Hjem

Institutt for biomedisin

Biomedisinsk forskning utvikler biologiske konsepter og metoder, bidrar til å oppklare sykdomsmekanismer og er sentralt i utviklingen av ny diagnostikk og terapi.

Institutt for biomedisin utgjør et av landets største biomedisinske fagmiljø og er av betydelig størrelse i internasjonal sammenheng.

Ved Institutt for biomedisin lærer vi opp studenter og forskere i tema som:

  • nevrovitenskap
  • fysiologi
  • proteinbiologi
  • kreft
  • nanoteknologi
  • nevropsykiatriske lidelser
  • cellebiologi
Nyhet

Jan Haavik valgt inn i Det Norske Vitenskaps-Akademi

Professor Jan Haavik, leder av Nevrotargeting forskningsgruppen og KG Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser, ble nylig innvalgt som medlem i Det Norske Vitenskaps-Akademi.

Masterseremoni 2018

Avhandlingene er levert

Tolv studenter i masterkull 2018 ved Institutt for biomedisin senker skuldrene etter å ha levert masteravhandlingen.

Forskningsrapport

Et genfeil som kan gi autisme

Les et sammendrag om hvordan forskere ved UiB fant et gen som muligens bidra til utpreging av autisme og lignende sykdom.

Aldring og kreft

Endringer i brystvev som øker kreftrisiko

Forskningsgruppen ledet av James Lorens ved Institutt for biomedisin og Center for Cancer Biomarkers CCBIO brukte ny teknologi for å bestemme hvordan endringer i brystvev med alderen kan bidra til økt brystkreftrisiko. Forskningen er publisert i Cell Reports, med en kommentar i Eureka Alert.

Vitenskap

Rottegift – den nye kreftmedisinen?

Forskere ved Universitetet i Firenze var på jakt etter en ny kreftmedisin, da de oppdaget at den gamle rottegiften Vacor kunne være svaret de lette etter.

Kjernefasiliteter:
MIC (Microscopic Imaging Centre)
PROBE (Proteomics Unit at the University of Bergen)
BiSS (Biophysics, Structural Biology, and Screening)

Våre kjernefasilisteter er tilgjengelige for brukere fra Universiteter og Høyskoler fra hele Norge. Tanken bak kjernefasilitetskonseptet er å gjøre sofistikert vitenskapelig utstyr og høyt spesialisert personell tilgjengelig for et bredt spekter av brukere. Til gjengjeld bidrar kjernefasilitetsbrukere økonomisk til driftskostnader ved å betale et fast gebyr for tjenester som tilbys.