Natur/kultur og kunnskapshistorie i moderne tid

Hovedinnhold
Kontrasten mellom natur og kultur har vært en vesentlig del av det moderne menneskets forståelse av seg selv og av andre, og for menneskers forsøk på å styre seg selv og andre (politikk og etikk). Begrepsparet har blant annet vært sentralt for ulike måter å tenke kjønn, rase og sykdom. I dette seminaret inviterer vi studentene til å utforske distinksjonen natur/kultur som forståelsesramme for mennesker i historien. Det kan gjøres ved å studere debatter om kultur/natur i ulike offentligheter, men også gjennom å studere objekter som befinner seg i møtepunktet mellom kultur og natur (hybride objekter).
Seminaret har eller har hatt med studenter som skriver om smittsomme sykdommer, samer og læreplaner, legemidler, misjonærer, kjønnsforståelse, utrydding av dyr – og mange andre ting mellom natur og kultur.
Hovedsakelig skriver studenter på dette seminaret oppgaver knyttet til norsk historie og perioden etter 1800, men vi ønsker velkommen oppgaver som strekker seg tilbake til 1700-tallet, og utenfor Norges grenser.
Kunnskaps- og vitenskapshistorie
Kontaktperson: Svein Atle Skålevåg
Kunnskapshistorie handler om å undersøke hva «man» har visst eller trodd om bestemte emner til ulike tider, hvordan denne kunnskapen har blitt til og hvilke sosiale og kulturelle konsekvenser denne kunnskapen har hatt. Kunnskapshistorie kan handle om ulike vitenskapers historie, men også om andre mindre formaliserte former for kunnskap. I prinsippet er dette et tema uten grenser: Det kan handle om kunnskap om mennesket, om naturen, om dyr, om sunnhet og sykdom, om fremmede folk og land og mye mer. Det kan også handle om kunnskapspolitikk, det vil si hvilke former for kunnskap man har valgt å stimulere i ulike samfunn.
Et aktuelt eksempel i våre dager kan være hvordan man har tenkt om smittsomme sykdommer og hvilke konsekvenser dette har hatt for hvordan ulike samfunn har møtt epidemier. Et særlig interessant punkt i historien her er hvordan den gamle forståelse om miasmer på 1800-tallet ble erstattet av ulike teorier om at sykdom skyldes bakterier.
Samisk historie - urfolkshistorie
Kontaktperson: Astri Andresen
Samenes historie kan favne om hele spekteret av historiske emner fra politisk og økonomisk historie til kultur og vitenskap. Dermed kan så pass ulike tema som kjønn, klima og bruken av naturressurser tematiseres og problematiseres – sammen med en rekke andre saker. Samene er den opprinnelige befolkningen i alle de nordiske landene, og i tillegg til å studere historien innen rammene av én stat, kan den studeres som internordisk eller som en sammenligning mellom to eller flerland. Samenes historie kan også studeres i lys av urfolkshistoriene i andre deler av verden. Masteroppgaver kan være empirisk eller historiografisk orientert, avhengig av studentens hovedinteresse, og kan spenne over hele tidsrommet fra 1800 til i dag.
Kjønn, Reproduksjon og velferd
Kontaktperson: Inger Elisabeth Haavet
Jeg veileder oppgaver innenfor kvinne/kjønnshistorie og velferdshistorie, og kan særlig bidra til oppgaver knyttet til kjønnspolitikk og sosialpolitikk på 1800- og 1900-tallet. Konkrete temaer kan for eksempel være knyttet til seksualitet/moderskap/faderskap, abort/prevensjon, velferdsordninger for familier/kvinner/barn, boligpolitikk, arbeidsliv og kjønn, velferdsstatens opphav og utvikling. Nasjonalt eller internasjonalt fokus vil avhenge av valgt tema og problemstilling.