Hjem
Forskning
Trond Mohn Stiftelse 15 år

Charalampos Tzoulis

– Til tross for to århundrer med forskning forblir årsaken til Parkinsons sykdom ukjent. Ved å forstå hvordan gener og miljø påvirker sykdomsutviklingen, avdekker våre analyser biologiske mekanismer, som kan utnyttes i nye behandlinger.

Hovedinnhold

Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi og nevrodegenerasjon ved Klinisk institutt 1. Han mottar TMS Starting Grant fra 2017 til 2021 for forskningsprosjektet Using Multidimensional Integration of Biological Systems to Unravel the Pathogenesis of Parkinson’s Disease.

Hva går prosjektet ut på?

– Til tross for to århundrer med forskning forblir årsaken til Parkinsons sykdom ukjent. Dermed er vi ikke i stand til å utvikle behandlinger som kan bremse sykdomsutviklingen, og pasienter går mot en fremtid med progressiv funksjonstap. For å behandle Parkinsons sykdom er vi nødt til å belyse de underliggende molekylære mekanismene og utvikle behandlinger som er tilpasset den biologiske profilen til den enkelte pasienten.

– For å oppnå dette, kartlegger og digitaliserer vi det molekylære fingeravtrykket til Parkinsons sykdom og integrerer dette med detaljert klinisk informasjon fra våre pasienter. Ved å forstå hvordan gener og miljø påvirker sykdomsutviklingen, avdekker våre analyser biologiske mekanismer, som kan utnyttes i nye behandlinger. Videre bruker vi kunstig intelligens for å dele opp Parkinsons sykdom i biologiske subtyper og utvikle skreddersydde, persontilpassede behandlinger, som kan testes i kliniske utprøvingsstudier (i.e. clinical trials).

Fortell kort om resultatene fra prosjektet og hvordan prosjektet har hatt betydning for fagfeltet og/eller for samfunnet.

– Vår forskning har avdekket nye mekanismer som ligger bak Parkinsons sykdom. Vi har blant annet funnet at det forekommer betydelige endringer i mitokondriene, cellenes kraftstasjoner, og at dette er assosiert med utbredte epigenetiske endringer som påvirker genuttrykksmønsteret i hjernen. Videre ser vi at medikamenter som støtter mitokondrienes funksjon ser ut til å være assosiert med mindre forekomst av Parkinsons sykdom i befolkningen. Våre funn har trigget utprøvingsstudier av nye eksperimentelle behandlinger i Parkinsons sykdom, som har som mål å forebygge og/eller bremse sykdomsutviklingen.

– Utvikling av slike behandlinger vil være av betydelig nytte for samfunnet, da Parkinsons sykdom er en av de viktigste årsakene til uførhet og dødelighet og utgjør en betydelig sosioøkonomisk byrde globalt.

Hvilken betydning hadde stipendet for din videre karriere?

– TMS-stipendet har vært en unik katalysator for min karriere og for forskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus. TMS-stipendet gjorde det mulig å starte og utføre et ambisiøst forskningsprosjekt samt å utvide min forskningsgruppe (Neuromics.com) og rekruttere internasjonale eksperter, som bidrar med nødvendig ekspertise i kampen mot Parkinsons sykdom og nevrodegenerasjon.  

– Videre spilte TMS-stipendet en nøkkelrolle for at jeg i 2019 ble utnevnt til full professor ved Universitetet i Bergen. Stipendet la fundamentet for videre vekst i mine prosjekter og forskningsmiljø. I løpet av prosjektsperioden har vi rekruttert et sterkt internasjonalt samarbeidsnettverk og bygget et fremragende klinisk og akademisk miljø for forskning innenfor hjernealdring og nevrodegenerasjon ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

– Jeg har siden mottatt betydelig tilleggsfinansiering for min forskning fra flere andre kilder, inkludert Helse Vest og Norges Forskningsråd. Resultater fra TMS-prosjektet spilte også en katalytisk rolle for tildelingen av Norges første Forskningssenter for Klinisk Behandling (Neuro-SysMed Senteret) til vårt miljø i Bergen. Jeg er visedirektør av senteret og leder for nevrodegenerasjon.