Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Ansvarlig: Marijn Visscher

Etter at en ung makedonsk konge - Aleksander den Store – erobret både de uavhengige bystatene av Hellas og det enorme Perserriket (det akemenidiske riket), ble han, sammen med de gresk-makedonske generalene og hæren, plutselig hersker over en stor del av den kjente verden. Denne perioden, fra Alexander den Store og hans etterfølgere – antigonidene, selevkidene, og ptolemeerne – til Octavianus Augustus’ seier over dronning Kleopatra, kalles den hellenistiske perioden. I denne perioden ble den greske verden utvidet og kom i kontakt med noen av de største kongerikene og imperiene i antikkens Midøsten. Perioden er preget av mobilitet, kulturmøter og en spredning av greske byer fra Egypt til India.   

Undervisningen på emnet består av felles seminarer i starten av semesteret og deretter individuell veiledning. I samråd med veileder setter du opp en litteraturliste på om lag 1200 sider (HIS250) eller 800 sider (HIS250L), men alle leser 2 felles artikler som diskuteres på seminarene.  Som del av dette temaet kan du utformer ditt eget prosjekt, eller velge blant de følgende tema og utvikle din egen problemstilling: 

• Alexander den Store: mann og myte 

• Herskerideologi i etterfølger-riker 

• Imperialisme i den greske idéverdenen 

• Kulturmøter 

• Hellenistiske byer 

• Kontinuitet i den hellenistiske perioden (fra Perserriket til selevkidene; fra faraoene til ptolemeerne)  

• Hellenistisk Hellas – slutt på bystatens makt? 

• Hellenistiske dronninger 

Ansvarlig: Elena Kochetkova

The Cold War is a widely circulated historical term often used to describe the present-day situation in the world. However, how well do we know the historical Cold War? Students are invited to investigate episodes of the Cold War not merely in a chronological context, but as an epistemological framework essential for interpreting post-1945 history. This theme welcomes students who want to critically rethink the global Cold War and its regional economic, technological, cultural, social, and political dimensions in the East and West as well as beyond them. Uncovering versatile dimensions of the Cold War, students can trace unique biographies of various actors from institutions to individuals, from officials to civilians, from politicians to tourists. Topics might include, for example, space race; technological leadership; political tensions; technological and cultural modernity; economic rivalry; decolonization and aid to Africa; China and building the communist society; technology transfers and encounters of small actors cross the iron curtain (such as tourism and international exhibitions); and imagining the Other, etc. 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i temaet The Cold War Then and Now under emnekode HIS116. Studenter som er vurderingsmeldt til HIS250 med dette temaet og til HIS116, må sette opp en litteraturliste i HIS250 som ikke overlapper med HIS116. Det gjøres i samråd med faglærer. 

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes

Almost everyone enjoys travelling to Italy, home to about a third of the archaeological sites open to the public, and marvel at its masterpieces. Way fewer, though, enquire about the history of the Apennine peninsula from the Waning of the Middle Ages (Johan Huizinga, 1919/24) to the Birth of the Modern World (Christopher Bayly, 2004) these days. Yet it was precisely in Renaissance Italy—for the purposes of this course, understood as the period from around 1400 to the late eighteenth century—that many features of our world first emerged. 

To contemporaries and later scholars alike, the accomplishments of Renaissance Italy continue to speak to us, and the history, historiography, and enduring legacy of this era and civilisation are the themes explored in this course. This course, then, is designed for both newcomers and those who are already familiar with the time and place to a certain degree; this course will take place in English due to the vast amount of literature (sources and scholarly publications), but knowledge of any other relevant language (e.g., Italian, French, German, South-Slavic, Greek) is certainly helpful. 

The course will pursue the following three core objectives: 

• Provide an overview of the major events and developments with a focus on the Apennine peninsula and its place in European-Mediterranean history 

• Discussion of the main historiographic threads by taking into account the emergence of “modern” scholarship during the Italian Renaissance and the fascination of bourgeois intellectuals and later scholars with the era (e.g., Jacob Burckhardt; Fernand Braudel) 

• We will furthermore explore the enduring legacy of the civilisation of the Renaissance in Italy across various forms, media, and influences, ranging from architecture to opera to diplomacy and international relations 

In all these three core objectives, a mixture of primary sources (in English translation or the Latin/Italian originals, if desired) and secondary literature is used; we shall furthermore touch upon the commercial rivalry between the maritime republics (esp. Genoa, Venice) and their commercial-colonial enterprises that underwrote the later Atlantic ventures; as well as Europeans’ encounters with “the Other”, be they in the Levant or, later, in the “New World”. 

Upon fulfilling the required assignments (which include active participation in class), you will have gained an understanding of the subject (area), the various themes we explore, and the various historiographic concepts used to study these times and places. 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i temaet The Civilisation of Renaissance Italy under emnekode HIS113. Studenter som er vurderingsmeldt HIS250 med dette temaet og til HIS113, må sette opp en litteraturliste i HIS250 som ikke overlapper med HIS113. Det gjøres i samråd med faglærer. 

Ansvarlig: Marcus Colla

Historians have always been interested in time. After all, time is the historian’s stock in trade; it is the very substance of their subject. In 1943, the French historian Marc Bloch observed that time is the ‘very plasma in which events are immersed, and the field within which they become intelligible’. He argued that historians ought to distinguish between ‘time as a mere abstraction’ and ‘historical time’, between time as something measured by clocks and calendars and time as something experienced, qualitative, contingent and variable. Time, as Bloch saw it, was not simply something in which history took place – a neutral background against which events played out – but something that history actually produced. 

This course takes up Bloch’s challenge. It interrogates some of the innovative approaches to the history of time that historians of the modern world have developed. Indeed, the course is deliberately designed to be ‘timely’: in recent years, the history of time and temporality has become a flourishing area, even leading some historians to speak of a ‘temporal turn’ in the discipline. Drawing on some of the latest research in the field, the course will explore themes such as ‘The Politics of Time’, ‘Time, Physics, and Philosophy’, ‘Time and Revolution’, ‘Time and the Environment’, ‘Time and Gender’, ‘Time and Colonialism’, ‘Histories of the Future’ and ‘Nostalgia’.  

By exploring these topics, we will seek to answer a number of fundamental questions about the importance of time and temporality in Modern History. What is unique in how modern societies have expressed their relationships to the past and the future? How have experiences of time been shaped by transformations in technology, work, and politics? How has time been used as an instrument of control? How have intellectuals theorised and thought about time? How have scientific discoveries changed our ideas about time? And how can an understanding of time help us analyse some of the most pressing issues of our world today – climate change, geopolitical shifts, political polarisation, and digital culture? 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i temaet Time: A History. 1700-present under emnekode HIS115. Studenter som er vurderingsmeldt til HIS250 med dette temaet og til HIS115, må sette opp en litteraturliste i HIS250 som ikke overlapper med HIS115. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Kirsi Salonen og Ingrid Kibsgård

Den katolske kirken og den kristne religionen var allestedsnærværende i middelalderens Europa. På det lokale og praktiske plan var folk knyttet til sine lokale kristne fellesskap fra fødsel til død, og den kristne livssyklusen definerte rytmen i hverdagen. Sognekirkene og klostrene var de konkrete stedene hvor kristne kunne utøve sin religion: delta i den hellige messen, be, skrifte sine synder, tilbe Gud og dyrke helgener. På universelt nivå bandt den pavelige administrasjonen hele den vestlige kristenheten sammen, og kirkelovens (kanonisk rett) bestemmelser gjaldt likt, enten det var i Norge, Tyskland, Italia eller Portugal. Pavelige representanter besøkte alle hjørner av kristenheten, og kristne fra hele Europa oppsøkte den pavelige kurien på grunn av mange forskjellige saker. Religionen var også årsaken til mange kriger, kalt korstog, da kristendommen spredte seg til nye territorier eller forsvarte sine områder.   

I dette temaet kan du skrive bacheloroppgave om et hvilket som helst emne knyttet til middelalderens kirke eller religion. Du kan studere et av korstogene eller korsfarerne, fordype deg i en av middelalderens klosterordener eller undersøke spesifikke klostre, for eksempel i Norge. Andre muligheter er å utforske nordmenns forbindelser til den pavelige kurien, pavelige representanter i Skandinavia, kirkelovens bestemmelser om ekteskap mellom nære slektninger eller voldsforbrytelser begått av prester – eller mye mer. 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i temaet Kirke, religion og klosterliv i middelalderen under emnekode HIS114. Studenter som er vurderingsmeldt til HIS250 med dette temaet og til HIS114, må sette opp en litteraturliste i HIS250 som ikke overlapper med HIS114. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Heidi Kurvinen 

Kjønn er et grunnleggende trekk ved menneskelig og samfunnsmessig virksomhet. Dette emnet fokuserer på kjønnskategoriens betydning i historien fra 1800-tallet til vår egen tid. Kvinners og menns historie utforskes også i lys av andre sosiale kategorier, som klasse og etnisitet. Vi problematiserer dessuten selve kategorien «kjønn», og utforsker også kjønnsoverskridelser (og deres betydning) gjennom historien.

Det kjønnshistoriske perspektivet har vært en viktig side ved historiefaget siden 1970-tallet, og emnet vil derfor også legge stor vekt på fagfeltets egen historie, så vel som på de emner kvinne- og kjønnshistorikere har vært opptatt av. Kjønn utspiller seg både i det private hverdagslivet og på de store samfunnsarenaer. Arbeidsroller, makt og representasjon for kvinner og menn har variert gjennom historien. Hvordan har denne variasjonen blitt formet, vedlikeholdt eller forandret? Hvilke forbindelseslinjer kan vi se mellom det lille samfunnet; forholdene i familien, og det store samfunnet der offentlige beslutninger ble debattert, tatt og iverksatt? På hvilke måter har ideer og verdier om kjønn og seksualitet vært sammenflettet? Og ikke minst, hvordan har synet på disse forandringene og forholdene endret seg i kvinne- og kjønnshistorisk forskning?

Et sentralt temafelt er de kjønnspolitiske bevegelser i den vestlige verden, og spesielt den kjønnspolitiske aktivismen, der aktørene og deres idealer synliggjøres og diskuteres. Her fokuseres det særlig på tre epoker: revolusjonstiden på slutten av 1700-tallet og følgene av denne på 1800-tallet, den liberale emansipasjonsbevegelsen i tiårene rundt 1900, og den moderne kvinnebevegelsen fra omkring 1970. Kjønnspolitiske bevegelser har i stor grad vært forstått som feministiske bevegelser, og disse vil ha en stor, men ikke enerådende, plass i studiet. Også organisasjoner som har fremmet mer tradisjonelle kjønnsverdier eller har tatt avstand fra feminismen, er av interesse for emnet. Dessuten tar emnet hensyn til at de feministiske bevegelsene var ikke bare kvinnebevegelser. Menn var til stede i debatter og kamper som støttende, supplerende eller opponerende parter. Sentrale tema i de kjønnspolitiske bevegelsene har vært kamp for like rettigheter for menn og kvinner på felt som politikk og medborgerskap, økonomi og arbeidsliv, seksualitet, reproduksjon og familielive, samt i kulturlivet.

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i temaet Kvinne- og kjønnshistorie under emnekode HIS108. Studenter som er vurderingsmeldt til HIS250 med dette temaet og til HIS108 må sette opp en litteraturliste i HIS250 som ikke overlapper med HIS108. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Sarah Hamilton

Studenter på dette temaet oppfordres til å skrive oppgaven på engelsk, men kan også skrive på norsk. Veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk. 

Human interactions with and ideas about the natural world: environmentalism, water, resource use, human-animal relationships, energy, climate, water, agriculture, pollution, outdoor recreation, and more. 

Environmental history is the study of how humans have interacted with their environment over time. This is a very broad field and encompasses not only environmental movements and conservation but also histories of the natural sciences; agriculture, mining, fishing, and other extractive industries; relationships between people, animals, plants, and elements; climate and  water; and much more. Many environmental historians are interested in exploring the direct impacts and policy implications of historical knowledge on the modern world. I welcome students with an interest in any aspect of the natural world, and particularly those who wish to study international themes.