 tCO2e, forbrenning egne kjøretøy og maskiner – 31 tCO2e, direkte utslipp utanom forbrenning – 75 tCO2e.
Som vist i Figur 2 gikk UiB over til biodiesel i 2016, derfor er utslippene for 2022 kun basert på forbrenning fra egne kjøretøy og direkte utslipp utenom forbrenning. Forbrenning fra egne kjøretøy og maskiner, var på 31 tCO2e, og direkte utslipp utenom forbrenning var på 75 tCO2e, som fordeler seg på utslipp av lystgass, 30 tCO2e (hovedsakelig ved Det medisinske fakultet), og lekkasjer i kjøleanlegg, 45 tCO2e.
Scope 2
Utslipp under scope 2, utslipp bundet i innkjøpt energi, er vanskeligere å estimere siden de forskjellige aktørene bruker forskjellige utslippsfaktorer i utregningene sine. Derfor vil energibruken blir presentert sammen med de tilhørende estimerte utslippene.
I 2022 brukte UiB 67,9 GWh energi, dette tilsvarer et gjennomsnitt på 197 kWh/m2 av oppvarmet areal hos UiB.
Figure 3 - Samlet energiforbruk fordelt på Elektrisitet - 70%, Fjernvarme - 29%, og Fyringsolje - 1%.
Figur 3 viser fordelingen og antall kWh brukt innenfor de forskjellige energikildene. Scope 2 hadde et totalt utslipp på 3812 tCO2e i 2022 (Figur 4), dersom man går ut fra en lokasjonsbasert utslippsfaktor på 8 gCO2e/kWh for elektrisitet. Utslippet fyringsolje er ikke medregnet her da de ligger under scope 1.
Figure 4 - Utslipp scope 2 med lokasjonsbasert utslippsfaktor for elektrisitet.
Scope 3
De største bidragene til utslipp i 2022 er under scope 3, indirekte utslipp. Utslipp under scope 3 er estimert til 41,8 ktCO2e, noe som utgjør 91,2% av det totale utslippet til UiB i 2022.
Figure 5 - Utslipp i scope 3 fra årene 2018 – 2022. OBS: enheten er tCO2e, ikke kgCO2e.
Utslippene fordeler seg på forskjellige typer reiser, avfallshåndtering og innkjøp av varer og tjenester (Figur 5). Den klart største kategorien er innkjøp av varer og tjenester. Med et utslipp på 29,9 ktCO2e teller den for 65% av det totale klimafotavtrykket til UiB. De største utslippene kommer fra kontogruppene kostnader lokaler, kontorrekvisita, bøker, møter og kurs, reparasjon og vedlikehold og konsulent og andre fremmende tjenester, med et totalt utslipp på 19 ktCO2e. De resterende 10 ktCO2e kommer fra andre kontogrupper knyttet til investeringer, telefon, salg og reklame, forsikring osv.
Av de forskjellige typer reiser er det ansattes reiser som bidrar til mest utslipp, hvor 4163 av 4264 tCO2e kommer fra flyreiser. De største utslippene kommer fra flyreiser utenom Europa, selv om det var flest flyreiser innenlands (Her henvises leser til side 32 i Klimarapporten for mer utfyllende informasjon). Selv om UiB har mye potensiale for å kutte disse utslippene har det vært en nedgang i antall flyreiser siden 2018 og 2019.
Reiser i forbindelse med utveksling til og fra UiB er også inkludert i klimaregnskapet for 2022, og hadde et utslipp på 2135 tCO2e fordelt på 2330 studenter. De 923 UiB-studentene som reiste på utveksling, hadde tur/retur reiser tilsvarende et totalt utslipp på 1124 tCO2e og de 1407 studentene som kom til UiB hadde et utslipp på 1011 tCO2e.
Dette er en nedgang siden 2018 og 2019, selv om antallet utvekslingsstudenter gjerne er den samme eller har økt i snitt siden 2011, så har avstanden mellom Bergen og utvekslingsinstitusjonen minket samtidig som at samlet utslippsfaktor på flyreiser er redusert.
En av kategoriene som hadde en sterk økning i 2022 sammenlignet med alle år tilbake, var utslipp fra flyreiser knyttet til internasjonale masterstudenter som ble tatt opp i ett av UiBs toårige masterprogram. Utslippet i 2022 var på 888 tCO2e fordelt på 290 studenter, til sammenligning var det 178 studenter i 2021. Hovedårsaken til større utslipp er antall studenter, men nå er også de flest studentene fra Asia, som vil øke utslippet knyttet til flyreisen.
Figure 6 - Klimapåvirkningen til internasjonale studenter tatt opp ved et to-årig masterprogram ved UiB.
Oppsummering
Avslutningsvis kommer en liten oppsummering av de forskjellige klimagassutslippene i perioden 2018 til 2022 fordelt på kategorier (Tabell 1). Sammenlignet med tidligere år hadde UiB en nedgang i utslipp på omtrent 5000 tCO2e i 2022. For å nå målet om å bli et klimanøytralt universitet innen 2030 må UiB bli netto-null i løpet av de 6 årene som er igjen, det vil si kutte ned så mye som mulig og deretter kompensere for sine restutslipp.
Det er allerede satt i gang mange tiltak, og det kommer nye hele tiden. Noen eksempler er solcellepanel på nesten alle bygg, et kommende e-læringskurs om kildesortering og tilrettelegging for å ta en aktiv reise til jobben.
Du kan lese mer om UiB sitt arbeid for å bli et klimanøytralt universitet her.