Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Ansvarlig: Yngve Flo

Eg rettleiar gjerne oppgåver innanfor norsk politikk frå dei siste 200 år. Oppgåva di kan handle om politiske institusjonar (som parti, kommunar, valsystemet e.l.), eller om politiske saksfelt/politiske prosessar som du er oppteken av. Ta gjerne kontakt på e-post yngve.flo@uib.no om du vil forhøyre deg om kva som er mogleg. 

Ansvarlig: Heidi Kurvinen

Kjønn er et grunnleggende trekk ved menneskelig og samfunnsmessig virksomhet. Dette emnet fokuserer på kjønnskategoriens betydning i historien fra 1800-tallet til vår egen tid. Kvinners og menns historie utforskes også i lys av andre sosiale kategorier, som klasse og etnisitet. Vi problematiserer dessuten selve kategorien «kjønn», og utforsker også kjønnsoverskridelser (og deres betydning) gjennom historien.

Det kjønnshistoriske perspektivet har vært en viktig side ved historiefaget siden 1970-tallet, og emnet vil derfor også legge stor vekt på fagfeltets egen historie, så vel som på de emner kvinne- og kjønnshistorikere har vært opptatt av. Kjønn utspiller seg både i det private hverdagslivet og på de store samfunnsarenaer. Arbeidsroller, makt og representasjon for kvinner og menn har variert gjennom historien. Hvordan har denne variasjonen blitt formet, vedlikeholdt eller forandret? Hvilke forbindelseslinjer kan vi se mellom det lille samfunnet; forholdene i familien, og det store samfunnet der offentlige beslutninger ble debattert, tatt og iverksatt? På hvilke måter har ideer og verdier om kjønn og seksualitet vært sammenflettet? Og ikke minst, hvordan har synet på disse forandringene og forholdene endret seg i kvinne- og kjønnshistorisk forskning?

Et sentralt temafelt er de kjønnspolitiske bevegelser i den vestlige verden, og spesielt den kjønnspolitiske aktivismen, der aktørene og deres idealer synliggjøres og diskuteres. Her fokuseres det særlig på tre epoker: revolusjonstiden på slutten av 1700-tallet og følgene av denne på 1800-tallet, den liberale emansipasjonsbevegelsen i tiårene rundt 1900, og den moderne kvinnebevegelsen fra omkring 1970. Kjønnspolitiske bevegelser har i stor grad vært forstått som feministiske bevegelser, og disse vil ha en stor, men ikke enerådende, plass i studiet. Også organisasjoner som har fremmet mer tradisjonelle kjønnsverdier eller har tatt avstand fra feminismen, er av interesse for emnet. Dessuten tar emnet hensyn til at de feministiske bevegelsene var ikke bare kvinnebevegelser. Menn var til stede i debatter og kamper som støttende, supplerende eller opponerende parter. Sentrale tema i de kjønnspolitiske bevegelsene har vært kamp for like rettigheter for menn og kvinner på felt som politikk og medborgerskap, økonomi og arbeidsliv, seksualitet, reproduksjon og familielive, samt i kulturlivet.

Ansvarlig: Marcus Colla

Studenter på dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk. 

Historians have always been interested in time. After all, time is the historian’s stock in trade; it is the very substance of their subject. In 1943, the French historian Marc Bloch observed that time is the ‘very plasma in which events are immersed, and the field within which they become intelligible’. He argued that historians ought to distinguish between ‘time as a mere abstraction’ and ‘historical time’, between time as something measured by clocks and calendars and time as something experienced, qualitative, contingent and variable. Time, as Bloch saw it, was not simply something in which history took place, but something that history produced. 

This course takes up Bloch’s challenge. It interrogates some of the innovative approaches to the history of time that historians of the modern world have developed. Indeed, the course is deliberately designed to be ‘timely’: in recent years, the history of time and temporality has become a flourishing area, even leading some historians to speak of a ‘temporal turn’ in the discipline. Drawing on some of the latest research in the field, the course will explore themes such as ‘The Politics of Time’, ‘Time, Physics, and Philosophy’, ‘Revolutionary Time’, ‘Time and the Environment’, ‘Time and Gender’, ‘Time and the Environment’, ‘Histories of the Future’ and ‘Nostalgia’. In so doing, we will pose a number of fundamental questions about the importance of time and temporality in the history of Modern History. How have modern societies articulated their relationships to the past and the future? How have experiences of time been shaped by changes in technology, work and politics? How has time been used as an instrument of control? How have intellectuals theorised and thought about time? 

Furthermore, the course also addresses some bigger questions about contemporary historiography. How might the study of time be productively linked up to fields such as Postcolonial History, Global History, the History of Emotions, the History of Space, ‘deep time’ and the Anthropocene? Does an understanding of the history of time demand an interdisciplinary perspective? And is the history of ‘time’, for all that, really new? 

Ansvarlig: Svein Atle Skålevåg

I det moderne samfunn har medisinsk kunnskap blitt stadig viktigere for hvordan folk i vår kultur forstår sine liv og også av hvordan samfunnet blir styrt. Samtidig finner vi store variasjoner over tid av hva som regnes som medisinsk kunnskap. Ved inngangen til 1800-tallet var den såkalte «humoralpatologien» en viktig ramme for medisinsk kunnskap. Utover 1800-tallet fant det sted en storstilt utbygging av nye sykehus (både for kroppslige og psykiske lidelser) som ble ramme for nye forståelser av sykdom og helse. Og fra andre halvdel av 1800-tallet ble laboratoriet et viktig åsted for omforming av den medisinske kunnskapen. Men den medisinske kunnskapen var ikke bare relevant for forståelsen av ulike sykdommer – fra andre halvdel av 1800-tallet ble den også sentral for forståelsen av for eksempel forbrytelser, av seksualitet og reproduksjon. Endringene i den medisinske kunnskapen fikk med det konsekvenser for organisering av innbyggernes liv og etter hvert for organisering av velferdsstaten.  

I dette tema inviterer vi til å skrive BA-oppgaver som utforsker forandringer i medisinsk kunnskap om sykdom, helse, kropp og sinn og de ulike konsekvensene disse forandringene har hatt. Oppgaver kan for eksempel handle om kunnskap om spesifikke sykdommer, eller om ulike forståelser av smitte og arv, om medisinens makt eller om forståelser av forholdet mellom kropp og sinn. De kan handle om endringer i medisinsk kunnskap eller om endringer forårsaket av medisinsk kunnskap. 

Ansvarlig: Elena Kochetkova

Studenter på dette temaet kan velge om de vil skrive oppgaven på norsk eller engelsk. 

The Cold War is a widely circulated historical term often used to describe the present-day situation in the world. However, how well do we know the historical Cold War? Students are invited to investigate episodes of the Cold War not merely in a chronological context, but as an epistemological framework essential for interpreting post-1945 history. This theme welcomes students who want to critically rethink the global Cold War and its regional economic, technological, cultural, social, and political dimensions in the East and West as well as beyond them. Uncovering versatile dimensions of the Cold War, students can trace unique biographies of various actors from institutions to individuals, from officials to civilians, from politicians to tourists. Topics might include, for example, space race; technological leadership; political tensions; technological and cultural modernity; economic rivalry; decolonization and aid to Africa; China and building the communist society; technology transfers and encounters of small actors cross the iron curtain (such as tourism and international exhibitions); and imagining the Other, etc. 

Ansvarlig: Kirsi Salonen og Ingrid Kibsgård

Den katolske kirken og den kristne religionen var allestedsnærværende i middelalderens Europa. På det lokale og praktiske plan var folk knyttet til sine lokale kristne fellesskap fra fødsel til død, og den kristne livssyklusen definerte rytmen i hverdagen. Sognekirkene og klostrene var de konkrete stedene hvor kristne kunne utøve sin religion: delta i den hellige messen, be, skrifte sine synder, tilbe Gud og dyrke helgener. På universelt nivå bandt den pavelige administrasjonen hele den vestlige kristenheten sammen, og kirkelovens (kanonisk rett) bestemmelser gjaldt likt, enten det var i Norge, Tyskland, Italia eller Portugal. Pavelige representanter besøkte alle hjørner av kristenheten, og kristne fra hele Europa oppsøkte den pavelige kurien på grunn av mange forskjellige saker. Religionen var også årsaken til mange kriger, kalt korstog, da kristendommen spredte seg til nye territorier eller forsvarte sine områder.  

I dette temaet kan du skrive bacheloroppgave om et hvilket som helst emne knyttet til middelalderens kirke eller religion. Du kan studere et av korstogene eller korsfarerne, fordype deg i en av middelalderens klosterordener eller undersøke spesifikke klostre, for eksempel i Norge. Andre muligheter er å utforske nordmenns forbindelser til den pavelige kurien, pavelige representanter i Skandinavia, kirkelovens bestemmelser om ekteskap mellom nære slektninger eller voldsforbrytelser begått av prester – eller mye mer.  

Ansvarlig: Sarah Hamilton 

Studenter på dette temaet oppfordres til å skrive oppgaven på engelsk, men kan også skrive på norsk. Veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk. 

Human interactions with and ideas about the natural world: environmentalism, water, resource use, human-animal relationships, energy, climate, water, agriculture, pollution, outdoor recreation, and more. 

Environmental history is the study of how humans have interacted with their environment over time. This is a very broad field and encompasses not only environmental movements and conservation but also histories of the natural sciences; agriculture, mining, fishing, and other extractive industries; relationships between people, animals, plants, and elements; climate and  water; and much more. Many environmental historians are interested in exploring the direct impacts and policy implications of historical knowledge on the modern world. I welcome students with an interest in any aspect of the natural world, and particularly those who wish to study international themes. 

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes

Jeg forsker på europeisk historie i tidlig moderne tid (ca. 1450-1750) og på bruken av historiske kilder og narrativer etter revolusjonsperioden (1780-1815). Dette omfatter europeisk utvidelse i Amerika, Asia og Afrika, reformasjonene, trettiårskrigen og 1700-tallets fenomener som opplysningstiden og de transatlantiske revolusjonene. 

For meg er historie, kultur og (historisk) minne uatskillelige. Det betyr at «historie» formidles hver dag – i bøker, på museer, i TV-programmer, filmer og på mange andre arenaer. 

I det siste har jeg vært spesielt opptatt av spørsmål knyttet til visuell kultur, oppfatninger av tid og rom og historiske forståelser, det vil si hvordan ulike europeiske nasjoner og samfunn har forstått forholdet mellom fortiden og nåtiden, og hvordan disse forståelsene har utviklet og endret seg gjennom årtier og århundrer. 

Jeg veileder gjerne dersom du ønsker å utvikle et prosjekt som tar for seg bruken av historie, kilde- eller historiografikritikk eller «nasjonalkultur» gjennom tidene i tidlig moderne europeisk historie. 

Ansvarlig: Marijn Visscher

Begynnelsen av den hellenistiske tidsalder endret samspillet mellom de greske bystatene og kulturene i det Midøsten og Egypt. Etter Alexander den stores død, lå de erobrede landene åpne for alle som kunne mønstre hærene for å kontrollere dem og vise seg som en verdig etterfølger. Noen av utfordrerne, som Selevkos I Nikator, Ptolemaios I Soter, og Antigonos II lyktes i å skape dynastier som varte i flere århundrer. 

Disse dynastiene prøvde å lage sammenhengende og (mer eller mindre) stabile imperier på fra de geografisk og kulturelt spredte restene av Alexanders visjon. Hæren var av sentral betydning, men diplomatiet spilte også en vesentlig rolle: Byene, vasallrikene og naboene til de imperiene måtte alle forholde seg til de nye dynastiene. Kongelig tilstedeværelse og propaganda ble viktige verktøy for å binde sammen fremmede land under et nytt hegemoni avledet fra greske erobringer. Samtidig var den politiske scenen i det østlige Middelhavet fylt med et komplekst nettverk av bystater, satrapier og «klientriker», som de selevkidiske kongene måtte forholde seg til gjennom dynastisk politikk, diplomati og krig.  Og like viktig som kongelig identitet var for de hellenistiske imperiene, vil vi også se på de strukturelle endringene og kontinuitetene i imperiets institusjoner, og bystatens posisjon og relasjon med kongene. 

Ideen om hellenisme, slik den dukket opp under og etter perioden som bærer navnet, innebærer både gresk erobring, lokal motstand, nye allianser og ulike prosesser for akkulturasjon. Ved å utvikle en bedre forståelse av perioden, vil dette tema styrke studentens kunnskap og forståelse av et sentralt overgangspunkt i verdenshistorien. 

Ansvarlig: Magnus Knutsen 

Få aspekter ved antikkens kultur kan sies å være mer karakteristiske enn polis, det greske begrepet for bystaten, som i vid forstand omfattet både bysamfunnet, dets innbyggere og institusjoner. Under dette noe svevende begrepet lå det en mer konkret todeling mellom det grekerne kalte astu (bykjernen) og chora (landsbygden), som oftest adskilt av byens murer. Historiografisk har astu fått mest oppmerksomhet, både i antikken og i moderne forskning, ettersom disse stedene gjerne utgjorde bakteppet for monumentale byggverk og historiske hendelser. Landsbygden har derimot forblitt mer ukjent, først og fremst fordi kildene sjelden omtaler aktiviteter her – antakelig fordi de ble oppfattet som hverdagslige og lite bemerkelsesverdige. 

Likevel vet vi en del, ikke bare om livet på landsbygda i en gresk polis, men også om samspillet mellom by og land, som utgjorde en grunnleggende ramme for mange menneskers liv. I dette temaet skal vi rette søkelyset mot disse livene og undersøke hvilke betingelser det urbane og det rurale satte for antikkens mennesker. 

I tråd med dette kan du skrive bacheloroppgave om et bredt spekter av emner knyttet til by, land og jordbruk i antikkens Hellas. Kronologisk avgrenses temaet til perioden fra klassisk tid til tidlig romersk tid (ca. 500 fvt.–100 evt.). Temaet åpner for tverrfaglige perspektiver som knytter historiske kilder til økonomi, arkeologi og økologi, og setter dette inn i relevante historiefaglige debatter. Mulige problemstillinger kan omhandle ødeleggelse og grunnleggelsesnarrativer, produksjon og handel, eller politiske spenninger knyttet til eierskap og kontroll over by og land. 

Ansvarlig: Elena Kochetkova og Marcus Colla 

Studenter på dette temaet kan velge om de vil skrive på norsk eller engelsk. 

The content of this HIS250 topic is the same as for EUR103. Students interested in writing a bachelor thesis on a topic related to "Europe after 1945" should therefore consult the course description for EUR103.   

In EUR103 we take a broad economic perspective on Europe's fragmented past. Students learn that there is no one continuous narrative that does justice to the continent's past, as Europeans did not experience and shape a linear, straightforward development. A broad economic perspective serves as a tool for tracing this without neglecting other aspects of society.  

HIS250 students are thus welcome to focus on economic aspects of the last 80 years. This may include periods of prosperity, such as the 1950s-1970s, as well as periods of crisis, such as the oil crisis. This can relate to Norwegian developments, such as its relation to the European integration process, or it can relate to other countries, such as developments in Poland or the Soviet Union. The topic you choose for your essay may also relate to aspects of the Cold War, such as the Hungarian uprising or the fall of the Berlin Wall. Finally, topics about the intersection of music and culture are also possible.  

Ansvarlig: Inez Sigvardson

Studenter på dette temaet kan velge om de vil skrive oppgaven på norsk eller engelsk. 

The 19th and 20th century is a period of industrialization where society experiences radical changes; many centered around the utilization of nature. In this theme for the bachelor essay, you can write about a broad range of subjects connected to the relationship between humans and nature in modern history. Students could for example explore discourses or debates around the use of pesticides in agriculture, drainage of wetlands, or the building of hydroelectric power plants and analyze how ideas of nature as a resource are represented in these debates. Students can also choose to investigate how these ideas were used in relation to farming, agriculture, and forestry and the discussions around increased efficiency, profitability and industrialization of these industries. Alternatively, students could examine movements that opposed industrialism and argued for alternative ways of relating to nature.