Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Ansvarlig: Elena Kochetkova

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk.

This theme welcomes students who want to write about any aspect on the development of post-1945 Europe. The end of the Second World War brought the European continent to a number of crucial changes, in particular the political and economic division by the “Iron Curtain” on the one hand, and integrational processes in the both blocs, on the other hand. At the same time, the Cold War and globalization made Europe, both capitalist and socialist, a participant of global modernization and witnessed its versatile roles in the de-colonization process and post-colonial world. Students are invited to write about regional, national, transnational, and global histories of Europe, and choose topics related to the history of European integration, post-war “economic miracles”, the Eastern bloc, the construction of the Berlin Wall, and the demice of communism in Europe, among many others.

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Europa etter 1945 under emnekode EUR103. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og er vurderingsmeldt til EUR103 må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med EUR103. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Astri Andresen

Kolonialisme og slaveri lå som et bakteppe for utviklingen av ideen om at menneskeheten, etter mønster fra Carl von Linnes Systema Naturae er inndelt i raser. Noen av dem ble ment å være bedre enn andre. Det var ikke alltid klart hva som var fundamentet for inndelingen – var det bare biologi, eller også kultur og sosiale forhold? I dette temaet kan det skrives oppgaver om raseforskningen etter ca. 1800, for eksempel om utviklingen av den viktigste rasevitenskapen, fysisk antropologi, om forsøkene på å få rasetypologier til å passe med teorier om evolusjon, eller om utforskningen av raseforholdene i Norge. I den andre enden av tidsskalaen finner vi den den fysiske antropologens fall – samtidig som ideer om rase på ulike måter har levd videre både i vitenskap og i samfunnet ellers. Rasevitenskap har hatt store politiske konsekvenser, og det kan også skrives oppgaver om rasepolitikk: assimilering, eugenikk, ulike varianter av segregeringspolitikk, eller forsøk på utryddelse av hele folk. Litteraturen om rasevitenskap og rasepolitikk er rikholdig både på norsk og andre nordiske språk og på engelsk, og et stort og variert kildemateriale er tilgjengelig.

Ansvarlig: Svein Atle Skålevåg

Emnet medisinhistorie omfatter medisinens, legenes og sykdommens historie. Det vil være muligheter for å skrive kildebaserte oppgaver om bestemte sykdommer, og møter mellom medisin og pasient, behandlingsinstitusjoner etc.

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot person som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv. i det vi i dag kjenner som heksesabbaten.

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling om flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen?

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk.

This theme focuses on the emergence of an early modernity during the period from the Enlightenment to the foundation of the German Empire. Focussed primarily on European affairs, we shall investigate how state authority developed ways and means to integrate existing structures into supra-regional systems of order during the transition from premodern social formations to modern states and societies.

Conceiving of these dynamics as a patchwork-in-progress, papers writing in this theme shall focus on the expansion of state authority, which rested on what Legal Scholars consider the ‘transposition’ into everyday administrative practices of centralising norms and practices. By identifying the ways and means of state-making operations, this book examines the contacts between different actors and places, thereby offering a way beyond binary centre-periphery assumptions.

Exemplary themes may include case studies focussing on individual countries, comparative investigations, work with select primary sources (e.g., textbooks, monographs from the period, encyclopaedia articles, newspapers, etc.) or a discussion on the relevant scholarly debates on a specific topic (country). The main focus rests on the study of ‘change' emanating from capitals via regional hubs to local environs (and vice versa), thereby tying together local/central knowledge and social/political power differentials between 1750 and 1870.

Recommended literature (points of departure) incl.
C. Bayly, The Birth of the Modern World, 1780-1914: Global Connections and Comparisons (Malden, Mass., 2004), esp. 86-120.
R. Alexander, Europe’s Uncertain Path, 1814-1914: State Formation and Civil Society (Chichester, 2012).
R. Evans, The Pursuit of Power: Europe, 1815-1914 (London, 2016).

Ansvarlig: Eivind Heldaas Seland

I den antikke perioden, fram til ca. 600 etter vår tidsregning, ble grunnlaget lagt for de store kulturområdene som har formet utvikling av språk, religion, kultur, statsskikk og andre institusjoner i ulike deler av verden i periodene som fulgte. Å studere antikken gir både innblikk i disse prosessene og nyttige perspektiver på samtid og senere historie. Ved Universitetet i Bergen har vi lang tradisjon for å studere antikkens historie i en global ramme, med utgangspunkt både i gresk-romerske samfunn og samfunn i andre deler av verden.

Våren 2024 tilbyr vi HIS250 med spesialisering i den senantikke perioden, ca. 200 til 800 etter vår tidsregning. Denne tiden er kjennetegnet av en rekke forandringer som legger grunnlaget for senere historisk utvikling. Det dreier seg blant annet om Romerrikets sammenbrudd i vest og overlevelse i øst, førislamske samfunn i Vest-Asia, og fremveksten og spredningen av de store religionene. Spørsmål om brudd og kontinuitet, kausalitet og kontingens, står sentralt.

Forslag til geografiske og kronologiske rammer å jobbe innenfor kan være:

Romerrikets fall i vest, overlevelse i øst

Folkevandringstid og etterfølgerstater (Europa, Kaukasus, Indiske Hav)

Det bysantinske riket / østromerriket

Det nypersiske riket (Sasanidene)

Arabia

Disse kombineres med tema, f.eks.:

Kjønnshistorie

Religion: Slutten på hedenske religioner eller utviklingen av kristendom, jødedom, buddhisme, manikeisme og zoroasterisme

Politisk, militær eller diplomatisk historie

Sosialhistorie, økonomisk historie

Miljøhistorie: klima og pandemier

Litteratur: Alle leser Brown, P.R.L. (1971) The world of late antiquity : from Marcus Aurelius to Muhammad. London: Thames and Hudson (Library of European civilization) som diskuteres I fellesskap i starten av semesteret. Ellers velger du litteratur i samarbeid med faglærer.

Ansvarlig: Kirsi Salonen

Klosterliv i middelalderen

I tidlig middelalder fikk det religiøse livet en ny form med etableringen av de første klostrene, steder hvor religiøse menn eller kvinner bodde sammen i bønn og tilbedelse. Klosterlivet ble regulert på 500-tallet av St Benedikt av Nursia, grunnleggeren av den første universelle klosterordenen, benediktinerne. Fra 1000-tallet og utover fikk klosterlivet nye former både gjennom reformbevegelsene som siktet mot strengere overholdelse av klosterregelen og gjennom ankomsten av helt nye typer klosteretablissementer: tiggermunker (dominikaner og fransiskaner) og militærordenene (som tempelriddere og johannitter).

I emnet klosterliv i middelalder kan du skrive oppgaven din, for eksempel, om historien til en bestemt klosterorden, om hverdagslivet i et kloster, eller om forholdet mellom klostre og det omkringliggende samfunnet. Du kan velge enten et europeisk eller et norsk perspektiv for oppgaven. Du kan skrive en oppgave basert på forskningslitteraturen, men det finnes mange originalkilder om temaet, som klosterregler eller diplomer som forteller om hverdag i et kloster.

Kriminalitet i middelalderen

I middelalderen var det mulig å bryte de juridiske normene på mange måter, akkurat som nå: ved å drepe, stjele, voldta eller jukse. I tillegg til forbrytelsene som er definert i sivile lover (som Magnus Lagabøter sin Landslov fra 1274), måtte de middelalderske kristne følge normene i kirkeloven som inkriminerte en rekke andre handlinger, som f.eks. å gifte seg med en nær slektning, å rømme fra klosteret, å spise forbudte produkter i fasten eller å ha seksuelle forhold i forbudte tider. Det brede spekteret av ulike middelalderlige handlinger ansett som brott eller synd har satt mange spor i historisk kildemateriale.

I emnet kriminalitet i middelalderen kan du skrive oppgaven enten om den kirkelige lovgivningen eller den sivile lovgivningen. Du kan for eksempel velge å se hva loven sier om en brottstype eller se hvordan lovgivning har utviklet seg. Du kan basere oppgaven på forskningslitteratur eller originalkilder (middelalderlige love eller diplommateriale).

Ansvarlig: Ines Prodöhl

Nesten all mat vi spiser er tilgjengelig året rundt. Vi er vant til å kjøpe grønnsaker, kjøtt og fisk i supermarked og disse produktene er tilgjengelig til oss uavhengig av årstider og nordiske klimaforhold. Dessuten er det nokså vanlig å kjøpe ferdigmat som Grandiosa-pizza. Tatt i betraktning historiens lange forløp, er imidlertid overfloden av mat nokså ny. Den ble muliggjort gjennom teknologiske oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser, samt en politikk som fremmet global integrasjon.

På temaet «Mat og jordbruk i nyere tid» skal vi se på hvordan mat har blitt gjort tilgjengelig på 1800- og 1900-tallet. Vi skal se i hovedsak på Europa, men inkluderer verdensproduksjon og -handel i mat. Mat og landbruk er knyttet til et bredt spekter av historiske prosesser som industrialisering, urbanisering, nasjonsbygging, globalisering, kjønn og krig. Vi skal se på kontaktsonene mellom mat og disse aspekter ved historien. Matproduksjon, handel, foredling og forbruk inngår dessuten inn noe som kalles for transnasjonale prosesser. Dette fenomenet skal vi også se nærmere på.

Som eksempel på temaer vi går dypere inn, kan det nevnes industrialiseringstiden og her særlig forholdet mellom jordbruk, mat og befolkningsvekst. Denne sammenhengen stod sentralt for den politiske økonomen Thomas Malthus, som fram til i dag er kjent for teorien Malthusianisme. Et annet eksempel er sammenhengen mellom mat og nasjonsbygging. I Norge var en viktig nasjonsbygger Peter Christen Asbjørnsen, og han er mest kjent som eventyrsamler. Det som mange ikke vet, er at han var også opptatt av samfunnets økonomi, og ga til og med ut en kokebok. Et siste eksempel gjelder spørsmålet om hvordan mat og matproduksjon relateres til proteksjonisme på den ene og globalisering på den andre siden. Da skal vi blant annet se på de britiske kornlovene og dets motspiller, Anti-Corn Laws League.

Ansvarlig: Sarah Hamilton

Environmental history is the study of how humans have interacted with and thought about the natural world over time. This broad field encompasses not only environmental movements and conservation but also the histories of climate, agriculture, mining, fishing, energy, animal-human relations, and much more. I welcome inquiries from students interested in studying the environmental history of any time or place. I have broad expertise in global and transnational history, and particular experience working in the North American, Spanish, and Australian/Pacific contexts. I am currently accepting only students willing to write in English.

Ansvarlig: Arne Solli

Covid-19 og Koronaviruset har revitalisert forskingsdebattar om samanhengane mellom sjukdom, tiltak og mortalitet i fortida. Skilnader i mortalitet (dødlegheit) mellom ulike grupper; kjønn, alder, etnisitet, sjukdomshistorie (risikogrupper), by/land og sosiale grupper er velkjente tema innan historisk forsking. Dei ikkje-farmasøytiske tiltaka var først dei einaste midla i kampen mot koronaviruset og Covid-19: Sosial avstand, masker, handvask/hygiene, karantene, reiserestriksjonar og isolasjon var også tiltak mot epidemisk sjukdom før 1850.

Temaet tek til med ein grunnleggjande innføring i epidemiar og demografi frå pest i seinmellomalderen til kolera på 1800-talet. Den epidemiologiske transisjon frå slutten av 1800-talet dannar sluttpunktet for emnet. Mellom pest og kolera vil emnet ha eit globalt perspektiv på epidemiar, derfor utgjer malaria (Afrika) og gulfeber (Amerika), saman med barnekoppar og tyfus (tyfoidfeber) settet av epidemiske sjukdomar innafor emnets avgrensing.

Motalitetsnedgangen (frå ca. 1750) dannar emnets omdreiningspunkt, fordi her har forskarar frå ulike fag og fagtradisjonar møtt. Mortalitetsnedgangen er første fase i den demografiske overgangen, og frå kring 1750 levde fleire barn opp og levealderen auka. Fleire land i VestEuropa opplevde ein rask folkevekst utan tidlegare historiske parallellar. Årsakene til dette er mange og omdiskuterte, og lenge dominerte dei medisinske forklaringane. Den første vaksinen, bruken av kukoppar mot barnekoppar (Jenner 1796), var sett på som det første av ei rad medisinske framsteg. Forskingsdebattane etter ca. 1975 har vore eit oppgjer mot avgrensa medisinske forklaringar, og retta blikket mot andre forklaringar; mot svakare virulens («epidemisk klima»), mot betre ernæring, klimatiske endringar, mot hygiene og sanitære forhold, mot folkeopplysing (amming) og meir generelle statlege tiltak for å sikre befolkninga mot sjukdom og svolt.

Epidemiar ved sida av krig og svolt var ein av årsakene til demografiske kriser (ekstraordinær høg mortalitet). Nokre epidemiar råka alle, medan andre bestemte grupper i samfunnet. Konsekvensane av krisene var eit problem for den tidleg moderne staten, for krisene svekka økonomi, skatteevne og evna til militært forsvar. Verkemidla statane hadde til rådevelde var m.a. karantene og reiserestriksjonar, økonomiske hjelpetiltak og isolasjon. Førebyggande tiltak, kunnskapsutveksling, kommunikasjon på tvers av grenser og regionar og organisering på lokalt plan var naudsynt for å få dette til. Ansvaret for undersåttanes helse og framveksten av eit helsevesen dannar det siste hovudpunktet i emnet.

Ansvarlig: Anders Fylling

Dette temaet gir et overblikk over sentrale årsaker til, og konsekvenser av, det historiske fenomenet som omtales som den industrielle revolusjon. Studentene vil få kunnskap om sentrale debatter knyttet til årsaker til at den industrielle revolusjon startet i England. Vi skal også se på hvordan industrialisering tok form i andre land i Europa. Samtidig vil perspektiver på ikke-vestlige industrialiseringsprosesser nyansere kunnskapen om utviklingen i et globalt perspektiv.

Temaet vil gjøre deg kjent med noen sentrale konsekvenser av den industrielle revolusjon. Gjennom dype politiske, økonomiske, sosiale og materielle endringer, ble menneskers liv radikalt endret. Hvordan artet disse endringene seg? Hvilke positive og negative konsekvenser fikk det for samfunnet som helhet?

Temaet vil også undersøke noen konsekvenser industrialiseringen fikk for klimaet. Utnyttelse av naturressurser var sentral for mye av utviklingen vi skal undersøke. Samtidig fikk denne utnyttelsen uante konsekvenser, da den skapte en ny hverdag som formet samfunnet, menneskers liv og naturen.

Ansvarlig: Fynn Riepe

This theme is only open to students willing to write their bachelor essay in English.

The trajectory of the Near East, a region combining parts of modern Turkey, Syria, Lebanon, Jordan, Iraq, Israel, Palestine, Egypt and the Arabian Peninsula, shifted dramatically from the time Pompey’s forces arrived in Syria in the mid 60s of the first century BCE. From a region dominated by the Hellenistic successor states ever since Alexander conquered the east 300 years earlier, it came under the control of the Roman Empire and remained there for the next 600 years. From the Greek and Phoenician cities on the coastline to the nomadic tribes of the deserts, the arrival of the Romans ushered with them the longest standing period of political continuity and relative stability within the region. The Near East always has been a region of cultural encounter and clash and continued to be so under the influence of the Roman Empire. A melting pot of religions, empires, languages, and traditions made up the regions very diverse cultural fabric. At the same time the constant power struggle between the Roman Empire, first with the Parthians and later the Sassanids along the eastern limes to the contact between foreign rulers and local societies and groups sheds light on the main forces at work within the region. It’s history under Rome being characterized by processes of animosity, assimilation, and most of all reciprocity. These processes can be traced in almost all areas of life during that time and should be central to any narrative or material. Be those questions on a smaller scale dealing with singular individuals or local groups to the political dealings and interactions of the larger region on a more global level.

Examples for a geographic and chronological Framework for possible BA thesis could be:

Dissolvement of the Seleucid or Ptolemaic Empires

The Parthians and Rome

The Sassanian Wars in the 3rd century CE

Kingdoms and Kings in Between (Commagene/ Nabateans/ Herod the Great/ Beyond the Euphrates)

“Greek” Cities in the Near East (Tetrapolis, Dekapolis)

The Jewish-Roman Wars

The Rise and Fall of the Palmyrene Empire

Development of the “Desert” Cities (Petra, Palmyra, Hatra)

Combined with thematic question on subthemes like:

Material History & History of Architecture

Religious and Gender Identity

Military, political, or diplomatic History

Economic development and Trade

Urban Development and History

Literature:

Starting points for studies on the Roman Near East include:

F. Millar, The Roman Near East. 31 BC – AD 337 (Havard 1994)

K. Butcher, Roman Syria and the Near East (London 2003)

Ansvarlig: Annika Svendal Os

Ein finn antikkens arv overalt om ein berre leiter etter den, både i bybiletet, i TV-seriane vi ser på og i fortellingane vi fortel. Antikken er også ein sentral del av det vi alle lærer som del av vår offentlege skulegang, anten det er i form av visning av 300 eller Disney’s Herkules i klasserommet, lesing av Æsops fablar i norsktimen, om Pontius Pilatus i KRLE, Pythagoras teorem i matematikken eller noko så simpelt som fargelegging av greske gudar på SFO. Kanskje det var ei spesiell temaveke om Pompeii som inspirerte til vidare historiestudiar? 

I dette temaet skal vi sjå på korleis antikken har vorte brukt i ettertida, med fokus på korleis det inngår i skulen, både i notid og i fortid. Du vil her kunne grave deg ned i bruk av spel i undervisning, analysar av antikkbruk i lærebøker, gresk og latin som skulefag, bruk av antikke tekster i undervisning, mytologi og fablar, for å nemne noko av det som temaet opnar opp til studie av. 

Bruk av antikken er stadig i media, t.d. som referansar og metaforar, og har blitt brukt som legitimeringsgrunnlag for f.eks. høgreekstreme grupper, britisk imperialisme og misogyni. Antikk-kunnskapen som ein lærer frå tidleg alder kan verte brukt til så mangt, anten det er for underhaldning eller destruktive formål, og korleis vi forhalde oss til den kunnskapen er ofte uavhengig av antikkens realhistorie. Studiar av korleis vi bruker den kunnskapen, kva vi lærer og kva vi ilegg den, gjer at antikken er langt i frå utdatert, men evig relevant.  

Ansvarlig: Marcus Colla

This theme is only open to students willing to write their bachelor essay in English.

This course dives deep into the lost world of communism in Eastern Europe. The communist regimes that were established along Soviet lines throughout Eastern Europe after the Second World War have often been seen as illegitimate, resting solely on violence and repression. These are often imagined as cold and colourless societies, defined by material privation and the ubiquitous presence of shadowy secret police agents. Moreover, the history of the period has commonly been interpreted through a Cold War ideological framework that divides the post-1945 history of Europe neatly into communist and capitalist camps, reinforcing the assumption that Eastern European societies were in some senses all ‘the same’.

This course, however, adopts a different perspective. It explores the diversity of life in Eastern Europe after 1945, at the regional, national, and transnational levels. It looks at the variety of ways in which people engaged with the state and the ruling party, how they organized their lives at work, at home, and in their leisure time, and what it meant in practice to be a ‘socialist citizen’. We will also consider art, culture, and intellectual life, engaging with some of the most critical films and novels of the time and exploring some of the critical ideas produced by the period’s most innovative thinkers. And finally, we will consider how the immense authority of the communist party-state was perceived ‘from below’.

By addressing these broader themes, the course poses a number of critical questions about life in communist Eastern Europe: What did ‘everyday life’ under socialism look like? How helpful are terms like ‘resistance’ and ‘conformity’ in understanding how these societies were structured? And, ultimately, what role did ‘ordinary’ citizens play in bringing the whole system crashing own?

Ansvarlig: Ingvar B. Mæhle

Antikkens kvinnehistorie byr på en rekke utfordringer. Noen deler temaet med «mannshistorie», som mangel på kilder og et eliteperspektiv i de skriftlige kildene vi har. Men forfatterne var ikke bare fra eliten, skrev for eliten og om eliten. De var også stort sett menn, som sjelden var opptatt av hva som skjedde i kvinnenes sfære. Det krever en metodisk årvåkenhet å bruke disse kildene til å si noe om hvordan kvinnene virkelig hadde det, i motsetning til hvordan mennene mente de burde ha det.

Enkelte kvinnestemmer fra den greske antikken er blitt bevart, og vasemalerier, relieffer og andre arkeologiske funn tjener også som kilder til å gi et mer helhetlig bilde av kvinnenes historie. Vi kjenner til kvinner som har styrt sine stater som tyranner, dronninger eller vært anerkjente leger, tenkere og poeter.

På dette emnet skal vi både arbeide med et bredt utvalg av kilder til greske kvinners historie, og diskutere de metodologiske og teoretiske utfordringene med å bruke dette materialet. Studentene vil så velge sine selvstendige prosjekter basert på et utvalg av disse kildene. Vi tar utgangspunkt i to grunnleggende bøker:

- Blundell, S., 1995. Women in ancient Greece. Harvard University Press.
- Fant, M.B. and Lefkowitz, M.R., 2016. Women's life in Greece and Rome: A source book in translation. Bloomsbury Publishing.