Bacheloroppgåve i historie

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

Vår

Det vil vere mogleg å ta emnet også om hausten, men tilbodet vil då vere avgrensa når det gjeld tilgjengelege tema.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet skal gje studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva.

Instituttet tilbyr rettleiing innanfor eit rekkje tematiske felt, og både i eldre og nyare historie. Tilbodet vil variere frå år til år, avhengig av kva undervisningskrefter som er tilgjengelege. Instituttet gjev informasjon om kva tema som vert tilbodne i god tid før semesterstart.

Trykk her for informasjon om hvilke temaer som er gjeldende for dette semesteret.

Emnet er obligatorisk i ei spesialisering i historie.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har gode kunnskapar om og kjenne til historiografi og sentrale teoriar innan tematikken til bacheloroppgåva.

Ferdigheiter

Studenten

• viser sjølvstendig evne til å utvikle, avgrense og formulere fruktbare historiske problemstillingar innan temaet
• demonstrerer ferdigheiter i å kartlegge kva forskingslitteratur og eventuelt kjelder som er relevant for problemstillinga.
• demonstrerer ferdigheiter i å analysere forskingslitteratur/kjelder, posisjonere forskingslitteraturen historiografisk og evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i skriftleg arbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggande kompetanse i å utvikle og gjennomføre eit lengre sjølvstendig skriftleg arbeid
• har kompetanse i fagleg kommunikasjon ved å få og gi skriftlege tilbakemeldingar til medstudentar
• har sjølvstendig evne til å resonnere, syntetisere og dokumentere i faglege framstillingar

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Gode kunnskapar i engelsk er viktig.

Det er tilrådd at studenten har begge oversiktsemna, HIS101 og HIS102, og to fordjupingsemne på 100-nivå før ein skriv bacheloroppgåva.

Studiepoengsreduksjon

Emnet har fagleg overlapp med HIS250L (10 stp).

Krav til studierett

HIS250 har eit eige opptak med søknadsfrist i veke 2 for vårsemesteret og veke 33 for haustsemesteret. Hausten 2023 er søknadsfristen 18. august.

Rettleiarane, og følgjeleg også dei tematiske felta dei tilbyr rettleiing i, har avgrensa kapasitet. Alle som skal ta HIS250 må difor søkje om tema/rettleiar. Du søkjer via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønske om tema.

Om eit tema har fleire søkjarar enn plassar, vil vi prioritere følgjande søkjargrupper:

1. Studentar som tar spesialisering i historie, og som avsluttar graden inneverande semester.

2. Studentar som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emna HIS101 og HIS102.

Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innanfor kvar prioriteringsgruppe.

Nokre rettleiings-/tematilbod er felles for emnekodane HIS250 og HIM250. Studentar som tek spesialisering i Midtaustens historie vil bli prioriterte ved opptak til desse temaa.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga skjer gjennom individuell rettleiing og/eller grupperettleiing. Arbeidet krinsar kring bacheloroppgåva. Studentane har sjølve hovudansvaret for å definere dei nærare rammene for og innhaldet i oppgåva, her under å identifisere og nyttiggjere seg den relevante faglitteraturen og eventuelle kjelder. Rettleiaren er ei støtte i dette arbeidet.

Studentane skal kommentere tekstframlegg frå medstudentar. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og fristane for kommentarane. Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter retningslinene til instituttet.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Emnet har fire obligatoriske undervisningsaktivitetar:

1. Studenten har plikt til å møte (kontakte) rettleiar i god tid før innlevering av prosjektskissa, jf. punkt 2.

2. Prosjektskisse for bacheloroppgåve. Skissa skal innehalde presentasjon av temaet, førebels disposisjon og utgreiing om relevant litteratur. Prosjektskissa er basis for diskusjon mellom lærar og studentar.

3. Utkast til bacheloroppgåve som vil verta diskutert og kommentert av lærar og studentar.

4. Skriftlege kommentarar til andre studentar sine arbeid. Det blir lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar.

Studenten må få godkjent alle fire aktivitetar før ein får gå opp til eksamen. Alle obligatoriske undervisningsaktivitetar må vere godkjent i same semester.

Fristane for innlevering av undervisningsaktivitetane blir kunngjort i Mitt UiB ved starten av semesteret.

Vurderingsformer

• Bacheloroppgåve med justerande munnleg eksamen

Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 6000 ord.

Den munnlege prøva kan justere karakteren på bacheloroppgåva med maksimalt ein bokstavkarakter.

Hjelpemiddel til eksamen

-

Karakterskala

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Vurderingssemester

Vår og haust

Litteraturliste

HIS250 har ikkje eit definert pensum, men studentane skal som del av arbeidet med bacheloroppgåva gjere greie for kunnskapsstatus innanfor temaet oppgåva handsamar. Litteratur som er nytta i samband med oppgåva skal listast opp i bibliografien.

Emneevaluering

Emnet vert evaluert jamleg.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap

Administrativt ansvarleg

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.