Hjem
Historie
Emner

Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Skrivemaskin
Foto/ill.:
MILKOVÍ on Unsplash

Hovedinnhold

Høsten 2022 kan studenter som tar HIS250 og HIS250L Bacheloroppgave i historie velge mellom følgende tema:

Frist for å søke om opptak er 17. august 2022. Du søker ved å undervisningsmelde deg i Studentweb. Her setter du opp en prioritert liste over tre tema. Du kan imidlertid bli tildelt et tema du ikke har prioritert. Tildelingen er endelig.

​Du vil få svar på hvilket tema du er tatt opp på innen fredag 19. august. Svar blir sendt til din student-e-post.

Tema 1Death and the Afterlife in Medieval Scandinavia, c. 1000 – 1500 AD

Ansvarlig: Embla Aae

Death is the inevitable conclusion of all human life. Until science progresses to a point where it might permit humans to live indefinitely, death is a concept with which we all must grapple at one point or another. Likewise, all cultures coming before us have found it necessary to develop myths, ideas, and strategies to regulate death within their communities—the people who were experiencing what we now designate as the Middle Ages were no exception.  

This course will examine the various ways in which death affected the lives of Medieval Scandinavians over a period of 500 years and how their understanding of the afterlife shaped their actions in the here-and-now. The course will commence with a look at certain memorial practices peculiar to the conversion period in Scandinavia, such as runestones raised for the souls of the dead. Working our way through the Catholic era, we will note how the emergence of concepts such as Purgatory shaped Medieval interactions with death and the afterlife throughout this period. 

The idea of the soul’s eternal existence was crucial to the perception of self in the Middle Ages. Just as a modern person might experience anxiety at the thought of dying without realising their full potential as an individual, medieval people would fear dying in a manner that did not safeguard their souls for eternity. To understand the reasoning underlying medieval death practices, we will look at perceptions of the soul in different types of carved or written sources from Scandinavia, such as rune stones, rune sticks, and manuscripts. Comparing these with sources from other parts of Europe will provide a thorough understanding of the measures people took to protect their souls in preparation for death.  

Through engagement with relevant literature and a selection of primary sources from the period, we will get a glimpse at life at the northernmost periphery of Roman Catholicism through the lens of death. How was society shaped by death’s presence, and who had access to the different Medieval death practices? Did practices in the north conform to Catholic norms, or did Scandinavian people relate differently to the afterlife? 

Du kan følge undervisningen i dette temaet via HIS113

Tema 2: The Coasts of Bohemia: A History of the Czech Lands, 1350-1918 

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes

Course description 

In this course we will look at the history of the Czech lands (Bohemia, Moravia, Silesia, as well as Upper and Lower Lusatia), covering events and developments from the mid-14th century to the end of Austria-Hungary in the ‘Last Days of Mankind’ (1914-18). This course, in other words, covers established scholarship and recent directions of one of Central Europe’s crucial, if widely under-appreciated and -researched, regions. 

We will take a close look at events and developments in the Czech lands and their inhabitants, with emphasis resting on a number of key moments whose importance transcended the boundaries of any one territory. These incl., among others, the Hussite Revolution of the early 14th century, the Habsburg succession (1527), the Thirty Years’ War (1618-48), the Czech National Revival (1790s-), and the establishment of the 1st Czechoslovak Republic in autumn 1918. We shall look at both the history and the historiography of these events and developments of the past 200 years of scholarship, and the most recent 3-4 decades of research after the end of the Cold War. 

Aims of this course: 

  • Gaining an overview of the most important events, developments, and scholarly positions from multiple (transnational) perspectives.

  • Reflections on the continuities and discontinuities involved, as well as their implications for periodisation schemes of mainstream scholarship.

  • Particular attention will be paid to the scholarly discussions of the topics covered, with a specific focus on post-1989 scholarship.

  • Gaining of an understanding of key terms and concepts, as well as the theoretical underpinnings that inform this or that research position.

  • Gaining in-depth understanding of how to include and combine scholarly positions in one’s own research and writing processes.

Du kan følge undervisningen i dette temaet via HIS113

Tema 3: Midtøsten på romersk tid

Ansvarlig: Eivind Heldaas Seland

Midtøsten er navet som binder Europa, Asia og Afrika sammen. Regionen har formet omverden gjennom kristendom, jødedom og islam, og har tiltrukket seg erobrere, handelsfolk og pilgrimer gjennom århundrene. I over 700 år, fra første århundre før til 600-tallet etter vår tidsregning, lå det meste av Midtøsten under romersk styre. Dette utgjør faktisk den lengste perioden med politisk kontinuitet og relativ stabilitet i regionens omskiftelige historie. I møtet mellom lokale kulturer og fremmede herskere endret begge parter seg gjennom prosesser med preg av både assimilering, motstand og gjensidig kulturpåvirkning. Grunnlaget ble lagt for utviklingstrekk som skulle få betydning helt fram mot vår egen tid. Sentrale eksempler er utviklingen av kristendommen og spredningen av jødedommen, etableringen av handelsnettverk mellom Asia og Middelhavsområdet, utbredelsen av gresk språk og bykultur, samt endringer i politiske systemer og herskerideologi. Kurset dekker hele regionen og hele perioden, men vil ha særskilt fokus på den syriske handelsbyen Palmyra. 

Du kan følge undervisningen i dette temaet via HIS114

Tema 4: Epidemiar og samfunn 1350-1850: Konsekvensar, tiltak og reaksjonar

Ansvarlig: Arne Solli

Dei ikkje-farmasøytiske tiltaka har inntil til nyleg vore dei einaste midla i kampen mot koronaviruset og Covid-19. Sosial avstand, masker, handvask/hygiene, karantene, reiserestriksjonar og isolasjon var også tiltak mot epidemisk sjukdom før 1850, sjølv om dei vitskaplege kunnskapane om årsakssamanhengane har auka dramatisk sidan 1850. Koronaviruset har revitalisert forskingsdebattar om samanhengane mellom sjukdom, tiltak og mortalitet i fortida. Skilnader i mortalitet (dødlegheit) mellom ulike grupper; kjønn, alder, etnisitet, sjukdomshistorie (risikogrupper), by/land og sosiale grupper er velkjente tema innan historisk forsking. 

Emnet tek til med ein grunnleggjande innføring i epidemiar og demografi frå pest i seinmellomalderen til kolera på 1800-talet. Koleraepidemiane midt på 1800-talet dannar sluttpunktet for emnet, sidan denne sjukdomen i ulike perspektiv dannar eit historisk brot. Mellom pest og kolera vil emnet ha eit globalt perspektiv på epidemiar, derfor utgjer malaria (Afrika) og gulfeber (Amerika), saman med barnekoppar og tyfus (tyfoidfeber) settet av epidemiske sjukdomar innafor emnets avgrensing. 

Motalitetsnedgangen (ca. 1750-1850) dannar emnets omdreiningspunkt, fordi her har forskarar frå ulike fag og fagtradisjonar møtt. Mortalitetsnedgangen er første fase i den demografiske overgangen, og frå kring 1750 levde fleire barn opp og levealderen auka. Fleire land i Vest-Europa opplevde ein rask folkevekst utan tidlegare historiske parallellar. Årsakene til dette er mange og omdiskuterte, og  lenge dominerte dei medisinske forklaringane. Den første vaksinen, bruken av kukoppar mot barnekoppar (Jenner 1796), var sett på som det første av ei rad medisinske framsteg. Forskingsdebattane etter ca. 1975 har vore eit oppgjer mot avgrensa medisinske forklaringar, og retta blikket mot andre forklaringar; mot svakare virulens («epidemisk klima»), mot betre ernæring, klimatiske endringar, mot hygiene og sanitære forhold, mot folkeopplysing (amming) og meir generelle statlege tiltak for å sikre befolkninga mot sjukdom og svolt.  

Epidemiar ved sida av krig og svolt var ein av årsakene til demografiske kriser (ekstraordinær høg mortalitet). Nokre epidemiar råka alle, medan andre bestemte grupper i samfunnet. Konsekvensane av krisene var eit problem for den tidleg moderne staten, for krisene svekka økonomi, skatteevne og evna til militært forsvar. Verkemidla statane hadde til rådevelde var m.a. karantene og reiserestriksjonar, økonomiske hjelpetiltak og isolasjon. Førebyggande tiltak, kunnskapsutveksling, kommunikasjon på tvers av grenser og regionar og organisering på lokalt plan var naudsynt for å få dette til. Ansvaret for undersåttanes helse og framveksten av eit helsevesen dannar det siste hovudpunktet i emnet. 

Litteraturen på emnet trekker på dei ulike fagdisiplane. Den metodiske litteraturen dekkjer særleg historisk demografi og medisinsk historie. Forfattarane av oversiktslitteraturen har bakgrunn i mikrobiologi, medisin, historisk demografi, helsehistorie, medisinsk historie m.m. Emnet har god variasjonen i perspektiv og metode, og ein stor del av litteraturen er publisert dei siste 15-20 åra. 

Undervisninga på emnet er består av fire blokker 1. Epidemiar, 2. Mortalitet og metode, 3. Tiltak og 4. Mortalitetsdebatten. 

Du kan følge undervisningen i dette temaet via HIS114

Tema 5: "Om hor og andre åndelige sager": Middelalderhistorie fra rettsperspektiv 

Ansvarlig: Kirsi Salonen

I middelalderen var det mulig å bryte de juridiske normene på mange måter, akkurat som nå: ved å drepe, stjele, voldta eller svindle. I tillegg til forbrytelsene som er definert i sivile lover, måtte de middelalderske kristne følge normene i kirkeloven som forbød en rekke andre handlinger, som f.eks. å gifte seg med en nær slektning, å rømme fra klosteret, å spise forbudte produkter i fasten eller å ha seksuelle forhold i forbudte tider. Det brede spekteret av ulike middelalderlige handlinger ansett som forbrytelser eller synd har satt mange spor i historisk kildemateriale. 

I dette emnet ser vi på de to parallelle middelalderske rettssystemene: den kirkelige lovgivningen og den sivile lovgivningen. Vi lærer, gjennom konkrete eksempler fra middelalderkilder, hva slags handlinger som var forbrytelser etter norske sivile lover, og hva slags handlinger som var synder eller forbrytelser etter kirkeloven. 

Emnet viser at middelalderens lover omfattet alle aspekter av livet til minste detalj, og at middelalderens mennesker var i stand til å navigere i det komplekse systemet med dobbel lovgivning. De var også i stand til å misbruke rettssystemet. 

Kurset er et kikkhull til livet til menneskene i middelalderen. Ved kursets slutt vil studentene ha lært om man kunne gifte seg med sin tremenning, om en prestesønn kunne følge i sin fars fotspor, om det var ok å ha sex på fredager, og hva som var straffen for forbrytelser som voldelig oppførsel, tyveri, svindel eller drap.   

Tema 6: Den gudfryktige staten – kjetteri og kritisk tenkning 

Ansvarlig: Geir Atle Ersland og Gunnar Winsnes Knutsen

Gjennombruddet for den kristne religionen i seinantikken var starten for en sammensmelting av en religiøs doktrine og politisk styring. De kristne trosforestillingene ble obligatorisk religiøs lære i alle deler av Europa der den verdslige styringseliten regnet seg som kristne. I det vestlige Europa utviklet den katolske kirken, under ledelse av paven, en administrativ organisasjon som en parallell til den verdslige organiseringa av fyrste- og kongedømmer. Dette førte til spenning mellom religiøs og verdslig styring. 

Felles for verdslig og kirkelig styring lå et kristent dogme basert på Bibelens lære om et guddommelig skaperverk. Å stille spørsmål ved dogmet ble regnet som blasfemi og kjetteri, og det var verdslige fyrsters plikt, som kirken og kristendommens forsvarere, å forfølge enhver som utfordret kirkens lære om skaperverkets karakter. Dette fortsatte etter den protestantiske reformasjonen og den katolske motreformasjonen, men nå med en serie forskjellige former for kristendom der bare én var tillatt i hvert land. Statsmakt ble dermed brukt som redskap til å forsvare kirkens dogmer, og det er kjernen i det vi vil kalle den gudfryktige staten. 

En overordnet problemstilling i dette kurset er i hvor stor grad dogmatisk lære påvirket eller direkte hindret utviklingen av kritisk tenkning. Fremmet eller hindret det religiøse systemet i Vest-Europa utvikling av kunnskap? Var den verdslige styringen, basert på tilslutning til en religiøs samfunnsforståelse, et effektivt redskap til å bevare religiøse og verdslige maktstrukturer? Og videre, endres dette ved reformasjonene på 1500-tallet? Kurset strekker linjene helt tilbake til seinantikken, men perioden fra reformasjonen på 1500-tallet til opplysningstiden på 1700-tallet er den mest sentrale i kurset. 

Du kan følge undervisningen i dette temaet via HIS114

Tema 7: De europeiske trolldomsprosessene

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot personer som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.  

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre, ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv., i det vi i dag kjenner som heksesabbaten. 

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling om flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen? 

Du kan følge undervisningen i dette temaet via HIS114