Hjem
UiB Bærekraft
Bærekraftig UiB

Klimanøytralt UiB

Slik jobber UiB for å bli klimanøytralt innen år 2030.

Klimanøytralt UiB
Universitetet i Bergen har et ambisiøst mål om å være klimanøytralt innen år 2030.
Foto/ill.:
Paul Sigve Amundsen

Hovedinnhold

Klimaendringene er en av vår tids store utfordringer, og samfunnet må omstille seg raskt. For UiB starter det grønne skiftet med oss selv. Universitetsstyret har derfor vedtatt et mål om at UiB innen år 2030 skal være et klimanøytralt universitet.

Samtidig som UiB reduserer eget klimafotavtrykk, vil universitetets største bidrag til det grønne skiftet være å produsere kunnskap til nytte for samfunnet gjennom utdanning, forskning og innovasjon.

Definisjon og mål

FN-initiativet Climate Neutral Now definerer tre steg for å bli klimanøytral: 

1. Lag et klimaregnskap. 

Klimaregnskapet gir en oversikt over de samlede klimagassutslippene som er direkte eller indirekte knyttet til UiBs virksomhet. Rapportene utføres av Asplan Viak AS på oppdrag for Universitetet i Bergen. Siden 2018 har Universitetet i Bergen hatt et komplett klimaregnskap som inkluderer både scope 1, scope 2 og scope 3.

Se:

2. Reduser utslipp.

Med utgangspunkt i klimaregnskapet har Universitetet i Bergen iverksatt en rekke tiltak for å redusere egne klimagassutslipp. Målsetningen er at klimagassutslipp knyttet til reiser, innkjøp, bygg og arealbruk skal reduseres med 89 % innen år 2030. 

For å nå ambisjonen om å bli et klimanøytralt universitet, har universitetsstyret vedtatt følgende konkrete delmål: 

  • Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025 
  • Utslipp fra varer og tjenester skal reduseres med 40 % innen 2025 
  • Energibruk skal reduseres med 30 % innen 2025
  • Areal skal reduseres med 10 % innen 2030

Målene er satt med 2018 som basisår.

Se:

  1. Handlingsplan for klimaarbeidet ved UiB 2023 - 2026

3. Kompenser for restutslipp. 

Etter å ha redusert så mye som mulig, opp mot 89 % i både direkte og indirekte klimagassutslipp innen år 2030, vil Universitetet i Bergen kompensere for sine restutlipp ved å kjøpe godjente klimakvoter. 

Klimanøytralt UiB

Klimagassutslipp ved UiB skal reduseres med 89 prosent innen år 2030.

Foto/ill.:
Colourbox

Strategisk arbeid

Overordnet strategi

Universitetet i Bergen sin overordnede strategi for 2023-2030 ble lansert i februar 2023. Strategien gir retning når det gjelder institusjonen sine verdier, mål og planer for de kommende årene, og er UiBs fremste verdidokument.

I strategien formuleres en visjon om at: «UiB skal være blant Europas fremste universiteter, internasjonalt kjent for høy kvalitet i forskning og utdanning. Som samfunnsinstitusjon skal vi bidra til en bærekraftig og demokratisk utvikling og være et attraktivt og inkluderende studie- og arbeidssted». 

Handlingsplan for klimarbeidet

Handlingsplan for klimaarbeidet ved UiB 2023 - 2026 gir føringer for UiBs mål og aktiviteter innen ytre miljø-arbeid.

    Styringsgruppe for Klimanøytralt UiB

    Sentralt i UiBs systematiske miljø- og klimaarbeid, står styringsgruppen for Klimanøytralt UiB. Styringsgruppen skal: 

    • utarbeide og følge opp UiBs miljøpolicy, ambisjoner knyttet til «Klimanøytralt UiB 2030» og Handlingsplan for det ytre miljø  
    • fatte vedtak på saker utredet fra miljøsekretariatet 
    • rapportere til Universitetsstyret årlig 

    De oppnevnte medlemmene i styringsgruppen for Klimanøytralt UiB: 

    • Camilla Brautaset, dekan, Det humanistiske fakultet 
    • Rebekka Frøystad, stipendiat, Institutt for geovitenskap, Bjerknessenteret for klimaforskning 
    • Kjartan Nesset, avdelingsdirektør, Eiendomsavdelingen 
    • Per Arne Foshaug, avdelingsdirektør, Økonomiavdelingen
    • Hans-Petter Isaksen, seksjonssjef Kommunikasjonsavdelingen 
    • Ingve Bergheim, Seksjonssjef, Seksjon for Arbeidsmiljø og organisasjonsutvikling, HR-avdelingen
    • Studentrepresentant 1, Studentparlamentet
    • Studentrepresentant 2, Studentparlamentet 
    • Vara til studentrepresentant 1, Studentparlamentet 
    • Vara til studentrepresentant 2, Studentparlamentet 
    • Representant for UiBs Bærekraftpiloter
    • June-Vibecke Knudtsen Indrevik, universitetets hovedverneombud 

    Miljøkoordinator vil fungere som gruppens sekretær.

    Miljøkontakter

    UiB har egne miljøkontakter som skal støtte ledelsen i Miljøfyrtårnarbeidet. Miljøkontaktene ved UiB skal: 

    • Være rådgivere og pådrivere i fakulteters/avdelingers miljøarbeid 
    • Følge opp miljøaktiviteter ved fakulteter og i avdelinger 
    • Bidra til at miljøarbeidet integreres i den løpende lederopplæringen 
    • Koordinere underliggende enheters kartleggingsarbeid av deres ytre miljø-påvirkning og stimulere til gode miljøtiltak 
    • Bistå miljøkoordinator ved oppfølging av tiltak knyttet til miljøformålene for Universitetet i Bergen 
    • På vegne av fakultetsledelsen eller avdelingsdirektøren føre tilsyn med og koordinere underliggende enheters miljøarbeid
    • Sammenstille resultater av miljøarbeidet ved enhetene og rapportere til miljøkoordinator
    • Være informert om universitetets miljøarbeid og ha kompetanse i miljøledelse

    Klimaregnskap

    Universitetet i Bergen sine klimautslipp måles gjennom årlige klimaregnskap.

    Klimaregnskapet gir en oversikt over de samlede klimagassutslippene som er direkte eller indirekte knyttet til UiBs virksomhet. Rapportene utføres av Asplan Viak AS på oppdrag for Universitetet i Bergen.

    Siden 2018 har Universitetet i Bergen hatt et komplett klimaregnskap som inkluderer både direkte utslipp (scope 1), indirekte utslipp fra kjøp av energi (scope 2) og innkjøp av varer og tjenester (scope 3). Klimaregnskapet for 2022 viser at utslippene for UiB fordeler seg med 0,2 prosent i scope 8,6 prosent i scope 2 og 91,2 prosent i scope 3.

    Regnskapet for 2021 viser at UiB har et klimagassutslipp på totalt 41.800 tonn CO2- ekvivalenter (tCO2e). Dette er omtrent en promille av de samlede utslippene i Norge i 2021.

    Grunnet pandemien er det vanskelig å gi klare konklusjoner om utviklingen de siste årene, blant annet på spørsmål som omhandler f.eks. energibruk og reisevirksomhet, men resultatet for 2021 viser totalt en nedgang på fem prosent i forhold til 2020.

    Bygg og energi

    Solceller på Odontologibygget

    De kommende årene skal totalt 11 000 solcellepaneler på plass på UiBs tak.

    Foto/ill.:
    Ole M. Kvamme, UiB

    UiB har ca. 95 bygg, som samlet utgjør et areal på rundt 415 000 kvadratmeter. I tråd med Masterplan for areal arbeides det systematisk med å utvikle en klimanøytral eiendomsportefølje, med de begrensninger rehabilitering av en eldre og verneverdig bygningsmasse gir. 

    Arbeidet er sentrert rundt tiltak som sikrer god arealutnyttelse, vesentlig lavere netto energibruk og en stadig økende lokal, fornybar energiproduksjon. I årene som kommer vil også UiBs bygningsmasse effektiviseres og rasjonaliseres betraktelig. Dette vil bidra til en mer hensiktsmessig eiendomsportefølje som skal bidra til mindre klimautslipp fra våre bygninger. 

    Solceller

    UiB skal ha rundt 11 000 solcellepaneler på sine tak i 2025. Det betyr at så godt som alle tak på UiB sine bygg vil være fylt av solcellepaneler. Satsingen på solcelleanlegg på campus startet i 2020, da de første anleggene kom på plass på takene av Odontologibygget og Alrek Helseklynge. Når alle solcelleanleggene er på plass, vil de produsere to til tre gigawattimer strøm i året.

    Halverer energibruken i renovert signalbygg

    Nygårdsgaten 5 (NG5) er UiBs første bygg som har en omfattende miljøsertifisering. Rehabiliteringen var ferdig i 2023, og bygget bruker nå halvparten så mye energi som før det ble rehabilitert. Hele UiBs sentraladministrasjon er samlet i bygget. 

    Til oppvarming av NG5 henter UiB fjernvarme til varmepumper fra Puddefjorden. I tillegg er bygget knyttet til BKKs fjernvarmeledning, og både tak og grunn er godt isolert. Det er solceller på takene og man fikk en stor miljøgevinst ved å bruke eksisterende bygningskropp, samt gjenbruk av teknisk utstyr og interiør. Les mer om prosjektet i På Høyden.

    Nytt kontrollsystem

    Et nytt system for sentral driftskontroll gir sanntidsoversikt over blant annet temperatur, CO2-nivå og luftfuktighet i UiBs bygg. Slik kan en styre inneklimaet ned på rom-nivå, til beste for studenter, ansatte og miljøet. Systemet tar hensyn til blant annet værvarsel og bruksmønster. Anslag viser at det nye systemet kan gi en energisparing på 5 til 10 prosent.

    Nærvarmeanlegg 

    UiB opererer per i dag et nærvarmeanlegg som er en svært viktig del av energiforsyningen til UiBs bygninger på Nygårdshøyden. Dette anlegget øker Eiendomsavdelingen stadig utnyttelsen av, bl.a. gjennom å oppgradere energisentralene i byggene som er tilknyttet. I 2022 ble det startet opp nye varmepumper i Christies gate 12, og nye varmepumper kom på plass i U.Pihls hus og i Nygårdsgaten 5 i 2023.

    Det planlegges også for et helt nytt varmepumpeanlegg i Realfagbygget, som skal spare 8 mill. kWh i året. Med dagens energipriser vil dette anlegget være innspart på under fem år. Det nye anlegget blir viktig for å oppnå klimanøytralitet ved å redusere dagens forbruk av fjernvarme. I tillegg vil det bidra med svært energieffektiv kjøling til byggene på Nygårdshøyden sør.

    Byggeprosjekter

    UiB jobber tett med leverandører og samarbeidspartnere for å sørge for at våre byggeprosjektet har et så redusert klimaavtrykk som mulig. Gode regler for innkjøp og materialbruk, samt fokus på fornybare energi- og oppvarmingssystemer er viktige virkemidler. Universitetet har også et omfattende gjenbruk av interiør og teknisk utstyr.

    Miljøfyrtårn 

    UiB ble i 2016 det første av de større universitetene i Norge som i sin helhet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Hovedprinsippene i ordningen er at virksomheten må dokumentere at den oppfyller en rekke bransjekrav.

    Eksempler på krav for å bli Miljøfyrtårn:

    • Virksomheten skal ha oversikt over hvilke av sine aktiviteter, varer og tjenester som kan påvirke klima, miljø og arbeidsmiljø, og vurdere hvilke av disse som er vesentlige.
    • Virksomheten skal ha satt seg mål for å forbedre sine vesentlige påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø. Virksomheten skal ha tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.
    • Ledelsen skal årlig vurdere virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø. 

    I april 2023 ble Universitetet i Bergen resertifisert som Miljøfyrtårn for den neste treårsperioden.

    Avfall og resirkulering

    Alle UiBs avdelinger, ansatte og studenter skal produsere så lite avfall som mulig. Avfall som blir produsert skal avhendes på en sikker og forsvarlig måte. Les mer om avfallshåndtering ved UiB her.

    Å resirkulere er et enkelt valg, likevel blir bare 40 % av det vi kaster på UiB resirkulert. Det skal vi bli bedre på! Støttet av Klimafondet startet Bærekraftspilotene ved UiB en resirkuleringskampanje våren 2023. Les mer og bli med på dugnaden her.

    Resirkulering av IT-utstyr

    Med over 4000 ansatte er det mye IT-utstyr i bruk på Universitetet i Bergen. Ved å gjenbruke PC-er, mobiltelefoner og harddisker, kan UiB både redusere klimaavtrykket og støtte opp om sirkulærøkonomien. I 2021 ble det levert inn alt fra bærbare PC-er til mobiltelefoner, skrivere og pc-skjermer; til sammen over 3,4 tonn med brukt utstyr. Slik bevarer man utrangert utstyr i kretsløpet, for å oppnå best mulig ressurseffektivitet. 

    62 % av alt utstyret som ble levert inn i 2021 ble gjenbrukt. Det betyr at ordningen har spart miljøet for utslipp på over 77,6 tonn CO2. Les mer i På Høyden

    Innkjøp

    Universitetet i Bergen kjøper varer og tjenester for over 1,7 milliarder kroner i året. Innkjøp utgjør med det en vesentlig del av UiBs budsjett. UiB vedtok i 2020 ny anskaffelsesstrategi for perioden 2020-2024. Det er vektlagt at denne skal understøtte virksomhetens hovedstrategi, og blant annet støtte arbeidet med å nå overordnede mål innen miljø og klima.

    Det settes søkelys mot tiltak for å redusere innkjøp generelt. Dette reduseres ved at UiB legger til rette for gjenbruk, økt produktlevetid og mer rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser.  

    Anskaffelser og forbruk av møbler

    Økt gjenbruk og mindre anskaffelser av nye møbler er en viktig begrunnelse for at UiB samarbeider med Helse Bergen, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune om sirkulær flyt av møbler mellom organisasjonene.

    UiB har i august 2023 inngått avtale med Helse Bergen om et prøveprosjekt for ombruk av møbler. Både Helse Bergen og UiB har lagerløsninger med brukte møbler, og det er mulig å lage et felles bruktmarked på tvers av organisasjonene. Et slikt bruktmarked vil bidra til økt ombruk av møbler, og på den måten redusere klimagassavtrykket på møbelanskaffelser.

    Universitetet har også utarbeidet en egen møbelguide for ansatte, for å gjøre det enklere å gjøre bærekraftige innkjøp av møbler og inventar. Særlig er det et ønske om at ansatte skal gjenbruke møbler heller enn å kjøpe nye, og UiB legger til rette for dette med "bytteteam" og eget lager for brukte møbler. 

    Rammeavtale for gave- og profileringsmateriell

    UiB har rammeavtale med tre ulike leverandører av profilerings- og gaveartikler med hvert sitt unike produktsortiment, i tråd med vedtak i Styringsgruppen for Klimanøytralt UiB. Vedtaket sier at rammeavtalene kun skal inneholde kvalitetsprodukter som er mest mulig klimavennlige, og UiB skal ha en målsetning om å redusere forbruket med 20 %. Med bakgrunn i dette, er det vurdert som mest hensiktsmessig med utfyllende internkataloger som inkluderer det totale sortimentet. 

    Produktsortimentet består blant annet av kortreiste og økologiske mat- og drikkevarer, som f.eks. eplemost fra Hardanger og honning fra Sotra. Tekstilproduktene ivaretar både miljømessige og sosiale hensyn, ved at de er sertifisert i henhold til Nordic Ecolabel, Fairtrade og GOTS.

    Gaver med stor symbolverdi er også ivaretatt i sortimentet; som f.eks. treugle og skjærefjøl av trevirke fra Fløyen i Bergen, produsert av vekst- og attføringsbedriften Nordnes Verksteder. Les mer om avtalen med Nordnes Verksteder i På Høyden.

    Byggeprosjekter

    Framfor fokus på null-utslipp fra bygge- og rehabiliteringsprosjekter velger UiB å fokusere på å bygge med så lave utslipp som mulig. Dette gjøres ved å benytte universitetets miljøprogram og oppfølgingsplan (MOP) som grunnlag for miljøstyring og dokumentasjon av prosjektets klimaavtrykk. Målsettingen er at byggene skal bli mer klimavennlige og effektive i et lengre perspektiv.

    Et viktig bidrag for å sikre lavere klimagassavtrykk på byggeprosjekter ved UiB, er bruk av BREEAM-NOR. Dette er en norsk variant av den mest brukte sertifiseringsordningen på byggeprosjekter i verden. Bruk av BREEAM-NOR handler både om å få sertifisert større byggeprosjekter, og i mindre prosjekter ta i bruk metodikken som blant annet innebærer økt bevissthet med tanke på valg av byggematerialer ut fra klimagassutslipp, og måling av CO2-avtrykket som byggeprosjektet representerer.

    Byggematerialer

    På bestilling fra UiB har Asplan Viak utarbeidet et dokument som omhandler registrering av materialbruk for alle leverandører på rammeavtaler innenfor byggfagene. Hensikten er både å bidra til økt kunnskap, samt en reduksjon i klimafotavtrykk fra våre byggematerialer. Dette arbeidet vil også gi bedre datagrunnlag for livssyklusanalyse (LCA) og for fremtidige klimaregnskap. 

    Catering

    Cateringavtalen ved UiB innebærer at det skal være enkelt å velge miljøvennlige alternativer. Avtalen er basert på vegetarmat som normalverdi, sesongbaserte, økologiske råvarer og etisk levering. Avtalen er inngått som følge av et vedtak i universitetsstyret i november 2019. Her ble det besluttet at vegetarmat skal være normalverdi ved kjøp av catering, men at det skal være mulig å aktivt velge både kjøtt og fisk, samt veganske alternativer. 

    I anbudsrunden for avtalen ble det også vektlagt at leverandørene skal ha etablerte rutiner for minimering av matsvinn, at maten er produsert på en økologisk, bærekraftig og rettferdig måte og at leverandørene kan tilby sesongbaserte og kortreise matvarer.

    Når det gjelder catering har UiB rammeavtale med fire leverandører; Sammen, Godt Brød, Safari catering og 4service Catering (tidligere Søtt + Salt).

    Mer informasjon om de forskjellige rammeavtalene finner man i avtaleportalen ved UiB. Ved bestilling minnes det her om at «Universitetsstyret har bestemt at vegetarmat skal være førstevalg ved bestilling av mat til universitetet. Ved alle bestillinger av catering bes det følgelig om at man bestiller mat uten kjøtt (vegetar). Alle leverandørene har et betydelig vegetar-sortiment som skal legge til rette for at bestillere kan gjøre valg i tråd med Universitetsstyrets bestemmelse». 

    Reiser

    Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025, gjennom et årlig gjennomsnittlig reisekutt på 10 prosent. UiBs reisepolicy, vedtatt av universitetsstyret i november 2019 er et skritt for å få et strukturert og mer bevisst forhold til reisevirksomheten internt ved institusjonen. Det gjelder både for utslipp, antall reiser og mulighet for å frigjøre tid til annen aktivitet. 

    Mindre reising generelt og færre flyreiser spesielt, vil ikke bare ha en positiv innvirkning på miljø og klima, men også føre til økonomiske og tidsmessige besparelser. Les mer om reisepolicyen ved UiB her 

    Sykkelvennlig universitet

    I september 2021 ble Universitetet i Bergen offisielt sertifisert som «Norges første sykkelvennlige universitet». Sertifiseringsprosessen ble gjort i samarbeid med Syklistenes Landsforening, og bestod blant annet av befaringer rundt på alle UiBs lokasjoner for å kartlegge dagens sykkelfasiliteter, samt en reisevaneundersøkelse blant studenter og ansatte.

    Universitetet har fulgt opp med en rekke tiltak, blant annet oppgradering av eksisterende sykkelhus med trygg lading for el-sykler, servicestasjon, bedre belysning, sikkerhetskamera og innbruddsalarmer. 

    Arbeidet vil fortsette de kommende årene, med mål om at UiBs rundt 20 000 studenter og 4000 ansatte velger miljøvennlige reiser til jobb og studier.

    I samarbeid med Syklistenes Landsforening har UiB laget en sykkelrute kalt UiB-milen, som går innom de fleste lokasjoner på campus. Kartruten finner du her.

    Klimafondet

    Universitetets klimafond ble vedtatt opprettet i 2020. Fondets formål er å finansiere tiltak som skal engasjere ansatte og studenter i arbeidet med å redusere universitetets klimaavtrykk. 

    Fondet har finansiert en rekke tiltak for blant annet redusert reisevirksomhet og forbruk, grønne arrangementer, og prosjekter innenfor nyskaping og innovasjon. I 2023 vil klimafondet være på 2 millioner kroner. Fondet forvaltes av styringsgruppen for Klimanøytralt UiB. Les mer om Klimafondet

    Klimafondet UiB
    Foto/ill.:
    UiB

    Samarbeid 

    Universitetet i Bergen jobber aktivt med å bli mer klima- og miljøvennlige på egen campus, men også ved å delta aktivt i nettverk med fokus på klima og miljø. 

    • UIB har vært en viktig del av Norsk klimastiftelse sitt råd siden 2010. Stiftelsen sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. I 2012 etablerte vi sammen forskningsformidlingsprosjektet <2°C - der hensikten er å nå ut med viktig klimakunnskap til allmennheten. I dag involverer prosjektet både et skolemagasin, løpende ekspertintervjuer og temanotater.
    • UiB er medstifter av Klimapartnere Vestland, et privat-offentlig samarbeidsnettverk med formål om å redusere klimagassutslippene hos partnerne.
    • Nordic Sustainable Campus Network (NSCN) er et nettverk av nordiske universiteter som ønsker å styrke satsningen sin på bærekraftig utvikling i forskning, utdanning og drift.
    • UiB har bidratt til etableringen og er selv partner i #plastsmart-nettverket som ledes av Bergen Næringsråd.

    Veien mot 2030

    I 2019 vedtok universitetsstyret å heve universitetets ambisjoner i klimaarbeidet. Styret vedtok en målsetting om at UiB skal bli et klimanøytralt universitet innen 2030. For å nå målsettingen har styret vedtatt følgende delmål (styresak 109/19):  

    • Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025 gjennom en årlig gjennomsnittlig reduksjon i CO2 på 10 prosent.  

    • Energibruk skal reduseres med 30 prosent innen 2025.  

    • Utslipp fra varer og tjenester reduseres med 40 prosent innen 2025.  

    • Areal skal reduseres med 10 prosent innen 2030. Målene er satt i forhold til 2018 som basisår. 

    Klimaregnskapet for 2022 viser at måloppnåelse for tre av fire målsettinger allerede er innenfor rekkevidde. Dette gjelder målsettingene innenfor reiser, areal og energi. Innenfor kategorien «utslipp fra varer og tjenester» vurderes UiB å være et godt stykke unna målsettingen om utslippsreduksjoner. 

    Regnskapet viser at UiB har et klimagassutslipp på totalt 44.300 tonn TCO2 ekvivalenter (tCO2e), tilsvarende 10,6 tCO2e per årsverk. Dette er en økning på om lag 3.000 tCO2e fra 2021, jf. tabell 1. 3 Økningen i utslipp fra 2021 må ses i sammenheng med de restriksjoner som gjaldt i pandemiårene 2020 og 2021. Dette gjelder særlig utslipp knyttet til reiser. Sammenlignes utslippene med 2018, som er UiBs basisår, har det vært en nedgang i utslippene på om lag 5.000 tCO2e, tilsvarende ca. 11 prosent. 

    Reiser: 

    Totalt var det foretatt 8.598 reiser (tur/retur) i 2022, en nedgang på 26 prosent fra 2018. I sum tilsvarer dette en utslippsreduksjon på vel 3.600 tCO2e, (47 prosent) siden 2018. Deler av nedgangen i utslipp skyldes en reduksjon i utslippsfaktoren for flyreiser, som har blitt redusert med om lag 10 prosent siden 2018. 

    Energibruk: 

    UiB har over flere år arbeidet målrettet med å ta ned energibruken, og har gjennomført en rekke energireduserende tiltak med gode resultater. Siden 2018 er den samlede nedgang i energiforbruket på 12 prosent. 

    Areal: 

    Universitetets Masterplan for areal gir en oversikt over utviklingen av areal per student og ansatt i perioden 2018 – 2022. Det vurderes her som sannsynlig at målsettingen om en 10 prosent reduksjon innen 2030 er innenfor rekkevidde. 

    Utslipp fra varer og tjenester: 

    Utslipp fra varer og tjenester utgjør en betydelig del av UiBs samlede klimapåvirkning. I 2022 utgjorde dette 29.940 tCO2e mot 29.869 tCO2e i 2018, altså en liten oppgang i utslippene.  

    I motsetning til energi, reiser og areal er klimaregnskapet for varer og tjenester i stor grad basert på økonomiske utslippsfaktorer. Dette gjør at effekten av flere endringer/tiltak ikke fanges opp i klimaregnskapet per nå. 

    Parallelt med å redusere forbruk gjennom blant annet fokus på sirkulærøkonomi og økt produktlevetid, skal arbeidet med måling og rapportering videreutvikles. Bygg og eiendom utgjør den klart største delen av utslippene i denne kategorien, og planer for nybygg og rehabilitering av universitetets eiendomsmasse vil på kort sikt heller vil øke enn redusere utslippene fra kategorien varer og tjenester. Dette skyldes at UiB planlegger flere større byggeprosjekter i de kommende år som er kritisk viktig for å ivareta forsvarlige arbeids- og studiemiljø på campus. I sum tilsier dette at målsettingen om 40% reduksjon innenfor varer og tjenester med dagens tilgjengelige virkemidler neppe vil kunne innfris innenfor den opprinnelige tidsperioden. 

    En forutsetning for å lykkes i arbeidet for en bærekraftig organisasjon er at både ansatte og studenter engasjeres i arbeidet. For å lykkes vil det være nødvendig med tiltak som fører til en direkte utslippsreduksjon, men også tiltak som kan bidra til adferdsendring hos ansatte og studenter.