Hjem
Historie

Politikk, samfunnsstyring og historiebruk

Gammel plakat for Arbeiderpartiet
Foto/ill.:
Arbeiderpartiet

Hovedinnhold

Seminaret er konsentrert om politikk, samfunnsstyring og historiens funksjoner og betydninger på ulike områder – i politikkutforming, i samfunnet mer generelt og som vitenskapsfag. Vi tar utgangspunkt i norske samfunnsforhold i etterkrigstiden, men oppfordrer til internasjonal komparasjon og transnasjonale perspektiver. 

Vi er på den ene siden opptatt av betydningen av historie som redskap til samtidsforståelse. Utgangspunktet er at fortiden preger dagens samfunnsformasjoner og utformingen av politikk på ulike felter. Mange hevder at samfunnsstyring på politisk grunnlag allment har vært på vikende front i forhold til markedsløsninger siden tidlig i 1980-årene. Er dette riktig? Eller har kanskje viktige trekk av den norske modellen for samfunnsstyring vist seg å være robuste og levedyktige? Vi er opptatt av å kartlegge og forstå utviklingen av norsk politikk og samfunnsstyring etter 1945, å analysere og forstå aktuelle prosesser i lys av lange utviklingslinjer.

På den andre siden er vi opptatt av hvordan fortiden på ulike måter brukes i samtiden. Mange hevder at historie i betydningen fortellinger om fortiden har betydning i politiske prosesser og diskusjoner. Hvilken rolle har historie som kunnskap, og i form av fortellinger om fortiden, spilt og spiller i utformingen av politiske vedtak, og de prosesser der vedtakene settes ut i livet? På hvilken måte har fortellinger om fortiden preget ulike politikkområder? Hvilken funksjon har fortellinger om fortiden i samtidens politiske kamper? Hvilken rolle spiller historisk kunnskap i politikkutformingen? Hvordan agerer historikere som eksperter i i slike prosesser?
(Aktuelle veiledere: Yngve Flo, Teemu Ryymin, Svein Ivar Angell, Christian Sæle).

Vi er også opptatt av hvordan historiske fortellinger brukes i andre sammenhenger, som ved store jubileer, og gjennom place-branding og nation branding, og mer allment innenfor populærkultur, i institusjoner som museer og i skoleverket – i læreplaner, skolebøker og i undervisning
(Aktuelle veiledere: Yngve Flo, Teemu Ryymin, Svein Ivar Angell, Christian Sæle). 

Endelig er vi opptatt av historiografiske problemstillinger: Historiografi har fått en renessanse i historiefaget de senere år, og retter i dag oppmerksomheten mot de historiske tekstene og fortellingene og mot forskjeller mellom ulike historiografiske kulturer. Hvordan skrives historie i dag, sammenlignet med tidligere? Hvordan reflekterer internasjonale strømninger i norsk historieskrivning?
(Aktuelle veiledere: Teemu Ryymin, Leidulf Melve).